Vi blir stadig minnet på Kissingers krigsforbrytelser

Denne saken ble publisert første gang i september 2023. Henry Kissinger døde 29. november samme år.

Kissinger har mer blod på hendene enn det som til nå har vært kjent. Krav om at fredsprisvinneren fra 1973 må bli stilt for krigsforbryterdomstolen i Haag kommer i dag derfor med fornyet styrke. Hans kontroversielle karriere er fylt med forbrytelser mot menneskeheten, skriver avisa The Nation.

Det blir en smakssak hva en synes er verst, hjelpen til Pinochets militærkupp i Chile, krigsforbrytelsene, eller støtten til hemmelige kriger og sabotasjen mot fredsforsøkene i Indokina, framholder avisa.

I de tre årene Allende satt ved makten var sikkerhetsrådgiver Kissinger sjefarkitekten for USAs destabiliseringspolitikk som ledet fram til kuppet i Chile 11. september 1973. I de tre årene forut for kuppet brukte USA åtte millioner dollar på denne politikken, ifølge Church-rapporten, granskningskomiteen som Senatet nedsatte.

Komiteen klarte ikke å bevise at USA var «i all hemmelighet direkte innblandet» i kuppet. Og Kissinger selv benekter at USA hadde noe med kuppet å gjøre. Men fem dager etter kuppet sa han til president Nixon: «Vi gjorde det ikke. Jeg mener vi hjalp dem … skapte betingelsene som gjorde det mulig.»

Militærjuntaens drap, tortur, forsvinninger og internasjonal terrorisme med drap selv i Washington D.C. på Orlando Letelier, tidligere forsvars- og innenriksminister under Allende, rokket ikke ved Kissingers syn. Han var og ble positivt innstilt til militærjuntaen.

---

Militærkuppet i Chile

• Chiles demokratisk valgte president Salvador Allende ble styrtet i et militærkupp 11. september 1973.
• Allende tok sitt eget liv i presidentpalasset da det ble bombet.
• En militærjunta under ledelse av general Augusto Pinochet overtok.
• Militærjuntaen oppløste nasjonalforsamlingen, forbød politiske partier, kneblet mediene og slo hardt ned på alle tilløp til protester.
• Rundt 40.000 påståtte motstandere av regimet ble fengslet og torturert.
• 3.065 chilenere ble drept eller forsvant under militærdiktaturet.
• Demokratiet ble gjeninnført i 1990 etter en folkeavstemning.
• Pinochet fortsatte som forsvarsminister til 1998.
• Han ble aldri stilt for retten og døde i 2006, 91 år gammel.

---

Kissinger fryktet eksemplets makt. Allendes var den «første marxistiske regjering som kom til makten ved frie valg.» Det var en «lumsk modell» og en trussel. Den kunne smitte til andre deler av verden, «særlig Italia.» Og spredte modellen seg, kunne det «påvirke maktbalansen og vår egen stilling i den,» sa Kissinger.

I en privat samtale med Pinochet i juni 1976 sa den amerikanske strategen: «Min evaluering er at du er offer for alle venstreorienterte grupper i verden, og at din største synd var at du styrtet en regjering som var i ferd med å bli kommunistisk.»

Taus hundreåring

Kravene som blir reist i USA i dag i om at Kissinger må bli stilt for den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag er ikke nye. Allerede for over 20 år siden ble spørsmålet stilt: Hvorfor Milosevic og ikke Kissinger? Men samtidig som Kissinger tidligere i år ble feiret av utenrikspolitikkens elite, ble nye opplysninger lagt på bordet om hans morderiske politikk i det nøytrale Kambodsja. En politikk som ikke bare tok livet av uskyldige bønder i Kambodsja, men også bidro til å forlenge Vietnamkrigen og hjelpe Røde Khmer til makten i Phnom Penh.

Den amerikanske teppebombingen av Kambodsja i årene 1969–1973 er tidligere godt dokumentert. Nå har den amerikanske forfatteren og gravejournalisten Nick Turse i The Intercept gravd fram nye opplysninger om angrep som tok livet av hundrevis av sivile kambodsjanere under Kissingers tid som sikkerhetsrådgiver for president Nixon i Det hvite hus.

[ 50 år etter militærkuppet i Chile hyller mange fortsatt Augusto Pinochet ]

Kissinger selv avviser nå som før alle anklagene. ­«Det var stort sett ubefolkede områder, og jeg tror ikke mange ble drept eller såret,» svarte Kissinger på et spørsmål fra Turse tilbake i 2010. Det var i hovedsak det samme han svarte britiske David Frost under et intervju med NBC i 1979, da Frost anklaget Kissingers Kambodsja-politikk for å sette i gang en serie hendelser som førte til «ødeleggelsene av landet.» Under senatshøringen da Kissinger skulle bli utenriksminister i 1973, avviste han at det hadde vært bombing av kambodsjanere, bare av nordvietnamesere i Kambodsja. I dag holder hundreåringen klokelig tett, og svarer bare sarkastisk på spørsmål.

De nye opplysningene til Turse finnes i til nå hemmeligstemplede militære dokumenter i US National Archives. De viser til dusinvis av bomberaid og bakkeangrep som aldri tidligere har vært offentlig kjent. I de to årene før Nixon ble president, var det 426 helikopter tokter over Kambodsja, ifølge Pentagon. Fra januar 1970 til april 1972 minst 2.116.

