Ny studie: Dårlig grammatikk kan gi fysiske stressreaksjoner

I følge et nytt studie som ble langsert siste uke endre folk’s hjerte rytmer seg viss de blir utsat, for språklige feil.

Fikk denne setningen blodet ditt til å koke? En ny studie fra University of Birmingham viser nemlig at det er en direkte sammenheng mellom dårlig grammatikk og stressreaksjoner.

– Selv om mange vil påstå at de får høyt blodtrykk av andres språkfeil, har denne studien avdekket nokså små reaksjoner som vi vanligvis ikke ville lagt merke til, sier Sarah Cameron, stipendiat på Institutt for lingvistiske og nordiske studier på UiO, til Dagsavisen.

– Vi vet at å lese og høre setninger med grammatiske feil utløser en form for reaksjon i hjernen, og at pupillene våre kan avsløre at vi reagerer på denne typen feil, så det er spennende at man finner flere typer fysiologiske reaksjoner.

Hjertefrekvensvariabilitet (HRV) måler variasjonen i tiden mellom hjerteslag. Lengden på denne tiden kan variere når en person er avslappet, men blir mer regelmessig under stress. Studien påviser altså en statistisk reduksjon i HRV som svar på grammatiske feil. Jo flere feil, des mer regelmessig blir HRV. Dette er et tegn på stress.

Språklig kognisjon handler om hvordan hjernen forstår, prosesserer og produserer språk. Nervesystemet regulerer kroppens indre funksjoner, som hjertets aktivitet, uten at man bevisst kontrollerer det. Forholdet mellom disse to har ifølge studiets forskere fått lite oppmerksomhet.

Men denne studien setter nå fokus på sammenhengen mellom det kognitive og det fysiologiske.

[ Unge foretrekker engelsk: - Det er flere ord jeg ikke kan på norsk, basically ]

Flere fysiske reaksjoner

Siden dette er den første studien som ser på forholdet mellom grammatiske feil og hjertefrekvensvariabilitet vil Cameron ikke uttale seg skråsikkert om mekanismene som avføder disse stressreaksjonene.

– Men i tidligere studier der man har sett at pupillene utvider seg når vi leser setninger med feil, har man gjerne satt det i sammenheng med økt oppmerksomhet. Jeg vil anta at endringen i hjertefrekvensvariabilitet som de fant i denne studien er i samme gate som dette, og at det kanskje ikke skyldes det vi til daglig ville definert som stress, men heller handler om at det er mer krevende å forstå det som blir sagt når det ikke svarer til forventningene våre til språket, forklarer hun.

Ifølge forskerne skaper studien en ny måte å jobbe med kognisjon, altså hjernens evne til å motta, bearbeide og uttrykke informasjon. Dette skal spesielt være verdifullt i arbeidet med folk som ikke kan uttrykke seg verbalt, for eksempel på grunn av alder eller dårlig helse.

Morsmål krever lite omtanke

En av professorene i studien forklarer at kunnskap om morsmål stort sett er implisitt. Det betyr at det å bruke det ikke krever mye tankevirksomhet. Derfor kan det være vanskelig å forklare hvorfor en setning er feil. Man ser det bare. Men å vurdere noens språklige evner kan være viktig for mange spørsmål knyttet til hjernehelse.

Cameron er for øyeblikket i gang med en studie der hun ser på nettopp hva som skjer i hjernen når vi leser setninger med grammatiske feil.

– De foreløpige resultatene tyder på at folk med norsk som morsmål reagerer omtrent likt som de som har engelsk og spansk som morsmål. Så vidt jeg vet er det ingen grunn til å tro at vi skiller oss ut her, påpeker hun.

Selv blir hun ikke synderlig provosert av språklige og grammatiske feil.

– Lingvister er nok litt irriterende her. Vi er ofte ikke så opptatt av hva som er riktig og feil, men heller hvorfor ting som tidligere har vært uvanlig i språket plutselig brer om seg. En ting jeg ser mange morsomme varianter av, er bruken av ord som hans og sin, i setninger som «Jeg satte ham i stolen sin/Jeg satte ham i stolen hans». Et annet typisk eksempel på ting folk der ute irriterer seg over er svak bøying av sterke verb – bærte og sjærte, i stedet for bar og skar, for eksempel.

[ Global varmerekord for oktober slått med stor margin ]

[ Ny lov på trappene: Lærerutdanning kan bli krav for fast lærerjobb ]

[ NRK og dialektfobien ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen