Verden

Trump i tet når startskuddet går for USAs presidentvalg

Valgmøtene i Iowa er det første steget i presidentvalget i USA, der Trump leder an til å bli republikanernes kandidat. Få delegater står på spill, men en seier der kan ha symbolsk verdi og kan gi sårt tiltrengt momentum.

Republikanske velgere i Iowa skal mandag stemme over hvem de foretrekker som partiets presidentkandidat, og basert på det skal de 40 delegatene i delstaten fordeles.

Til forskjell fra i andre delstater, der nominasjonsprosessen skjer ved mer typisk stemmegivning, er det i Iowa en rekke møter rundt om i delstaten der velgerne møter fysisk og gir uttrykk for hvem de ønsker seg som presidentkandidat.

De to partiene har historisk hatt praksisen til felles, men etter at Demokratenes Iowa-møter utartet til kaos i 2020, skal de denne gang gjøre selve avstemningen via en postordning som er åpen mellom 12. januar og 5. mars.

Bakgrunn: Valgåret 2024: – Et av de viktigste valgene i amerikansk historie

Medvind og motvind

Av delegatene som blir utdelt på landsbasis, kommer kun en forsvinnende liten andel av dem fra Iowa. En kandidat som gjør det dårlig der, har derfor i teorien flust av muligheter til å hente seg inn igjen senere.

Men fordi Iowa er først ut av delstatene, gir utfallet av valgmøtene et stort oppsving for kandidatene som gjør det godt. Samtidig kan et nederlag der for en kandidat som allerede ligger dårlig an på målingene, i praksis gjøre slutt på kandidaturet.

I tillegg kan velgere i andre delstater, med rette eller ei, få inntrykk av at kandidatene kan ligge bedre an til å vinne valget. Dermed kan de få momentumet inn i senere nominasjonsvalg.

Iowa vies derfor ofte mye oppmerksomhet, og mange kandidater flokker tradisjonelt dit for å være med på mindre velgermøter.

President Joe Biden stiller så å si uten motkandidater i eget parti, og det demokratiske nominasjonsvalget anses derfor som en formalitet. Offisielt utpekes presidentkandidatene på de to partienes landsmøter, først Republikanerne 15.–18. juli og deretter Demokratene 19.–22. august.

Trump i front

I den republikanske nominasjonskampen er det tidligere FN-ambassadør Nikki Haley og Florida-guvernør Ron DeSantis som gjenstår som utfordrere til Trump.

Trump står midt oppi flere rettssaker og er forsøkt utestengt fra nominasjonsvalget i Colorado og Maine av høyesterett i de to delstatene. Colorado-saken skal behandles i USAs høyesterett i februar.

Rettssakene synes ikke å svekke Trumps oppslutning blant egne velgere.

På statistikknettstedet FiveThirtyEights sammenstilling av målinger for nominasjonsvalget har Trump 61,3 prosents oppslutning, DeSantis 12,4 prosent og Haley 11,4 prosent.

For særlig DeSantis anses det som nødvendig med et godt resultat i Iowa for å henge med videre.

Ingen kandidater har satset hardere på delstaten; guvernøren har besøkt alle Iowas 99 fylker og sikret seg støtte fra delstatens guvernør, skriver Reuters.

Neste delstat i partiets nominasjonsvalg er New Hampshire, der Trump og Haley leder over ham på målingene.

Tidligere FN-ambassadør og presidentkandidat Nikki Haley møter republikanske velgere på Mickey's Irish Pub i Waukee i Iowa. Foto: Carolyn Kaster / AP / NTB

Kampen om vippestatene

Selve presidentvalget avholdes hver gang på den første tirsdagen etter den første mandagen i november. I år er det 5. november.

Da er det i alt 538 valgmannsstemmer å kjempe om, og det magiske tallet for å bli utpekt til vinner er 270.

Alle valgmenn i hver enkelt delstat går til kandidaten som får flest stemmer i den. Valghistorikken gjør at de fleste delstatene enten regnes som trygt demokratiske eller trygt republikanske.

Den republikanske kandidaten kan trolig regne med de 40 valgmennene fra tradisjonelt «røde» Texas, mens den demokratiske kan føle seg trygg på et flertall i solid demokratiske New York, som gir 28 valgmenn.

Dermed er det de såkalte vippestatene det knyttes mest spenning til – i år Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin. I 2020 gikk alle disse til Biden, mens Trump tok alle utenom Nevada i 2016.

Kan trekke ut

Presidentvalgets vinner utropes ikke offisielt før alle delstatene har sertifisert valgresultatene sine, men typisk slår nyhetsorganisasjonene fast hvem som blir vinneren på valgnatta basert på egen opptelling av de innmeldte resultatene i de ulike valgdistriktene.

De peker ut en vinner i hver delstat og til sist av hele valget når en av kandidatene har sikret seg en vei til å få 270 valgmenn.

