Ekspert: – Ingen tvil om at Ukraina blir et offer i dette

Ukrainas motoffensiv i krigen gikk ikke som ønsket, og nå er det Russland som har initiativet, mener flere som følger krigen tett. FFI-forsker Tor Bukkvoll og forfatter Sylo Taraku er blant dem.

– Det som har endret seg i det siste, er at Russland har tatt over initiativet ved fronten. Ukraina hadde det under motoffensiven, men den var ikke vellykket – selv om Russland nok var bekymret underveis, sier Bukkvoll til Dagsavisen.

[ Mener Putins mareritt er blitt til virkelighet: – Han er en «søvngjenger» ]

Russland har flyt i krigen

Bukkvoll er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og har publisert en rekke studier av russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i både bok-, rapport- og artikkelform.

– Ukrainerne er allerede på defensiven, og det er Russland som har momentumet i krigen nå, supplerer Sylo Taraku til Dagsavisen.

Han er statsviter, forfatter og samfunnsdebattant. Han jobber i Tankesmien Agenda og er aktuell med boken «Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen», der Bukkvoll er en av kildene.

Både politisk og på slagmarken har Ukraina utfordringer å løse. I en tale til et militæruniversitet i Washington mandag, sa Ukrainas president Zelenskyj at han håper han fortsatt kan stole på USA. Landets president Joe Biden jobber fortsatt med å få med republikanerne på en støttepakke.

– Vi gir ikke opp. Vladimir Putin må tape. Vi vet hva som må gjøres. Dere kan stole på Ukraina, og vi håper vi også kan stole på dere, sa Zelenskyj da han innledet sitt viktige besøk til USA.

Washington-kaos og krigen i Gaza spiller inn

– For Zelenskyj ser jo ikke situasjonen så bra ut som det den gjorde i fjor. Men det har ikke så mye med Ukraina å gjøre, men mer med kranglingen i amerikansk innenrikspolitikk og krigen i Gaza, poengterer Tor Bukkvoll.

– Men Ukraina blir et offer i dette. Det er ingen tvil om det, fortsetter FFI-forskeren.

Han tilføyer at en støttepakke fra USA er svært viktig for ukrainerne.

– Blir den ikke vedtatt, er det et betydelig problem for Ukraina, sier Bukkvoll.

Ukraina er helt avhengig av å få våpen og ammunisjon fra Vesten for å kunne stå imot, mener Sylo Taraku.

– Men det ser ikke ut som støtten fra Vesten er økende, snarere tvert imot. Spesielt i lys av at det har vært lite fremgang på frontlinjen. Utviklingen ser med andre ord deprimerende ut for Ukraina. De trenger fortsatt støtte fra Vesten for å kunne forsvare seg mot Russlands aggresjon og styrke sin forhandlingsposisjon, poengterer forfatteren.

[ Ekspert frykter Trump-gjenvalg i USA: – Putin stirrer på klokka ]

USA og Tyskland tungvektere

Ifølge Kiel Institute har USA blant annet med militært utstyr verdt 44 milliarder euro. Tyskland er nest øverst på listen med 18,1 milliarder euro, skriver BBC.

Fred Kagan, leder av the Critical Threats Project i tankesmia American Enterprise Institute, understreket nylig viktigheten av at USA og Vesten fortsetter å støtte Ukraina.

– Hvis ikke taper Ukraina krigen. Det er faktisk så enkelt som det, sa Kagan til amerikanske Foreign Policy.

– Mitt inntrykk er at signalene fra Europa er blandet. Europa bruker jo mer penger på forsvar nå, selv om det går veldig sakte. Tyskland og statsminister Olaf Scholz sa jo nettopp at det kan hende tyskerne må trappe opp våpenhjelpen hvis støtten fra USA minker, fordi «vi ikke kan la Putin vinne». Om han faktisk vil gjøre noe med det vet man ikke, men det er et interessant signal, sier FFI-forsker Tor Bukkvoll.

Tidligere Russland-rådgiver i Det hvite hus, britiske Fiona Hill, uttalte nylig at de øvrige Nato-landene bør sikte mot tettere samarbeid i tilfelle Donald Trump vinner valget i USA neste år. Flere eksperter tror en Trump-seier vil slå negativt ut for Vestens Ukraina-støtte.

– Hills utspill høres fornuftig ut. Og uten at man skal overtolke Olaf Scholz, så ser det jo ut til at noen politikere allerede har tenkt den tanken, sier Bukkvoll.

