– Man trenger to tredels flertall i Senatet for å dømme presidenten, og det er helt utenkelig at en stor gruppe av senatorene på Demokratenes side skulle stemme for det. Da må det komme fram noe helt spesielt, poengterer Lahlum til Dagsavisen.
Han er historiker, TV-profil og forfatter. Lahlum har blant annet har gitt ut bøkene «Trump, Biden og slaget om USA» og «Presidentene».
Natt til torsdag norsk tid gikk flertallet i Representantenes hus inn for riksrettssak mot USAs president Joe Biden. I en uvanlig direkte uttalelse kalte Biden det et «grunnløst politisk stunt».
Avstemningen fulgte partilinjene i Representantenes hus, der republikanerne har flertall. 221 representanter stemte for, mens 212 stemte mot.
Men i Senatet vil ikke Republikanerne vinne fram, mener Lahlum.
– Joe Biden vil aldri bli dømt i riksrettssaken. Ikke under noen omstendigheter, spår historikeren.
– Og jeg er litt usikker på om prosessen mot Biden vil endre så mye i valgkampen. Men det blir en stadig påminnelse om at han har en sønn som har problemer med loven og rettsvesenet.
Hunter Biden: – Ingen bevis
Mike Johnson, lederen for Representantenes hus, kommenterte sammen med den republikanske ledelsen riksrettsavgjørelsen etter at avstemningen var over.
– Vi tar ikke lett på dette ansvaret og vil ikke forhåndsdømme. Men bevismaterialet er umulig å overse, uttalte Johnson, ifølge NTB.
Presidentens sønn Hunter Biden, som selv har fortalt om sin tidligere avhengighet av alkohol og narkotika, har vært gjenstand for strafferettslig etterforskning i årevis. Han er tiltalt for lovbrudd i forbindelse med våpen og skatteunndragelse, skriver nyhetsbyrået.
Republikanerne har så langt ikke funnet bevis for at presidenten har gjort noe galt, slik de hadde håpet med granskingen av sønnen, og Hunter Biden selv har kalt granskingen grunnløs.
– Det fins ingen bevis til støtte for påstanden om at min far var involvert i mine forretninger, fordi det ikke har skjedd, sa han til pressen nylig.
Ifølge Hans Olav Lahlum kan Republikanerne peke på at Joe Biden er en sittende president, og at det må undersøkes om han har oppnådd personlig berikelse som følge av sønnen Hunters forretningsvirksomhet. Demokratene på sin side vil si at dette ikke angår Joe Biden personlig, og at det ikke har noe å gjøre med hans presidentperiode, forklarer historikeren.
– Under den forrige riksrettssaken mot Trump, var det en håndfull republikanske senatorer som stemte mot ham. Det var det litt ulike grunner til. Blant annet var det noen av dem som ikke skulle stille til gjenvalg. Neste år er det valg igjen, og da kan man tenke seg at det vil være et stort press på senatorene på republikansk side – hvis de ønsker gjenvalg – til å stemme for å felle Biden.
I riksrettssakene mot Donald Trump i 2020 og 2021, der han begge ganger ble frikjent, mente Republikanerne at det var Demokratene som misbrukte riksrettsmuligheten for å diskreditere presidenten. Nå er det motsatt, påpeker Lahlum.
– I den siste riksrettssaken mot Trump, var jo argumentet fra Republikanerne blant annet at Trump allerede hadde gått av – de spurte hvorfor man skulle kjøre en riksrettsprosess mot en avgått president. Men Demokratene svarte da at Trump kunne stille til valg igjen. Hadde han blitt felt, ville han ikke kunne gjøre det, sier USA-eksperten.
[ Biden om riksrettsflertallet: Opptatt av å angripe meg med løgner ]
Ømt punkt hos Biden?
– Joe Biden hevder jo selv at dette er et grunnløst politisk stunt, og at Republikanerne gjør dette for å hevne seg etter sakene mot Trump. Hvilke betraktninger gjør du deg rundt det?
– Det er veldig forståelig at Joe Biden har det perspektivet. Men samtidig er det nok et ømt punkt for ham at han har hatt mange problemer med Hunter Biden. De var der i 2020, og de har fortsatt å forfølge ham i presidentperioden, sier Lahlum.
– Joe Biden er en familiekjær mann, som har mistet to barn og i tillegg sin tidligere kone. Så det er et sårt punkt man trykker på her, med at sønnen er i rettssaker om kriminelle forhold. Man har ikke funnet bevis for at presidenten har beriket seg på dette, men Republikanerne ønsker å gå videre med det, tilføyer historikeren.