Det varierer sterkt hvor lang tid dette tar.

Da Ronald Reagan vant 44 av 50 delstater og fikk hele 489 valgmenn i 1980, ble han utropt som vinner relativt tidlig samme kveld, mens valget mellom George Bush og Al Gore i 2000 først ble avgjort etter flere uker da høyesterett stanset omtelling og ga Bush seieren.

Når alle stemmene er telt opp og en vinner utpekt, er det neste på agendaen innsettelsesseremonien. Den er planlagt 25. januar neste år.

---

Fakta om nominasjonsprosessen i USA

Nominasjonsprosessen forut for presidentvalget i USA stater med republikanernes valgmøter i Iowa 15. januar.

  • Presidentvalget i USA finner sted i november.
  • Demokratenes og republikanernes presidentkandidater blir valgt på valgmøter og nominasjonsvalg i USAs delstater.
  • Den som vinner flest representanter, blir valgt til kandidat på partienes landsmøter til sommeren.
  • Republikanernes landsmøte er i juli, mens demokratene har sitt landsmøte i august.
  • Lille Iowa i Midtvesten starter tradisjonelt ballet med valgmøter 15. januar. Da møtes delstatens republikanske velgere i gymsaler, brannstasjoner og private hjem for å utpeke statens kandidat, ofte ved håndsopprekning.
  • Demokratene har i år bestemt at deres valgmøter i Iowa skal skje senere i prosessen fordi statens folkesammensetning er lite representativ for partiets velgere. De fleste innbyggerne er hvite, og det er ingen storbyer i staten.
  • De skyver derfor South Carolina fram til tidligere i prosessen, 3. februar. I South Carolina er det et stort afroamerikansk mindretall og flere byer.
  • Det første primærvalget for begge partiene etter Iowa er i New Hampshire 23. januar.
  • Deretter går det slag i slag, som regel på tirsdag, til alle statene har gjort sine valg i juni. Et stort antall delstater har nominasjonsvalg og valgmøter samtidig på den såkalte supertirsdagen i begynnelsen av mars.
  • Et normalt nominasjonsvalg arrangeres av det offentlige som et vanlig valg.
  • Når man registrerer seg som velger i USA, kan man registrere seg som demokrat, republikaner eller uavhengig.
  • Dermed kan man delta i nominasjonsvalget i de fleste statene i det partiet som man er registrert som velger hos. I noen stater kan man selv velge hvilket partis nominasjonsvalg man vil delta i, og i enkelte stater kan alle delta.

---

---

Fakta om datoene for USAs nominasjonsvalg

  • 15. januar: Valgmøter for republikanerne i Iowa
  • 23. januar: Nominasjonsvalg for begge partier i New Hampshire
  • 3. februar: Nominasjonsvalg for demokratene i South Carolina
  • 6. februar: Nominasjonsvalg for demokratene i Nevada
  • 8. februar: Valgmøter for republikanerne i Nevada og Jomfruøyene
  • 24. februar: Nominasjonsvalg for republikanerne i South Carolina
  • 27. februar: Nominasjonsvalg for begge partier i Michigan
  • 2. mars: Valgmøter for republikanerne i Idaho og Missouri
  • 3. mars: Nominasjonsvalg for republikanerne i Washington D.C.
  • 4. mars: Valgmøter for republikanerne i North Dakota
  • 5. mars: Supertirsdag: Nominasjonsvalg og valgmøter for begge partier for 17 delstater, blant dem California, Colorado, Massachusetts, Minnesota, North Carolina og Texas. Også valgmøter for demokratene i Iowa.
  • 12. mars: Nominasjonsvalg og valgmøter for begge partier blant annet i Georgia og Washington
  • 19. mars: Nominasjonsvalg for begge partier i blant annet Arizona, Florida, Illinois og Ohio
  • 23. mars: Nominasjonsvalg for begge partier i Louisiana og for demokratene i Missouri
  • 2. april: Nominasjonsvalg for begge partier i blant annet New York og Wisconsin
  • 6. april: Nominasjonsvalg for demokratene i Alaska, Hawaii og North Dakota
  • 13. og 20. april: Valgmøter i Wyoming
  • 21. og 28. april: Nominasjonsvalg i Puerto Rico
  • 23. april: Nominasjonsvalg for begge partier i Pennsylvania
  • 7. mai: Nominasjonsvalg for begge partier i Indiana
  • 14. mai: Nominasjonsvalg for begge partier blant annet i Maryland
  • 21. mai: Nominasjonsvalg for begge partier i Kentucky og Oregon
  • 25. mai: Valgmøter for demokratene i Idaho
  • 4. juni: Nominasjonsvalg for begge partier i Montana og New Jersey og for demokratene i Washington D.C.
  • 15.-18- juli: Republikanernes landsmøte i Milwaukee i Wisconsin
  • 19.-22- august: Demokratenes landsmøte i Chicago

---

Mer fra Dagsavisen