[ – Donald Trump må slutte å snakke om hevn ]

Putin følger med

Selv tror FFI-forskeren at det viktigste for Ukraina er garantier.

– Med det mener jeg hjelpetiltak som ikke knyttes til framgang ved fronten. Hvis Ukraina får en følelse av at de hver måned må vise framgang ved fronten for å få mer støtte, kan det tvinge dem til operasjoner som egentlig ikke er så lure, sier han.

Et godt eksempel på dette, mener Bukkvoll, er det norsk-britiske marineinitiativet for Ukraina. Mandag ble det klart at Norge og Storbritannia skal lede en maritim koalisjon som skal hjelpe Ukraina med å bygge kyst- og sjøforsvar.

– Det skal være langvarig, og knyttes ikke til utfallet av krigen, sier FFI-forskeren.

Les mer om krigen i Ukraina her

Vladimir Putin og Russland følger med på alle tiltakene fra Vestens side, påpeker han.

– Og hvis Russland ser at vestlige land knytter støttetiltak til hvordan Ukraina gjør det ved fronten, tenker russerne at det holder å nekte ukrainerne framgang. For da vil støtten fisle ut.

– Et annet poeng i dette, er at Vladimir Putin ønsker seg noen seirer å vise fram før presidentvalget i Russland neste år, sier Bukkvoll.

[ Zelenskyj hadde «oppriktig» samtale med Orban i Argentina ]

Avdijivka på listen

En mulig seier Putin har sett seg ut, er Avdijivka, en liten by i nærheten av Donetsk.

– Den har vært en slags «bulk» i frontlinjen siden 2014, noe som har irritert russerne. Det er ikke umulig at de kan klare å ta den, selv om det neppe er nært forestående, sier Bukkvoll.

President Zelenskyj uttalte tidlig i desember at han vil ha fart i byggingen av forsvarsanlegg ved fronten i nord og øst der russiske styrker presser ukrainerne flere steder. Zelenskyj nevnte spesielt Avdijivka og Marjinka, begge utsatte byer i Donetsk-regionen. I Kharkiv-regionen trakk han fram fronten ved Kupjansk og ved Kupjansk-Lyman, skriver NTB.

Tirsdag morgen skrev nyhetsbyrået at russiske styrker i den sørlige delen av Ukraina har betydelig fremgang i kampene rundt en landsby i Zaporizjzja-regionen, ifølge Kreml.

– Russland hevder jo hele tiden at de rykker fram ved fronten, men realiteten er ofte at det bare er noe framrykking her og der. Og det er ikke mye, altså. Det kan være hundre meter en plass, og kanskje en kilometer eller to en annen plass, sier FFI-forsker Tor Bukkvoll og tilføyer:

– Av og til slår jo ukrainerne tilbake også. Så etter mitt syn handler det mer om små bevegelser fram og tilbake.

[ Putin mener allianse har snudd krigen ]

Ukraina i 2024

– Hva bør Ukraina gjøre ved fronten i fortsettelsen?

– Jeg skal være forsiktig med å gi råd. Det Ukraina ser ut til å ha skjønt, er at de ikke kan slåss langs hele fronten samtidig. De siste ukene ser det ut til at Ukraina har begynt å lage et «fortifikasjonsnettverk» likt det russerne har gjort i sør. Ukraina gjør dette i nord, ved Kharkiv og nedover Donbas-området i øst. Sannsynligvis er det en strategi fra ukrainsk side å gjøre det vanskelig for russerne å bryte gjennom der, slik at ukrainerne da kan konsentrere flere styrker i sør, svarer FFI-forskeren.

Den ukrainske forsvarssjefen Zaluzhnyj har innsett at det ikke er vits å prøve å bygge seg opp til en motoffensiv som er lik den som mislyktes tidligere i år, mener Bukkvoll.

– For den gikk ikke noe særlig. Ukraina må nå bruke tid på å tenke seg om. De må se etter en annen måte som er mer effektiv, og tenke på hva de trenger av våpen og trening for å få det til. Jeg tror det kan gå mot at 2024 blir et år der Ukraina tenker seg om og bygger opp igjen, for å senere kunne gå mer offensivt til verks, sier FFI-forskeren.

Har du fått med deg denne? Ekspert: – I prinsippet har Putin allerede vunnet

[ Zelenskyj: Krangel om Ukraina-hjelp er Putins drømmescenarioEkspert: – I prinsippet har Putin allerede vunnet ]

[ Lavrov hevder Russland er styrket: – Krigen var ikke et valg ]

[ Putins talsmann: – Nå er russisk seier uunngåelig ]