Boblebad-temperaturer i havet

Varmerekorder settes omtrent daglig, branner herjer i knusktørre skoger, og når har varmen også nådd havoverflaten.

Utenfor sørkysten av Florida er det målt temperaturer på over 38 grader i vannet.

Biolog og leder for havteamet i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre mener at det samme kan skje i Norge, at vi får mye varmere havtemperaturer.

– Absolutt. Nord-Atlanteren er varmere enn på lenge og mange steder har det vært unormalt høye temperaturer. Forskerne frykter at dette kan få dramatiske konsekvenser for en rekke fiske- og dyrearter langs kysten og til havs – også her i norske farvann. Når det gjelder Oslofjorden vet vi at den har blitt en grad varmere i snitt i overflatelaget fra 1980 og fram til i dag, sier han til Dagsavisen.

Boblebad

Havet i Florida registrerer temperaturer som ligner på et boblebad. Men «behagelige» badetemperaturer er ikke et gode.

Målingene de finner der, på 32–38 grader følger opp tidligere advarsler om at oppvarmingen av vannet kan sette livet i havet og økosystemene i fare, skriver The Guardian.

Overflatetemperaturen i havet rundt Florida Keys steg til 38,43 °C (101,19 °F) denne uken, noe som kan være en global rekord ettersom havvarmen rundt delstaten når ekstreme nivåer uten sidestykke.

En vanntemperaturbøye i Manatee Bay i Everglades nasjonalpark registrerte den høyeste temperaturen sent mandag ettermiddag, viser data fra amerikanske myndigheter. Andre bøyer i nærheten toppet 100 F (38 C) og det øvre 90-tallet (32 C).

Ifølge National Oceanic and Atmospheric Administration (Noaa) er normal vanntemperatur for området på denne tiden av året mellom 73F og 88F (23C og 31C). Varmenivået som ble registrert denne uken, tilsvarer omtrent det samme som i et boblebad.

Det føres ikke statistikk over havoverflatetemperaturen, men en studie fra 2020 tyder på at den høyeste temperaturen som er målt, var 37,61 °C (99,7 F) i Persiabukta.

En rekord nå som er slått i havet utenfor Florida.

[ Stor interesse for fremmede arter: – Jeg kan sitte i timevis og bare nyte synet ]

Advarsler

De ekstreme målingene kommer etter tidligere advarsler om oppvarmingen av vannet i Florida i det sørøstlige USA, samtidig som den langvarige varmen fortsetter å herje i andre deler av landet. Kysten i Sør-Florida har slitt med en ekstrem hetebølge som truer livet i havet og havets økosystemer.

– Vi forventet ikke at denne oppvarmingen skulle skje så tidlig på året og være så ekstrem, sa Derek Manzello fra National Oceanic and Atmospheric Administration’s Coral Reef Watch (Noaa) til CNN i forrige uke.

– Dette ser ut til å være uten sidestykke i vår historie, la han til.

Hetebølger påvirker verdenshavene i stadig større grad, ødelegger tare, sjøgress og koraller og dreper store deler av dyrelivet i havet på samme måte som skogbranner ødelegger store skogsområder. Forskning i 2019 viste at antall dager med hetebølger i havet hadde tredoblet seg de siste årene.

En hetebølge i 2021 drepte sannsynligvis mer enn 1 milliard sjødyr langs Canadas Stillehavskyst, ifølge eksperter.

Den økende hyppigheten og intensiteten av ekstremvær – både på land og i havet – er et symptom på den globale, menneskeskapte klimakrisen som fører til ekstremvær, advarer eksperter, og de nåværende hetebølgene forventes å vedvare ut august.

Temperaturene i Florida utgjør også en trussel mot matforsyningen og livsgrunnlaget for dem som har sitt arbeid knyttet til vannet.

[ Venstre-politiker: – Jeg bestemte meg for å bidra med mer enn bare snakk ]

Tregere fangst

Noe en fisker i Key Largo var klar på.

Fiskebåtkaptein Dustin Hansel sier at fangsten har blitt «tregere og tregere» de siste fem somrene. Han har også sett mer død fisk i farvannene rundt Key Largo.

– I alle buktene våre og alle kystnære farvann er det veldig, veldig varmt”, sier Hansel, mens han fileterte nyfisket fisk.

Noaa advarte tidligere denne måneden om at det varmere vannet rundt Florida kan forsterke tropiske stormer og orkaner, som bygger opp mer energi i varmere farvann. Stigende temperaturer er også en stor belastning for korallrevene, ifølge Noaa.

De høye temperaturene rundt Florida Keys setter korallrevene i fare – forskere har observert blekning og til og med død i noen av Keys’ mest motstandsdyktige koraller, sier Ian Enochs, leder for korallprogrammet ved Noaa.