I tillegg har Turse reist langs grensa til Vietnam der overlevende fra 13 kambodsjanske landsbyer har fortalt ham om angrep som drepte hundrevis av slektninger og naboer. Landsbyene ble bombet og beskutt fra helikoptre, og brent og plyndret av amerikanske og allierte soldater.

Dokumentene i nasjonalarkivet omfatter både bevisste angrep i selve Kambodsja, og tilfeldige eller skjødesløse angrep fra amerikanske styrker i grenseområdene mot Sør-Vietnam. De sistnevnte ble sjelden rapportert gjennom militære kanaler og lite omtalt i pressen den gang de skjedde.

Til sammen øker de det allerede store antallet kambodsjanske døde Kissinger bærer ansvar for. Eksperter mener derfor de kan gi økt styrke til forsøkene på å stille Kissinger til ansvar for krigsforbrytelser.

Les kommentaren til Jo Moen Bredeveien: Militærkuppet høyresidens store tenker kalte «et mirakel»

Kissinger med betydelig ansvar: 150.000 på samvittigheten

Kissinger har betydelig ansvar for angrep i Kambodsja som tok livet av 150.000 sivile, ifølge Ben Kiernan, tidligere leder for Programmet for folkemordstudier ved Yale University, og en av de fremste autoriteter på den amerikanske luftkrigen i Kambodsja. Det er nærmere seks ganger antallet sivile som man antar er blitt drept i amerikanske luftangrep i Afghanistan, Irak, Libya, Pakistan, Somalia og Jemen de første 20 årene av «krigen mot terror.»

USAs luftangrep på Kambodsja er blant de mest intense i historien, ifølge The Intercept. I årene 1969-1973, da Kissinger var nasjonal sikkerhetsrådgiver, slapp amerikanske fly minst 500.000 tonn bomber, mot «bare» 160.000 tonn over Japan under Andre verdenskrig. I tillegg til alle de drepte drev angrepene hundre tusener på flukt, og la grunnlaget for Røde Khmers maktovertakelse i 1975 og folkemordet som fulgte.

En kveld i desember 1970 ble Kissinger innkalt til en rasende Nixon: «Jeg vil ha helikoptre, alt som kan fly, til å gå inn og for helvete ta rotta på dem,» skrek han til sin sikkerhetsrådgiver. «Jeg vil at de skal få ræva i gir … Jeg vil at de skal treffe alt.»

Fem minutter seinere ga Kissinger ordren videre til general Alexander Haig: « Det er en ordre … Alt som kan fly mot alt som beveger seg. Fikk du det med deg?»

To år tidligere hadde Nixon blitt president med løfte om å få slutt på Vietnamkrigen. Det motsatte skjedde. Krigen ble utvidet til Kambodsja. Men planleggingen som Kissinger og Haig begynte allerede én måned etter at Nixon inntok Det hvite hus, ble holdt hemmelig, både for Kongressen og embetsmenn i forsvarsdepartementet Pentagon. Luftangrepene mot Kambodsja ble loggført som angrep i Sør-Vietnam.

Mindre enn én måned etter at Kissinger og Haig planla den hemmelige bombingen av Kambodsja, satte USA i gang Operation MENU, bestialske bomberaid med B-52-fly med kodenavn BREAKFAST, LUNCH, SNACK, DINNER, DESSERT og SUPPER. Kissinger godkjente 3.875 tokt i perioden 18. mars til 26. mai 1970. Alle ble hemmeligholdt.

Og Nixon løy. 30. april 1970 sa han: «I fem år har verken USA eller Sør-Vietnam gått mot disse fiendtlige tilfluktsstedene fordi vi ikke ønsket å krenke territoriet til en nøytral nasjon.»

[ Skulle svindle henne for over 400.000 kroner, men tabbet seg ut ]

Kambodsja-ofre aldri hørt

I de to årene før Nixon ble president, ble det foretatt 426 helikopter-tokter over Kambodsja, ifølge Pentagon. Fra januar 1970 til april 1972 minst 2.116.

Da Kongressen vedtok en lov som forbød amerikanske soldater og rådgivere å operere på bakken i Kambodsja, fortsatte USA krigen uforstyrret fra lufta. Ofrene var ofte kvinner og barn, vanlige landsbyboere.

Bombingen var Røde Khmers beste rekrutteringsgrunnlag. Før de hemmelige bombetoktene hadde Røde Khmer en styrke på rundt 5.000. Etter at USA hadde sluppet 257.000 tonn bomber over Kambodsja bare i 1973 – nesten like mye som de fire foregående årene til sammen, hadde Røde Khmer økt sin styrke til 250.000. I slutten av april 1975 marsjerte de inn i hovedstaden Phnom Penh, og utryddet i de nærmeste årene rundt 20 prosent av befolkningen.

Først under Watergate-skandalen i 1973 kom det krav i Kongressen om at Nixon måtte stilles for riksrett fordi han i strid med amerikansk grunnlov hadde ført en hemmelig krig mot en nøytral nasjon. Kravet om riksrett ble nedstemt, men Nixon ble tvunget til å gå av av andre årsaker.

Lite eller ingenting er gjort etter krigen for å intervjue overlevende ofre eller deres etterlatte. Intervjuene som er gjort, har konsentrert seg om amerikanske militære vitner. Pentagon har ikke vært interessert i å se seg tilbake, verken i Kambodsja eller krigene ført i dette århundret. Dette ble bekreftet så seint som i fjor av forsvarsminister Lloyd Austin.

Kilder: NPR, The Intercept, The Nation

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen