Valglokalene i Tyrkia har åpnet

Søndag morgen åpnet igjen valglokalene over hele Tyrkia.

Nå skal tyrkerne ta den endelig avgjørelsen om hvem av de to kandidatene, lengesittende president Erdogan eller opposisjonsleder Kilicdaroglu, som skal innta presidentvervet.

I første valgrunde, som fant sted 14. mai, fikk Erdogan fikk 49,4 prosent av stemmene. Kilicdaroglu fikk 44,9 prosent.

Et skjebnevalg

Valget karakteriseres som et skjebnevalg. Enten går den tyrkiske befolkning for det kjente og trolig trygge med autoritære, «sterke-mann-leder» Erdogan fra det moderate islamistpartiet Rettferds- og utviklingspartiet (AKP).

Eller så våger de å satse på den sekulære opposisjonslederen Kilicdaroglu som lover store endringer, både når det gjelder økonomi og demokratisk styresett. Seks tyrkiske opposisjonspartier står bak Kilicdaroglu, som er leder for det republikanske partiet CHP.

Tyrkia-ekspert og professor Einar Wigen ved Universitetet i Oslo mener valget understreker kulturkrigen i Tyrkia, som er splittet i ganske ulike syn, og polariserer den politiske debatten.

– Enten ser man Erdogan som en redningsmann som gjør Tyrkia til et viktig land i verden, eller man ser ham som en korrupt autoritær leder som beriker seg selv på vanlige tyrkeres bekostning, sa Wigen til NTB foran første valgrunde.

[ Kılıçdaroğlu kjører på nasjonalisme i siste valginnspurt ]

Nye fem år?

Erdogan har sittet med makten i 20 år, og har opp gjennom årene styrket sin rolle betydelig.

I april i 2017 gjennomførte Erdogan en folkeavstemning om høyst omstridte forslag til grunnlovsendringer, og han sikret seg med det enda større makt etter at det ble knapt flertall for hele 18 endringer i grunnloven. Tyrkias parlamentariske system ble erstattet med et presidentsystem der statsministerposten ble avskaffet.

Hvis Erdogan også drar denne seieren i land, noe de fleste Tyrkia-eksperter tror han vil gjøre, få han fem nye år som president og går dermed inn i sitt tredje tiår som Tyrkias leder. Som president fastsetter Erdogan det meste av politikken i landet: økonomi, sikkerhet samt innenlandske og internasjonale anliggender.

[ Hardt ut mot Vestens Putin-syn: – Ikke heldig ]

Vil styrke demokratiet

Kilicdaroglu ønsker å reversere mye av politikken til Erdogan, blant annet når det gjelder økonomisk styring som styresett.

– Kilicdaroglu lover å gå tilbake til parlamentarisk demokrati med respekt for institusjoner og maktfordelingen mellom dem. Erdogan søker å konsolidere mer makt i presidentstyret han har innført og vil svekke demokratiet ytterligere, uttalte seniorforsker Pinar Tank ved fredsforskningsinstituttet PRIO til NTB tidligere i denne uken.

Over 64 millioner velgere

Flere enn 64 millioner tyrkere er stemmeberettigede ved nærmere 192.000 valglokaler rundt om i Tyrkia. Det er 3,4 millioner velgere i utlandet, som mellom 20. og 24. mai hadde mulighet til å avlegge stemme.

Valglokalene stenger kl. 17 lokal tid (kl. 16 norsk tid), ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Valgdeltakelsen i tyrkiske valg er generelt høy. 14. mai var valgdeltakelsen i Tyrkia 88,9 prosent av de stemmeberettigede.

Første valgrunde var også valg på nasjonalforsamling. Erdogans parti AKP ble det største og hans allianse med nasjonalister og islamister vant flertallet i parlamentet med 322 plasser, mens Kilicdaroglus partiallianse fikk inn 212 representanter.

[ Pro-demokratisk parti i Hongkong oppløser seg ]