– Erdogan skal ikke være så sikker på at han vinner

– Erdogan skal ikke være så sikker på at han vinner. Han risikerer å få færre stemmer fra ytre høyre i denne omgangen, sier Gürkan Özturan til Dagsavisen.

Tyrkiske Özturan har tidligere vært redaktør for den tyrkiske uavhengige avisen Dokuz8Haber, men har de siste årene vært bosatt i Tyskland der han jobber med pressefrihet, som programkoordinator for The Media Freedom Rapid Response (MFRR).

Ikke sikkert

Selv om Özturan mener den sittende presidenten Recep Tayyip Erdogan (69) fra partiet AKP risikerer færre stemmer i denne omgangen, er han ikke sikker på at det nødvendigvis betyr flere stemmer til opposisjonenes presidentkandidat Kemal Kiliçdaroglu (74) fra partiet CHP.

– Men, på den andre siden, så vil ikke det nødvendigvis føre til at Kiliçdaroglu får mobilisert sine støttespillere til å stemme på han. Det er mange som mangler motivasjon for å stemme nå, og det gjelder for begge presidentkandidatene, sier han.

[ Kılıçdaroğlu kjører på nasjonalisme i siste valginnspurt ]

Søndag 28. mai måtte tyrkerne til stemmelokalene for andre gang, etter at ingen av presidentkandidatene fikk over 50 prosent av stemmene i første valgomgang søndag 14. mai. Valget er skjebnesvangert for Tyrkia, og de to kandidatene kan lede landet i to svært ulike retninger.

Selv har Gürkan Özturan reist tilbake til Istanbul for andre gang for å stemme.

[ Fristen for å forandre på russetradisjonene gikk ut i dag. Den har jeg satt, for nå er det nok ]

Venter måling fra 17.30

Valglokalene stengte kl. 16 norsk tid, og de første valgdagsmålingene er ventet i 17.30-tida. Özturan forteller at han opplever at mange har strukket seg langt for å kunne stemme i denne omgangen også, men at valgdeltakelsen tilsynelatende er lavere i denne omgangen.

– Det var også grupper som er ekstremt motiverte, og som forsøkte å oppfordre flere til å stemme i siste liten, sier han.

---

Dette er presidentkandidatene:

• Kemal Kiliçdaroglu (74) har siden 2010 ledet Det republikanske folkepartiet (CHP). Kiliçdaroglu tilhører den sekulære siden av tyrkisk politikk.
• Recep Tayyip Erdogan (69) har ledet landet siden 2003. Erdogan var med å stifte det nye islamske Partiet for rettferd og utvikling (AKP) i 2001, som han siden har vært leder for.
• Første valgrunde var det også valg på nasjonalforsamling. Erdogans parti AKP ble det største, og hans allianse med nasjonalister og islamister vant flertallet i parlamentet med 322 plasser. Kiliçdaroglus partiallianse fikk inn 212 representanter.

Kilde: NTB.

---

Özgur Özel fra CHP skriver på Twitter søndag at partiets observatører ble overfalt i provinsen Sanliurfa. De ble banket opp og fratatt telefonene sine fordi de protesterte på uregelmessigheter i stemmegivningen, hevder han. Også CHP-politikeren Ali Seker var til stede, ifølge Özel. En lokal journalist tvitrer at Seker ble slått. Opplysningene har ikke latt seg verifisere fra andre kilder, skriver NTB.

[ Sier nei til faste plasser: – Folk blir veldig provosert ]

Anses som autoritær

Den sittende presidenten Recep Tayyip Erdogan har hatt makten i landet i 20 år. Vinner han valget, får han fem nye år. Erdogan har lenge blitt ansett av mange som en autoritær president.

Fra 2003 til 2014 var han landets statsminister. I 2014 ble han valgt til president. Opposisjonen hevdet den gangen at han ville bli president fordi han ikke lenger kunne bli valgt som statsminister i flere perioder. Presidenten hadde ikke utøvende makt på dette tidspunktet.

I 2017 endret han landets politiske system. Etter å ha avholdt en folkeavstemning, endret han grunnloven så landet kunne gå over til å ha et presidentsystem, og statsministerposten ble avskaffet. Som president har han mer makt over rettsvesenet.

Opposisjonens presidentkandidat Kemal Kiliçdaroglu har sagt at han vil gjeninnføre statsministerposten hvis han vinner valget.

– Jeg inviterer alle mine borgere til å avgi stemme for å bli kvitt dette autoritære regimet og få ekte frihet og demokrati, sa Kiliçdaroglu til pressen etter at han hadde stemt i hovedstaden Ankara søndag.

[ Nora vil ikke svare på mail etter jobb: – Mange mener det bare er latskap ]

Under press

Pressefriheten i Tyrkia har lenge vært under press, og rangeres som ufritt av menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House. Mange journalister sitter fengslet i landet.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har mediedekningen av valget i hovedsak vært i Erdogans favør. De viser blant annet til en studie som viste at den statlige nyhetskanalen TRT har viet 32 timer til mediedekning av Erdogan den siste måneden, mot bare 32 minutter av utfordreren Kiliçdaroglu.

Mer enn 64 millioner tyrkere har stemmerett i år. I forrige valgomgang fikk Erdogan 49,51 prosent av stemmene i forrige valgomgang, og Kiliçdaroglu fikk 44.88.

I første valgomgang fikk tredjekandidaten, den sekulære nasjonalisten Sinan Oğan, 5,2 prosent av stemmene. Det var lenge knyttet spenning til hvilke av de to gjenværende kandidatene han ville omfavne, og sist uke valgte han Erdoğan.

I mellomtiden fikk Kiliçdaroglu støtte fra noe uventet hold. Lederen fra det ultranasjonalistiske partiet «Seierspartiet» Ümit Özdağ, ga sin støtte til ham. Tyrkia-ekspert Einar Wigen påpekte ovenfor Dagsavisen tidligere denne uka, at det uansett skal svært lite til for at Erdogan får mer enn 50 prosent av stemmene og vinner valget, ettersom han bare var under et prosentpoeng unna i forrige omgang.

[ Klimaforsker: – Det er ikke dommedag. Det er verre enn som så ]

Tror på nyvalg

Gürkan Özturan er på sin side ikke sikker på at fem nye år for Erdogan, faktisk vil bety fem nye år.

– Hvis Erdogan vinner valget på søndag, så tror jeg ikke det vil bety fem nye år for ham. Tyrkia er i den dypeste økonomisk krisen noensinne. Økonomien har kollapset, og den kan ikke fortsette i samme retning. Etter lokalvalget i mars 2024, tror jeg vi vil få en oppløsning av parlamentet og nyvalg av parlament og president, sier Gürkan Özturan til Dagsavisen.

– Hvordan tror du opposisjonen vil fortsette hvis de taper valget?

– Jeg tror opposisjonen vil gå i gang med en enda kraftigere valgkamp etter dette valget. Men jeg tror også et valgnederlag vil føre til store endringer innad i partiet, fordi de har mislykkes i å sikre seg flertall i parlamentet. De har heller ikke klart å øke stemmene noe vesentlig, på tross av at de har inngått i en allianse med flere små partier, sier han.

[ Kjetil Rolness opplever nå massiv støtte fra lærere i hele Norge ]