– Jeg er veldig nær å si at ingenting betyr noe lenger i det republikanske nominasjonsvalget. Republikanske velgere ser ut til å ville ha Trump på refleks. Vi har sett at uansett hva som skjer, så går Trumps støtte maksimalt litt ned, men så stabiliserer den seg igjen, eller øker, sier førsteamanuensis Hilmar Mjelde på Høgskulen på Vestlandet til Dagsavisen.
Natt til onsdag norsk tid ble det klart at det er tatt ut tiltale mot Trump i saken rundt hans påstander om valgfusk og hans rolle i kongress-stormingen 6. januar 2021 (se faktaboks). Trump er tiltalt på fire punkter for forsøk på å omgjøre valget i 2020. Påtalemyndigheten mener Trump visste godt at han løy.
Tre saker – kanskje snart fire
Så langt er Donald Trump tiltalt i tre ulike saker. Men Trump har bare økt oppslutningen blant republikanske velgere etter april, da han ble tiltalt i den første saken. Trump ligger nå nesten ti prosentpoeng høyere enn i mars på målinger blant republikanske velgere over hvem de ønsker at skal bli republikansk presidentkandidat ved valget i november 2024.
– Jeg tror ikke velgerne skiller mellom disse sakene. Det hele blir bare et stort reality-rettsdrama. Hans egne velgere avviser institusjonene som holder Trump ansvarlig, altså påtalemyndigheten og media, sier Mjelde, som blant annet har demokrati og amerikansk politikk som sine spesialfelt.
Trump er nå tiltalt i disse tre sakene:
1) Hysjpengesaken: I april ble han tiltalt på 34 tiltalepunkter i denne saken. Tiltalen gjelder forfalskning av dokumenter, og blant annet betaling av penger til to ulike kvinner. Den mest kjente av disse sakene handler om bokføring av et beløp på 130.000 dollar til pornoskuespilleren Stormy Daniels for at hun skulle holde munn om et seksuelt forhold hun sier hun har hatt med Trump. Rettssaken ventes å starte 25. mars 2024.
2) Dokumentsaken: I juni ble han tiltalt for ulovlig å ha beholdt flere hundre hemmeligstemplede dokumenter etter at han gikk av som president. FBI-agenter fant i august 2022 rundt 100 hemmeligstemplede dokumenter i Trumps bolig i Mar-a-Lago i Florida. Rettssaken skal starte 20. mai 2024.
3) 6. januar-saken: Tiltalen ble tatt ut tirsdag 1. august.
Både Trump og mange av hans velgere mener han er utsatt for en politisk heksejakt.
– Lovløsheten i disse anklagene mot president Trump og hans støttespillere minner om Nazi-Tyskland i 1930-årene, den tidligere Sovjetunionen og andre autoritære diktaturer, sa Trumps stab i en uttalelse tirsdag.
Dette sier velgerne
Donald Trump leder nå suverent over de andre republikanske kandidatene, viser en fersk måling som Siena College og The New York Times står bak, og som Dagsavisen omtalte mandag. 54 prosent av de spurte republikanske velgerne sier de støtter Trump, mens 17 prosent sier de støtter den sterkeste rivalen, Ron DeSantis.
Men én ting er den republikanske kandidatkampen – hva med presidentvalget, der Trump må vinne langt flere enn de svorne republikanske tilhengerne? Det er spørsmålet mange stiller seg etter hvert som stadig flere saker ender med tiltale.
Ifølge en måling fra AP/NORC som nettsiden FiveThirtyEight refererer til, er det flest velgere som mener Trump gjorde noe ulovlig i dokumentsaken, ikke 6. januar-saken: Blant alle velgere er det 53 prosent som mener Trump gjorde noe ulovlig i dokumentsaken, mens 45 prosent mener han gjorde noe ulovlig i 6. januar-saken. Minst alvorlig mener velgerne at hysjpengesaken er: 35 prosent mener Trump gjorde noe alvorlig der.
I tillegg etterforskes Trump og flere av hans allierte for valgmanipulering i delstaten Georgia. En statsadvokat i Georgia etterforsker om Trump og hans allierte brøt loven da de forsøkte å omgjøre presidentvalget i Georgia i 2020, som Joe Biden vant med knapp margin. Det ventes at det skal avgjøres nå i august om det skal tas ut tiltale eller ikke. Juridiske eksperter sier at det er svært sannsynlig at Trump kan bli tiltalt.
– Juridisk fremstår dokumentsaken og den ventede tiltalen i delstaten Georgia som de sterkeste sakene mot ham. Der har jo påtalemyndigheten både lyd- og bildebeviser mot Trump, sier Hilmar Mjelde.
[ Trump knuser rivalen i de fleste velgergrupper ]
– Kan bli avgjørende
Dersom Trump faktisk blir dømt i noen av sakene før valget i november 2024, kan det potensielt også vippe balansen når det gjelder. Kampen står om velgere på midten i de mest jevne statene.
– Amerikanske presidentvalg avgjøres nå av 60-70.000 stemmer i en håndfull vippestater, sier Mjelde.
– En domfellelse kan selvsagt bli avgjørende. Trumps akilleshæl er de partiuavhengige velgerne, som han ser ut til å ha mistet, sier han.
