Opposisjonspartiet Labour leder med 20 prosentpoeng over De konservative på de siste målingene, ifølge en oversikt over målinger på Politico. Labour får 46 prosent, mens toryene får 26 prosent oppslutning, om man tar bort de som ikke vet hva de vil stemme.
Om trenden fortsetter, kan valget i 2024 bli et vendepunkt i britisk politikk: De konservative har hatt makten siden 2010, da David Cameron ble statsminister. Til sammen fem konservative statsministere har styrt siden 2010.
Mange usikre
Ingenting er likevel gitt: Millioner av velgere har ikke bestemt seg, og svarer «vet ikke» på målingene, ifølge Politico. Disse vil bli avgjørende når valget holdes en gang neste år.
I en ny måling fra YouGov får Labour 32 prosent oppslutning, og De konservative 17 prosent, mens 17 prosent sier «vet ikke». Den siste gruppen utgjør altså en stor del. Den samme målingen viser 45 prosent til Labour og 25 prosent til De konservative når de usikre velgerne er tatt bort.
Ifølge tall fra tankesmien More in Common er det flere blant dem som ikke har bestemt seg som heller mot De konservative enn mot Labour dersom de er nødt til å gi et svar.
Det som også skaper usikkerhet er at målingene dessuten ikke er veldig informative når det gjelder hvordan stemmene vil fordele seg i britiske valg. Årsaken er at Storbritannia har et system med enkeltmannskretser, der vinneren tar alt; det vil si at det kun er ett parti fra hver enkelt krets som blir representert i Underhuset i parlamentet. Fordelingen av velgerne har dermed svært mye å si for hvem som får flertall.
Keir Starmer har likevel god grunn til å tro på en tilværelse i Downing Street, og en måling fra august viser at et flertall mener han vil være det beste valget som statsminister: 31 prosent svarer Starmer, mens 24 prosent svarer Rishi Sunak, den sittende konservative statsministeren.
Starmer er likevel ikke spesielt populær, og Labours framgang skyldes i stor grad problemer rundt toryene og økonomien, har mange kommentatorer påpekt.
[ Boris Johnson går av brått: – Eksplosivt ]
Comeback for Blair
Nylig kom en gammel kjenning fram på podiet sammen med Starmer: Tony Blair, statsminister for Labour fra 1997 til 2007. De to ga hverandre komplimenter under en samtale på scenen på en konferanse som ble arrangert av den tidligere statsministerens tankesmie, Tony Blair Institute for Global Change.
Det var første gang en Labour-leder åpent har stilt opp sammen med Blair etter at partiet kom i opposisjon igjen, og markerer en stor kontrast til Labour under forrige leder, Jeremy Corbyn, som sto langt unna Blair politisk.
Tanken er trolig at Blair kan gi Starmer drahjelp. Ved blant annet å appellere til velgere i sentrum klarte Blair å vinne tre valg på rad i Storbritannia – det første ved et valgskred i 1997. Men Blair ble stadig mer upopulær mot slutten, særlig for den kontroversielle Irak-invasjonen i 2003, som han tok Storbritannia med i sammen med USA. Han er fortsatt upopulær hos mange, både utenfor Labour og i venstresiden i Labour.
Blair tok i sin tid Labour mot sentrum, og fanget dermed opp mange velgere i midtsjiktet politisk. Starmer ligger mer til sentrum politisk enn forgjengeren Jeremy Corbyn. Og mens Corbyn har vært EU-kritiker i alle år, er både Starmer og Blair EU-tilhengere og var imot brexit.
I det siste har det var negativ oppmerksomhet rundt tankesmien til Blair etter at pressen rapporterte at organisasjonen fortsatte å være rådgiver for den saudiarabiske regjeringen etter drapet på journalisten Jamal Khashoggi, og fortsatt mottok penger fra landets regjering. Blairs institutt svarte med å fordømme drapet, men sa samtidig at den sosiale og økonomiske utviklingen i Saudi-Arabia er svært positiv, og at det er viktig at Vesten engasjerer seg der.
Jill Rutter, seniorforsker ved The Institute for Government i London sier i en artikkel i The New York Times om Tony Blairs comeback at Blair har vært ivrig etter igjen å bli en viktig spiller i britisk politikk, men at Starmer er den første Labour-lederen som er innstilt på å la ham bli det.
Men om Blair, som nå er blitt 70 år, vil få noen sentral rolle dersom Labour vinner neste valg, er høyst usikkert.
– Spørsmålet er om Blair er fornøyd med å ha et institutt som gir ut rapporter som en Labour-regjering kommer til å lese eller ikke lese, eller om han vil prøve å utøve mer makt bak tronen, sier Rutter.
[ Tilbakeslag og drama i kulissene: Slik skapte de fredsavtalen for Nord-Irland for 25 år siden ]
Høsten 2024?
Det neste parlamentsvalget i Storbritannia må holdes aller senest i januar 2025, og er ventet å bli holdt innen utgangen av 2024, men datoen er ikke satt.
De siste 40 årene har britiske valg ofte blitt holdt på våren, gjerne i begynnelsen av mai. Men det spekuleres på at det i stedet kommer neste høst. Statsminister Rishi Sunak ser på november 2024 som et godt tidspunkt, skrev Bloomberg i juli, og siterte en kilde som kjenner til statsministerens vurderinger. Årsaken skal være at Sunak ønsker at økonomien skal ha tid til å komme seg mest mulig på fote før valget holdes.
Den økonomiske krisen med sterkt økende levekostnader, kombinert med kaoset som har preget Det konservative partiet det siste året, trekkes fram som forklaringer på hvorfor toryene nå gjør det dårlig.
Det har vært kaos spesielt siden juli 2022, da Boris Johnson ble tvunget til å gå av som leder for Det konservative partiet. Han forble Storbritannias statsminister til Liz Truss tok over i september. Hun måtte gå av etter kort tid, og Rishi Sunak tok over som statsminister allerede 25. oktober.
Labour lå i mange år langt bak De konservative på målingene, til tross for at Labour har vært i opposisjon. Senest i 2019 vant De konservative et brakvalg med Boris Johnson, som lovet å få brexit gjennomført.
Men pilene snudde i november 2021, da det begynte å bli sterk negativ oppmerksomhet blant annet rundt Boris Johnson og selskapene i Downing Street under pandemien. Siden har Labour ledet på målingene, ifølge en historisk oversikt – etter hvert også med god margin.
Utfordringen for Labour blir å vinne de rette kretsene, blant annet å vinne tilbake distriktene i den såkalte røde muren i Midt- og Nord-England. De hadde vært klare Labour-områder i tiår etter tiår før toryene sensasjonelt tok over mange av dem i 2019, med Johnsons brexit-løfte.