Den siste saken mot Donald Trump var etter Lahlums syn i en annen kategori enn saken mot Joe Biden, på flere måter.
– Det gjaldt klart mer alvorlige forhold, deriblant maktmisbruk i tiden som president, sier Lahlum.
[ Streikeviljen i USA forvitret i flere tiår. Men nå er en ny gnist tent (+) ]
Tidkrevende for Biden
Lahlums syn støttes av forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Han følger blant annet USAs og Natos sikkerhetspolitikk tett. Friis mener den ferske riksrettsprosessen mot presidenten vil kunne ta dyrebar tid og energi fra Biden-administrasjonen – tid som ellers kunne vært brukt på å styre, sier forskeren til Dagsavisen.
Joe Biden jobber for tiden hardt med å få med seg nok republikanere i forbindelse med økonomisk og militær støtte til Ukraina, i landets pågående krig mot Russland. Riksrettsetterforskningen vil ifølge NTB vare godt inn i 2024, i en tid der Biden også kjemper for gjenvalg og høyst sannsynlig blir motstander for Donald Trump ved presidentvalget.
– Jeg vil mene at i Trumps tilfelle, så hadde han begått alvorlige lovbrudd, samt undergravet demokratiet og grunnloven. Da måtte man reagere, selv om det kanskje styrket ham politisk. Joe Biden har ikke gjort noe i nærheten av det samme. Dette handler om sønnen hans. Det framstår som en blanding av hevn og et forsøk på å svekke Biden før valget neste år, mener Friis.
[ Mafia, Reagan-sjokk og en forhatt lov. Men nå har Seltzer nytt håp for fagbevegelsen i USA (+) ]
Et polarisert USA
Situasjonen viser uansett hvor ekstremt spent situasjonen er i amerikansk politikk nå, forklarer Hans Olav Lahlum.
– Man vil veldig gjerne tro det verste om hverandre, og det er en utvikling som har pågått en del tiår. I 1999 ble det satt i gang riksrettsprosess mot Demokratenes president Bill Clinton, og flere har pekt på dét som eksempel på polariseringen i USA, og på at det ikke ville blitt en riksrettsprosess av den saken 20–30 år tidligere.
Clinton ble til slutt frifunnet for mened i riksretten den gang, i forbindelse med sitt forhold til Monica Lewinsky.
Lahlum peker også på at det sier noe om utviklingen og polariseringen i amerikansk politikk at det var totalt to riksrettssaker på de 41 første presidentene i landet, mens det nå vil være totalt tre av de fem siste presidentene som har fått riksrettssaker mot seg.
– Terskelen har blitt lavere i så måte. Har man flertall i Representantenes hus, skal det nå mye mindre til for å bruke dette «våpenet», avslutter historikeren.
Har du sett denne?: USA-ekspert: – Dette vil være Demokratenes ultimate mareritt
---
Fakta om riksrett i USA
- Den amerikanske riksretten er en domstolsaktig prosess som har i oppgave å behandle anklager mot høytstående tjenestemenn, statsråder, dommere og presidenter.
- USAs grunnlov slår fast at en president kan stilles for riksrett for forræderi, bestikkelser eller kriminalitet, eller forseelser knyttet til misbruk av politisk makt.
- Med et simpelt flertall kan Representantenes hus beslutte å tiltale en president. For øyeblikket har Republikanerne flertall i Huset.
- Så skal det to tredels flertall til i Senatet for å dømme presidenten. Sikres flertallet, blir presidenten avsatt. Republikanerne har ikke flertall i Senatet, og dermed anses det som sannsynlig at Joe Biden frikjennes.
- Donald Trump ble den tredje presidenten i USAs historie som er stilt for riksrett av Representantenes hus, Joe Biden den fjerde. Trump ble imidlertid den første som var stilt for riksrett to ganger. Trump ble frikjent ved begge tilfeller.
- I 1974 trakk president Richard Nixon seg før han ble stilt for riksrett etter Watergate-skandalen.
- USAs første riksrettssak fant sted i 1868 mot president Andrew Johnson. Han ble også frifunnet.
Kilde: NTB
---
[ USA-ekspert: – Dette vil være Demokratenes ultimate mareritt ]
[ Ekspert: – I prinsippet har Putin allerede vunnet ]
[ Seltzer med Trump-advarsel: – Det blir enda verre denne gangen ]