Klimagassutslipp

Fredrik Myhre er biolog og leder for havteamet ved WWF Verdens naturfond og forklarer de høye havtemperaturene slik:

– Grunnen til at vi ser rekordvarme havområder nå og i tiden fremover er akkurat den samme grunnen som rekordvarme ellers på planeten vår – nemlig menneskeskapte klimagassutslipp. Det er nemlig sånn at også havet befinner seg midt i både en naturkrise og en klimakrise. I tillegg er vi i en El Niño-periode som forsterker temperaturøkningen en del steder, sier Fredrik Myhre.

Vi ser tydelig klimaendringer. Er dette nok et varsel fra naturen, og at vi må ta bedre vare på den?

– Mange steder i naturen ser man nå kraftige faresignal med hva som er i ferd med å skje. Både naturkrisen og klimakrisen roper varsku imot oss. Verdens bestander av dyreliv har hatt en nedgang på 69 prosent fra 1970 og fram til i dag. Vi står med andre ord midt i den sjette masseutryddelsen som planeten vår noensinne har opplevd og for første gang i verdenshistorien er det en enkelt art som står bak – nemlig oss mennesker, sier han.

– Vi bruker for mye av Jordens ressurser og på feil måte. Det gjelder både for livet i havet og det livet som finnes på land. Det positive er at siden det er vi mennesker som står bak problemene planeten vår opplever, så er det også vi mennesker som faktisk kan gjøre noe med det. Vi må med andre ord redusere bruken vår av naturens ressurser og benytte de på en smartere måte fremover, fortsetter Myhre.

Grunnen til at vi ser rekordvarme havområder nå og i tiden fremover er akkurat det samme grunnen som rekordvarme ellers på planten vår – nemlig menneskeskapte klimagassutslipp.

—  Fredrik Myhre, biolog og leder for havteamet WWF Verdens Naturfond

Hva betyr dette for livet i havet utenfor Florida?

– Varme havtemperaturer kan få alvorlige konsekvenser for både lokalt og regionalt dyreliv og leveområder. EN del steder er det rapporter som at koraller er i ferd med å dø på grunn av såkalt korallbleking. Dette skyldes at havtemperaturene blir for høye til at algene (som gir korallene farge) som bor inne i korallene og forsyner disse med energi, blir for stressede av varmen og flytter ut av korallene. Dermed står hvite koraller tilbake uten gode muligheter til å skaffe seg energi selv. Dersom temperaturen synker i løpet av rimelig tid, så kan algene flytte tilbake igjen i korallene, men hvis dette ikke skjer så vil etter hvert korallene dø helt, sier biologen.

Hva vil varmere vann bety for livet i fjorden/havet i Norge?

– Varmere vann vil bety endrede livsvilkår for en rekke arter og en del kan få problemer med å kunne formere seg for eksempel. Hvittingen er et godt eksempel på en slik art. I tillegg vil livsgrunnlaget for en rekke leveområder også bli endret, da med dramatisk effekt. Forskerne roper allerede varsku både når det gjelder de frodige tareskogene i Sør-Norge og tilsvarende i Nord-Norge. I sør er det blant annet spesielt effektene av klimaendringer og økt næringssalter som er årsaken til problemene, mens i nord er det et tidligere overfiske av arter som torsk og steinbit som har ført til at tareskogene nå blir beitet ned av kråkeboller i store antall, sier Myhre.

Kan vi nå vente oss, for å sette det litt på spissen, Haisommer ved Huk eller Ingierstrand?

– Det er heldigvis hai i Oslofjorden hver dag, 365 dager i året. En del haiarter hører nemlig hjemme her, noen også rett utenfor strendene våre. Dette er arter som for eksempel pigghå, svarthå, hågjel og småflekket rødhai. Til og med verdens nest største hai – nemlig brugden – kommer innom Oslofjorden fra tid til annen. Når det gjelder Haisommer, så er dette en science fiction film på samme måte som med Alien-filmene, og haiens dårlige rykte er enormt sterkt overdrevet. Faktisk så var det bare 57 haiangrep på verdensbasis i hele 2022, noe som er et forsvinnende lite tall dersom du summerer opp alle mennesker som benytter seg av havet hver dag gjennom et år. Haien har nemlig ikke oss mennesker på menyen sin, selv om det dessverre forekommer uhell av og til, sier Myhre.

– Verdt å neven er at haiene på sin side er blant de mest utrydningstruede dyregruppene som finnes på planeten vår, og hele en tredjedel av alle verdens haiarter er i dag direkte truet. Igjen så er det vi mennesker som har skylden for dette – og overfiske, forurensing, ødeleggelse av haiens leveområder og utslipp av klimagasser er alle faktorer som truer haiene, avslutter Myhre.

[ Første halvår i år tredje varmeste ]

[ Dette skjer med kroppen når den utsettes for ekstremvarme ]