Macron: Nato bør gi Ukraina sikkerhetsgarantier

Frankrike burde ha lyttet mer til advarsler fra østeuropeiske land om et krigshissig Russland før invasjonen av Ukraina, sier landets president Emmanuel Macron.

I Slovakias hovedstad Bratislava onsdag understreket Macron at Ukraina «i dag beskytter Europa». Videre het det at det vil være i Vestens interesse at Kyiv får sikkerhetsgarantier fra Nato.

– Det er derfor jeg er for dette, og dette vil bli et tema i felles samtaler de kommende ukene … det å gi håndfaste og kredible sikkerhetsgarantier til Ukraina, sa Macron.

Macron sier at forskjellige Nato-land kan sørge for dette mens Ukraina venter på å bli medlem i forsvarsalliansen. Han ser for seg en mellomting mellom «sikkerheten vi gir Israel og fullverdig medlemskap».

Europeisk forsvar

Macron snakket på et møte i regi av tankesmia Globsec. Slovakia-besøket kommer før Nato-toppmøtet i den litauiske hovedstaden Vilnius i juli.

I Bratislava sa den franske presidenten også at EU-land bør styrke forsvarsevnen og jobbe for å få flere medlemsland. Flere land, blant dem Georgia, Moldova og Ukraina, har søkt om medlemskap.

– Det er opp til oss europeere å i framtida ha evnen til å forsvare oss. Et europeisk forsvar, en europeisk pilar innad i Nato, er uerstattelig. Det er den eneste måten vi kan sikre langsiktig troverdighet, sa Macron.

Han viste tidligere til at USAs bidrag til Ukraina har vært store og viktige og rettet en takk til amerikanerne. Men, spurte han retorisk, «er denne administrasjonen her for alltid?».

Mea culpa til Øst-Europa

Macron understreket på møtet at det ikke må være splittelse mellom «gamle Europa» og «nye Europa», med henvisning til langvarige meningsforskjeller blant østlige og vestlige EU-medlemmer om flere saker, blant dem Russland.

– Noen sa at dere hadde gått glipp av en mulighet til å ti stille. Jeg tror vi også gikk glipp av en mulighet til å høre på dere. Denne tiden er over, sa Macron til applaus fra publikum.

Macron viste til en kommentar i 2003 fra Frankrikes daværende president Jacques Chirac. Chirac sa at østeuropeiske land som tok parti med USA og Storbritannia i spørsmålet om invasjonen av Irak, hadde gått glipp av en «god mulighet til å ti stille».

Enkelte store vestlige land, blant dem Frankrike og Tyskland, var motstandere av invasjonen.

Utspillet ble møtt med skarpe reaksjoner i Øst-Europa og har bidratt til vedvarende mistillit blant noen av EUs ferskeste medlemsland. Den har blusset opp på ny i forbindelse med Ukraina-krigen.

Etter invasjonen kritiserte blant andre Polen Macron for å ha fortsatt kommunikasjonen med Russlands president Vladimir Putin. Han ble også kritisert for å ha sagt at Russland ikke bør bli «ydmyket» i forbindelse med forsøkene på å få slutt på krigen.

[ Sovjetisk krigsgrav skiltet som «russisk» – ukrainere reagerer ]