Seniorvalganalytiker Nathaniel Rakich i FiveThirtyEight, et nettsted for politisk analyse, skriver dette i en analyse onsdag:
– Det er ikke sikkert det er tiltalene som besegler Trumps skjebne til slutt. Dersom han vinner den republikanske nominasjonen og deretter blir stilt for retten i en av disse sakene, kan det gjøre mer betydelig politisk skade. Og en domfellelse før 5. november 2024 – særlig i en av de to føderale sakene – kan bli vanskelig å se bort fra for mange velgere.
Han viser til en YouGov/Yahoo News-måling som viser at 62 prosent av registrerte velgere mener Trump ikke bør få lov til å bli president igjen dersom han er dømt for et alvorlig lovbrudd.
– Når vi vet hvor delt på midten USA er nå for tiden, er det veldig usannsynlig at Biden vil vinne valget med 62 prosent mot 38 prosent, men målingen er likevel en indikasjon på at det er mange skeptiske velgere Trump må overbevise for å seire, påpeker Nathaniel Rakich.
Hilmar Mjelde trekker fram et tredje navn som potensielt kan bli en joker: senator Joe Manchin, som er en konservativ demokrat som ofte har gått imot partifellene i Senatet. I juli kom det fram at Manchin leker med tanken på å stille som kandidat for et tredje parti i 2024. Demokrater frykter det i tilfelle vil ta viktige stemmer fra Biden.
– Jeg kan ikke understreke nok hvor uforutsigbart alt nå er. Hva om Joe Biden får et alvorlig illebefinnende to uker før valget, samtidig som Trump blir dømt? Da kan Joe Manchin bli president i USA, hvis han da stiller som tredjekandidat, sier Mjelde.
[ Kommentar: Trump lover hevn. Det lover ikke godt for USA ]
President fra fengsel?
Men hva hvis Trump blir dømt – kan han stille som president likevel?
Svaret på det er ja, juridisk sett. Grunnloven har få kriterier for å stille som president: Man må være over 35 år gammel, være født i USA og ha bodd der de siste 14 år.
Men hva som skjer dersom Trump blir dømt og fengslet er likevel svært usikkert, skriver The New York Times: «Ingen vet». Dette har aldri vært et tema før i USA.
– Vi er så langt fra noe som noen gang har skjedd. Det blir bare gjetning, sier Erwin Chemerinsky, grunnlovsekspert ved Universitetet i Berkeley, til The New York Times.
I praksis vil en fengslet president skape en juridisk krise som nesten helt sikkert må bli løst av rettsvesenet, skriver avisen. I teorien kan Trump miste presidentmyndighet dersom han blir vurdert å være ute av stand til å utføre pliktene, men det er usannsynlig, siden det vil kreve at visepresidenten og flertallet av regjeringen må stå bak, og de vil være utpekt av Trump selv.
Mer sannsynlig er det at Trump ville gått rettens vei for å bli løslatt fordi fengsling forhindrer ham å utføre pliktene i henhold til grunnloven. Han kan også prøve å benåde seg selv, men dette ville gått til høyesterett.
Dersom sakene ikke er fullført innen Trump blir valgt, kan en Trump-utpekt justisminister trekke tiltalen. Justisdepartementet i USA tiltaler ikke sittende presidenter, i henhold til en regel fra 1973, fordi en tiltale mot en sittende president vil ødelegge presidentens mulighet for å utføre sine plikter. Denne begrunnelsen kan også bli brukt her.
– Min gjetning er at dersom rettsforfølgelsen mot Trump fortsatt er pågående i en eller annen form og Trump bli valgt, vil justisdepartementet – som da vil være Trumps justisdepartement – si: «Vi følger 1973-memoen», sier professor Chemerinsky til The New York Times.
[ Dagsavisen møtte fans i Florida: Dette er Ron DeSantis ]
[ Kan noen slå Trump? Dette er republikanernes kandidater ]
---
Dette er tiltalen
- Tirsdag anbefalte en føderal storjury at Donald Trump tiltales for en rekke alvorlige lovbrudd knyttet til forsøket på å omgjøre valgnederlaget i 2020. Dette er hovedinnholdet i tiltalen.
- Trump er tiltalt på fire punkter: sammensvergelse for å bedra USA, sammensvergelse for å hindre en offisiell prosess, hindring og forsøk på hindring av en offisiell prosess, sammensvergelse for å hindre noen i å utøve grunnlovsfestede rettigheter.
- Ifølge tiltalen utnyttet Trump og hans hjelpere kaoset rundt stormingen av Kongressen 6. januar 2021 til å komme med usanne påstander om valgfusk og forsøke å få Kongressen til å utsette godkjenningen av valgresultatet.
- Ifølge tiltalen var mange av demonstrantene villedet av Trump til å tro at visepresident Mike Pence kunne sette valgresultatet til side. De stormet Kongressen fordi Trump villedet dem til å tro at Pence ikke ville gjøre dette, står det i tiltalen.
- Storjuryen mener Trump løy bevisst da han i tiden etter valget i november 2020 kom med gjentatte påstander om omfattende valgfusk. Han la aldri fram dokumentasjon for påstandene og visste godt at han hadde tapt, ifølge tiltalen.
- Tiltalepunktene om å hindre en offisiell prosess har en strafferamme på 20 års fengsel. Punktet om å hindre noen i å utøve rettighetene sine kan gi ti års fengsel.
(NTB)
---
