Siden Sovjetunionens fall i 1991 har konflikten om fjellregionen Nagorno-Karabakh ført til to blodige kriger. Tirsdag blusset fiendtlighetene mellom Armenia og Aserbajdsjan opp igjen, etter at Aserbajdsjan angrep den i hovedsak armensk-befolkede enklaven.
Minst 27 mennesker skal ha mistet livet i angrepet, ifølge The Guardian.
Nagorno-Karabakh er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men befolkes hovedsakelig av etniske armenere. Armenske separatister har siden 1994 kontrollert deler av området. Den siste krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan om regionen, som 6000 kostet menneskeliv, ble avsluttet i 2020.
Russland spilte en viktig rolle i fredsavtalen i 2020, som ga Moskva økt innflytelse i regionen og ledet til utplasseringen av russiske fredsbevarende styrker i området. Men skal man tro Armenias statsminister kan det virke som stormakten har mistet innflytelsen over sin gamle allierte.
---
Fakta om Nagorno-Karabakh
- En region i Aserbajdsjan nær grensen til Armenia. Flertallet av befolkningen er etniske armenere.
- Internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men siden 1994 har armenske separatister kontrollert deler av området.
- Til tross for armensk dominans var Nagorno-Karabakh en del av Aserbajdsjan i sovjettiden.
- I 1988 prøvde det lokale parlamentet å få området lagt under Armenia, noe som førte til krig i 1991 da Sovjetunionen falt fra hverandre. Rundt 30.000 mennesker ble drept og over en million drevet på flukt.
- I 2020 brøt det igjen ut krig mellom Aserbajdsjan og armenske separatister støttet av Armenia. Krigen varte i halvannen måned og endte med seier til Aserbajdsjan, som gjenerobret deler av Nagorno-Karabakh.
- Flertallet av befolkningen både i Armenia og Nagorno-Karabakh er kristne og tilhører den armensk-ortodokse kirken. I Aserbajdsjan er flertallet av innbyggerne muslimer.
(Kilder: NTB, AFP)
---
Kaukasus-ekspert: Frykter en tredje krig
Spenningene mellom Armenia og Aserbajdsjan har økt drastisk siden desember, da Aserbajdsjan blokkerte veien som kobler Nagorno-Karabakh til Armenia, også kjent som Latsjin-korridoren.
Blokaden av Latsjin-korridoren har ført til matmangel i Nagorno-Karabakh, og den armenske statsministeren Nikol Pasjinjan har anklaget Aserbajdsjan for å skape en humanitær krise ved å blokkere korridoren, ifølge nyhetsbyrået Politico.
Tirsdag begynte Aserbajdsjan å avfyre skudd i regionen etter at seks personer ble drept av landminer. Aserbajdsjan mener minene var plantet fra armensk side og omtaler angrepet fra sin side som en antiterroroperasjon, ifølge nyhetsbyrået AP.
Det armenske utenriksdepartementet nekter for å ha verken våpen eller militære styrker i regionen. Statsminister Pasjinjan, har uttalt at Aserbajdsjan forsøker å dra Armenia inn i en ny konflikt med angrepet, skriver The Guardian.
Nå spår flere at nok en krig vil bryte ut mellom de to landene.
– Det ser dessverre ut som det kan bli en tredje krig. Noe man har fryktet, men håpet man kan unngå med diplomati de siste ukene og månedene, sier forfatter og Kaukasus-ekspert ved The Carneige Europe Foundation, Thomas de Waal, til AP.
[ Vestlig fordømmelse og tyrkisk støtte til Aserbajdsjan i Nagorno-Karabakh ]
– En strategisk feil å stole på Russland
Armenia har lenge vært en alliert av Russland, men det siste året skal forholdet mellom de to landene ha surnet, ifølge AP. Dette skal komme som et resultat av at Russland ikke har forhindret Aserbajdsjans blokade av Latsjin-korridoren.
Ifølge fredsavtalen fra 2020 er det Russland og deres fredsbevarende styrker i regionen som har ansvaret for å holde Latsjin-korridoren åpen. Armenia har gjentatte ganger kritisert Russland for manglende vilje til å leve opp til denne avtalen, skriver The Guardian.
– Russiske fredsstyrker har feilet i sitt oppdrag, uttalte Pasjinjan i et intervju med til Politico.
Den armenske statsministeren har den siste tiden kritisert Russland i flere vestlige medier. Tidligere denne måneden uttalte han at det var en strategisk feil å stole på Russland for sikkerhet til den italienske avisen La Repubblica, i det som er omtales som sjelden krass kritikk av landets tidligere allierte.
[ Stoltenberg: Ukraina har akutt behov for mer luftforsvar ]
Armenia og Nikol Pasjinjan trekker ut en hånd til vesten
Armenia har tidligere vært vert for en russisk militærbase, men nektet i år å avholde russiske militærøvelser i landet. Istedenfor gjennomførte Armenia militærøvelser med amerikanske styrker denne måneden, skriver AP.
Landet har også vært i forhandlinger om medlemskap i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har utstedt en arrestordre på Vladimir Putin. Dersom Armenia skulle bli medlem av ICC, kan Putin risikere arrestasjon om han besøker landet, skriver det svenske nyhetsbyrået Omni.
Nok et stikk mot Russland kom fra Armenia da Pasjinjans kone, Anna Hakobyan, nylig reiste til Kyiv for treffe Olena Zelenska, etter at Armenia sendte humanitær nødhjelp til Ukraina for første gang.
– Vi kan ikke stole på Russlands beskyttelse lenger, uttalte Pasjinjan til Politico, bare noen dager før Aserbajdsjans angrep på Nagorno-Karabakh.
Pasjinjan peker på krigen i Ukraina som en av grunnene til at Russlands evne til å bevare fred i regionen har endret seg. Han frykter at Putins soldater mangler både vilje og mulighet til å beskytte Armenia mot Aserbajdsjan, skriver Politico.
– Vår strategi i denne situasjonen burde være å redusere vår avhengighet av andre maksimalt, sa den armenske statsministeren til Politico.
[ Zelenskyj: Russland bruker mat og energi som våpen i krigen ]
Avhengig av Russland
Pasjinjan kom til makten i Armenia i 2018, etter fredelige protester som bunnet i misnøye rundt korrupsjon og nepotisme som hang igjen etter Sovjetisk styre.
– Russland har aldri stolt helt på Pasjinjan, de er svært mistenksomme til politikere som kommer til makten gjennom folkelige protester, sier Jakob Hedenskog til Omni.
Hedenskog er analytiker ved Sveriges utenrikspolitiske institutt under senter for Øst-Europastudier. Han mener Russland vil strekke seg langt for å forhindre at Armenia nærmer seg vesten ytterligere. Tidligere i september ble Armenias ambassadør til Russland kalt på teppet av russiske myndigheter for å svare på det som ble omtalt som «en rekke uvennlige handlinger». Russland skal også ha advart om «alvorlige konsekvenser» for Armenia dersom de fortsetter sine planer om å bli medlem av ICC, skriver nyhetssiden.
Om Armenias utstrakte hånd til Vesten og misnøye med Russland kan lede til et tydelig brudd mellom de tidligere allierte landene er likevel usikkert, ifølge Hedenskog.
– Armenia er avhengig av Russland for handel og energi. Landet vil ønsker nok heller å sette press på Russland slik at de skal leve opp til sine løfter, samtidig som de vil forbedre sine relasjoner med vesten, sier Hedenskog.
[ Erdogan vil trappe opp innsatsen for å få slutt på Ukraina-krigen ]
[ Norge vil ikke ta stilling til apartheid-anklager mot Israel ]
