Verden

Hva vil Wagner-uroen bety for Ukraina-krigen?

– Det er for tidlig å avskrive Wagner-gruppen helt allerede, sier forsker Tor Bukkvoll.

Wagner-gruppen har vært en viktig faktor i russisk krigføring i Ukraina de siste månedene.

De siste dagers hendelser i Russland har ført til at mange stiller seg dette spørsmålet: Hva vil utviklingen ha å si for krigen i Ukraina?

– For tidlig

Wagner-gruppens væpnede opprør ble stanset etter få timer lørdag, etter en avtale framforhandlet av Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko. Leiesoldatene stanset dermed sin framrykning mot Moskva og startet tilbaketrekningen fra militærbaser sør i Russland.

Avtalen innebar at gruppens leder Jevgenij Prigozjin ikke skal straffeforfølges, og fikk avtale om å dra til Belarus. Den innebar også at Wagner-krigere som ikke deltok i «marsjen» mot Moskva, kan signere kontrakt med det russiske forsvarsdepartementet, mens soldatene som deltok, ikke blir straffeforfulgt.

Ifølge Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin var målet med opprøret å styrte forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov. Det lyktes ikke.

Hendelsene har gitt inntrykk av at Wagner-gruppen i praksis blir oppløst. Det er ikke sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), helt sikker på.

– Det er for tidlig å avskrive Wagner-gruppen helt allerede, selv om jeg ikke utelukker at den blir oppløst. Jeg tror ikke Kreml helt har bestemt seg hvordan dette skal løses, sier Bukkvoll til Dagsavisen.

Gavepakke til Ukraina?

Bukkvoll viser til at Andrej Kartapolov, som er lederen for forsvarskomiteen i den russiske nasjonalforsamlingen Dumaen, i helgen sa at det ikke noen grunn til å forby Wagner-gruppen. Kartapolov pekte på at Wagner-gruppen har vært den mest effektive enheten på russisk side i krigen i Ukraina, og at å oppløse gruppen «vil være en gavepakke til Nato og Ukraina».

– Dette er ikke en mann som normalt uttaler seg i hytt og vær, sier Bukkvoll.

– Jeg tror Moskva fortsatt prøver med diplomatiske midler å finne ut hva de nå skal gjøre. Enten kan de prøve å få til at Wagner-soldater går inn i russiske styrker eller at de kan fortsette som Wagner-gruppen, men mer kontroll fra den russiske hærens side, sier Bukkvoll.

Han sier det er usikkert om mange Wagner-soldater vil la seg bli inkorporert i den russiske hæren.

– De som har slåss for Wagner i Ukraina er ikke særlig velvillig innstilt til den regulære russiske hæren, sier han.

Jevgenij Prigozjins personlige skjebne er uavklart, mener Tor Bukkvoll. – Men han ydmyket Putin for hele verden, sier han. Putin snakket til nasjonen lørdag.

Jevgenij Prigozjins personlige skjebne er også uavklart, mener han.

– Men han ydmyket Putin for hele verden. Spørsmålet er bare om det finnes en risiko for Kreml ved å ta affære gjennom å drepe eller sette han i fengsel, sier han.

Mandag ble det kjent gjennom flere russiske medier at sikkerhetstjenestene i FSB fortsatt ikke har henlagt etterforskningen mot ham, melder NTB.

– Tap for Russland

Wagner-gruppen var avgjørende for at Russland fikk kontroll over byen Bakhmut i Ukraina tidligere i år etter mange måneders kamp, men gruppen trakk seg ut derfra i slutten av mai. Dersom de nå ikke skal være noen betydelig del av den russiske krigføringen i Ukraina, er spørsmålet om det vil svekke de russiske styrkenes muligheter på bakken i Ukraina.

– Det kan svekke Russland noe på bakken hvis de ikke kommer tilbake. Det er et tap for Russland i krigen, men ikke et avgjørende tap. Wagner-gruppen hadde allerede trukket seg tilbake i Ukraina før dette skjedde, og foreløpig ser det ut til at de russiske styrkene kjemper som før. Så det at Wagner-gruppen ikke er på bakken mer har ikke nødvendigvis svekket den russiske krigsevnen betydelig, men kanskje på sikt viljen, sier Bukkvoll.

Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Flere har påpekt at kaoset i Russland kan svekke kampmoralen hos russiske soldater.

Ukrainas regjering sier kaoset på russisk side nå gir et mulighetsvindu for Ukraina.

– Jeg tror ikke nødvendigvis de er der ennå, selv om det som har skjedd absolutt er en positiv ting for Ukraina, sier Bukkvoll.

Ifølge The New York Times sier uavhengige analytikere og amerikanske tjenestepersoner at selv om frontlinjene i Ukraina trolig vil være uendret en stund framover, avhengig av hvordan ting utvikler seg i Russland, så kan det ukrainske militæret kanskje utnytte kaoset og en mulig svekket moral på russisk side.

Enn så lenge er den usikre statusen til Wagner-gruppen en lettelse for Ukraina. Men det er for tidlig å si hva de langsiktige konsekvensene av feiden mellom Wagner-gruppens leder Jevgenij Prigozjin og Kreml blir, mener amerikanske tjenestepersoner.

– Motiverende

Ukrainske styrker har innledet flere nye offensiver på østfronten og hevdet i helgen at de har rykket fram på flere områder langs frontlinjen. Den ukrainske motoffensiven startet nylig etter lang tids spekulasjon rundt når den skulle starte. Foreløpig har det ikke skjedd betydelige endringer på bakken.

– Mitt inntrykk er at det kunne gått verre, selv om det ennå ikke er noen suksess for Ukraina. Det var ikke så mange som forventet store framskritt så tidlig. Det som har kommet fram er at ingeniørvåpenet i russiske styrker har laget solide forsvarsverk som gjør det vanskelig for Ukraina å trenge gjennom. Men dette er en utmattelseskrig, sier Bukkvoll.

Men ukrainere mener det som har skjedd i Russland gir et oppsving i den ukrainske moralen.

– For våre soldater var det veldig motiverende. Det er et bevis på at man kan kjempe mot Russland og vinne mot Russland, og at det er veldig bra at verden har sett det, sier den ukrainske politikeren Kira Rudik, ifølge Politico.

Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), sier til NTB at det er for tidlig å si hva opprøret får å si for krigen i Ukraina. Krigen kan fortsette som i dag som en stillstandskrig uten særlige gjennombrudd for noen av partene.

– Men uroen i Russland kan også enten føre til at de russiske soldatene mister motivasjonen slik at motoffensiven til Ukraina blir, lettere, eller motsatt kan russerne bli enda mer brutale og sette inn flere ressurser for å få slutt på krigen, sier han.

– Regimet kan føle at de må svare på utfordringen fra opprøret ved å stramme grepet, både i Russland og i Ukraina, for å markere at Russland fortsatt står sterkt, sier han til NTB.


Mer fra Dagsavisen