I delstaten Alabama styrer Republikanerne. I 2021 laget de nye valgkretser.
Målet var å fordele delstatens hvite velgere slik at de havnet i flertall i flest mulig valgdistrikt. Grunnen til at Republikanerne ville det, er at hvite oftere stemmer på Republikanerne, mens svarte oftere stemmer på Demokratene.
Det klarte Republikanerne. I Alabama er det nå kun ett valgdistrikt der svarte velgere er i flertall, og seks der hvite er i flertall. Dette selv om svarte utgjør hele 27 prosent av befolkningen i delstaten, og hvite rundt 69 prosent.
Ulovlig siden 1965
Svarte velgere valgte derfor å gå til rettssak. President Joe Biden (Demokrat) støttet dem.
Å tukle med valggrensene for å oppnå det valgresultatet du ønsker, på engelsk kalt gerrymandering, er i strid med en føderal lov fra 1965, argumenterte de.
Loven heter Voting Rights Act, og slår fast at «det er ulovlig å gripe inn i gjennomføringen av valg på måter som diskriminerer mot rase, farge eller tilhørighet i en språklig minoritet».
[ – JEG ER USKYLDIG, skriver Donald Trump. Men lista over ting han står tiltalt for, er lang ]
– Overraskende
Torsdag kom dommen fra amerikanske høyesterett. Den slår fast at Republikanernes nye valgdistrikter i Alabama diskriminerer svarte velgere.
– En overraskende dom, het det da The New York Times publiserte nyheten.
Andre amerikanske medier var enige. Ord som «overraskende» og «uventet» gikk igjen.
[ Det kan faktisk være lurt å selge bolig om sommeren, forklarer ekspert ]
Andre dommer: – Greit
Grunnen til alles overraskelse, over det som fra Norge ser ut som en temmelig suspekt måte å dele inn valgdistrikter på, er at amerikansk høyesterett de siste ti årene har stemt motsatt.
I lignende rettssaker både i 2013 og 2021 har dommerne gitt statene frie hender, og kjøpt Republikanernes argumentasjon om at rase eller hudfarge ikke har noe med saken å gjøre – at «kun tilfeldigheter» gjorde at antatt Republikaner-vennlige hvite plutselig fikk majoritet i så mange valgdistrikter.
Det som har endret seg, skriver The New York Times, er den konservative dommeren John G. Roberts standpunkt. I Alabama-dommen skriver han og en annen konservativ dommer, Brett Kavanaugh, at de fortsatt er skeptiske til Voting Rights Act av 1965, men at de likevel mener at det er feil å dele inn valgdistriktene slik det er blitt gjort i Alabama.
Flere svarte politikere
At Voting Rights Act av 1965 har betydd mye, blir tydelig i The New York Times oppsummering:
- I 1965 var det totalt tre svarte politikere som var innvalgt fra de amerikanske Sørstatene. I dag er det rundt 300.
- I 1965 var det totalt 475 folkevalgte svarte personer totalt i alle politiske verv. I dag er det 640 svarte ordførere, i tillegg til svarte personer i en lang rekke andre politisk valgte posisjoner.
- I stater som Mississippi, Alabama og Louisiana var valgdeltakelsen høyere blant svarte enn blant hvite, mens det i 1965 var kun 6,7 prosent av den svarte befolkningen som var registrerte velgere.
Loven har også vært viktig for å sikre politisk representasjon for amerikanere med latinamerikansk, asiatisk eller annen ikke-europeisk kulturbakgrunn, og for urinnvånerne i USA.
[ Hva gjør Atlanterhavspakten Nato i Stillehavet i det hele tatt? ]
