Kan noen slå Trump? Dette er republikanernes kandidater

Rekken av republikanske håpefulle presidentkandidater er blitt lengre idet Det republikanske partiet torsdag 8. juni starter sitt landsmøte, som varer til 11. juni. Da møtes partitoppene i North Carolina, og blant talerne er tidligere president Donald Trump, Florida-guvernør Ron DeSantis og tidligere visepresident Mike Pence.

Denne uka kunngjorde både Mike Pence og Chris Christie at de melder seg på racet. Det store spørsmålet er om noen republikaner har sjanse til å slå Donald Trump – for øyeblikket ser det vanskelig ut.

Heller enn å være et problem for Trump at han blir utfordret, kan det faktisk være godt nytt for ham. Årsaken er at dersom det blir flere enn en annen kandidat som stiller mot Trump, vil republikanere som vil ha en annen enn Trump spre sine stemmer mellom de andre kandidatene. Dermed vil hver og en av disse kandidatene få færre stemmer og dermed kanskje ikke kunne måle seg med Trumps støtte i en republikansk kandidatkamp.

Men hvem kjemper egentlig om å bli republikansk presidentkandidat i valget i 2024? Her er kandidatene:

Donald Trump

Den 76 år gamle tidligere presidenten er den store favoritten, og har for øyeblikket over dobbelt så stor støtte på målingene over republikanske kandidater som nummer to, Ron DeSantis, ifølge en oversikt på nettsiden FiveThirtyEight. Trump ligger på godt over 50 prosent oppslutning blant velgere som kan tenkes å stemme i de republikanske primærvalgene, mens Ron DeSantis ligger på rundt 20 prosent for øyeblikket.

Trump er fortsatt populær i den republikanske velgerbasen til tross for en rekke omstridte saker, som stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Trump har faktisk økt ledelsen over DeSantis de siste månedene, blant annet etter at rettssaken mot Trump i den såkalte Stormy Daniels-saken ble satt i gang.

Spørsmålet er om dette holder seg gjennom primærvalgkampen. Det kommer flere rettssaker mot Trump, og det kan være at velgere blir lei av Trump. Men så langt har det meste tydet på at Trump bare tjener på oppmerksomheten blant republikanske velgere.

[ Trump har doblet ledelsen over DeSantis ]

Ron DeSantis

Den 44 år gamle guvernøren i Florida, Ron DeSantis, regnes som den kandidaten som har klart best sjanser til å danke ut Trump i det republikanske racet. I mellomvalget i november 2022 gjorde han et brakvalg og ble gjenvalgt som Florida-guvernør. Samtidig fikk Trump et tilbakeslag ved at mange kandidater han hadde støttet, tapte. DeSantis fikk en boost på målingene opp mot Trump, og det var mange som lurte på om det lå an til at Trump kunne bli skubbet ut. Nå har Trump dratt ifra igjen.

Ron DeSantis har brukt sin post i Florida til å gjøre staten om til et utstillingsvindu for konservativ politikk. Dette ønsker han å ta videre nasjonalt om han blir president. DeSantis har gjort kampen mot det han kaller woke-ideologi til en kjernekamp.

Han er i full gang med å ta del i en «kulturkrig» i USA, og er blant annet i en strid med den populære Disney World-fornøyelsesparken i Florida. Striden begynte for over ett år siden med DeSantis’ omstridte lov som av kritikere kalles «Don’t say gay», men som egentlig heter «Parental Rights in Education». Den forbyr offentlige skoler i Florida å undervise barn opp til tredje klasse i seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Disney protestert mot dette.

Under DeSantis har Florida også blitt den siste i rekken av flere stater i USA som har forbudt eller strammet kraftig inn på retten til abort: DeSantis har signert et forbud mot abort etter seks uker. Det kan bli godt mottatt hos en del republikanske velgere, men kan skade ham dersom han skal ut i en presidentvalgkamp og er avhengig av å skaffe støtte i et langt bredere lag av velgermassen, mener enkelte.

Ron DeSantis’ utfordring er å fremstille seg selv som et godt alternativ til Trump, men samtidig ikke være for direkte i sin kritikk av Trump, da han da risikerer å skremme vekk og provosere viktige velgergrupper. Han står på linje med Trump i mange politiske spørsmål, blant annet har han uttalt seg kritisk til å støtte Ukraina med penger og våpen i krigen. DeSantis ønsker å oppfattes som en som kan bli en president som står for mye av det samme som Trump, men som har mindre av skandaler og uforutsigbarhet knyttet til seg enn Trump har.

[ Dagsavisen møtte fans i Florida: Dette er Ron DeSantis ]

Mike Pence

Mike Pence (63) er først og fremst kjent for velgerne som visepresidenten under Trump. Men etter valget i 2020 og stormingen av Kongressen 6. januar 2021, like etter valget der Trump tapte, endret relasjonen seg. I motsetning til Trump godtok han valgresultatet. Pence sa tidligere i år at historien vil holde Donald Trump ansvarlig for rollen i kongresstormingen.

– Trump tok feil, sa Pence, som ble forsøkt presset av Trump til å omgjøre valgresultatet, under et årlig arrangement i den eldste journalistklubben i Washington, D.C i mars.

Men mange republikanere mislikte Pences standpunkt rundt valget, og hans rating blant republikanske velgere har falt dramatisk etter 6. januar 2021, påpeker FiveThirtyEight.

Pence har forsøkt å distansere fra Trump i enkelte saker, blant annet har han gitt tydelig støtte til at USA skal støtte Ukraina. Pence er konservativ religiøs.

Det er første gang i moderne historie at en visepresident utfordrer den han ble valgt sammen med.

Pence levnes av eksperter små sjanser til å bli valgt.

[ Republikanske Trump-motstandere har gitt opp ]

Chris Christie

Chris Christie (60) er tidligere guvernør i New Jersey, og stilte også i primærvalget i 2016, da Trump ble valgt. Christie omtales som en moderat republikaner. Han er en tidligere nær alliert av Trump, men kaller nå Trump for en «feiging» og «Putins nikkedukke». og har små sjanser til å nå opp, mener Axios.

Christie har valgt valgkampslagordet «Fordi sannheten teller», og har rettet hard kritikk mot Trump.

– Donald Trump gjorde oss mindre ved å gjøre oss enda mer splittet, og han vendte oss mot hverandre, sa Christie da han lanserte sitt kandidatur. Han sier Trump bidrar til at «alle republikanere blir malt med samme kost», og at president Joe Biden «gjør det samme, bare på den andre siden».

[ DeSantis forbyr abort etter seks uker - hva vil det bety i en presidentkamp? ]

Nikki Haley

Nikki Haley (51) var den første som meldte seg som kandidat etter Donald Trump, og er i skrivende stund fortsatt den eneste kvinnen i racet. Haley var USAs FN-ambassadør under Trump, og ble utnevnt av ham.

Nikki Haley fikk navnet Nimarata Nikki Randhawa da hun ble født, og vokste opp i en indisk innvandrerfamilie. I 2011 ble hun South Carolinas første kvinnelige guvernør. Hun satt til 2017, da hun ble utnevnt til ny FN-ambassadør. Det ble imidlertid med knappe to år i jobben, hun kunngjorde høsten 2018 at hun trakk seg, og gikk av 31. desember samme år.

I februar 2021, etter at Trump hadde gått av som president, sa Haley at han ikke bør bli president en gang til. Hun mener det var feil av republikanerne å støtte kampanjen hans for å reversere valgresultatene i 2020. Hun reagerte på Trumps rolle under kongress-stormingen 6. januar 2021.

– Han sviktet oss, sa hun til Politico.

Hun sa at hun syntes det var «svært forstyrrende» å se hva som hadde skjedd med Trump etter at han tapte valget mot Joe Biden.

[ Bernie Sanders om Trump: – Hans kandidatur er sannsynligvis en god ting ]

Tim Scott

Tim Scott (57) er senator fra South Carolina.

Scott har vokst opp i fattige kår som barn av en alenemor. Han viser gjerne til sin egen bakgrunn som et bevis på at det fortsatt er mulig å jobbe seg opp i USA. Han er en av dem som har de sterkeste pengegiverne bak seg.

Han er den eneste svarte republikanske senatoren i Senatet (det er to demokratiske svarte senatorer i tillegg).

Andre:

• Asa Hutchinson (72), guvernør i Arkansas
• Larry Elder (71), radiovert
• Ryan Binkley (55), TV-pastor
• Perry Johnson (75), forretningsmann, forfatter
• Vivek Ramaswamy (37), forretningsmann

[ Slik havnet Ron DeSantis i woke-strid med Disney ]

[ – Dette landet hadde det nydelig under Donald Trump ]