Det har gått fra vondt til verre på Haiti. Og blir det ikke bedre snart, vil enda flere barn dø.

I over to år har væpnet konflikt satt sitt preg på Haitis hovedstad Port-au-Prince. Voldelige gjenger kniver om kontroll, og bare i april ble over 600 mennesker drept i voldshendelser i byen.

Men også andre steder i landet er det krevende tider. Økonomisk krise, mangel på drivstoff og sult har gjort livet vanskelig for innbyggerne. På toppen startet et nytt kolerautbrudd i september i fjor. Haiti er på randen av avgrunnen, advarte FNs menneskerettssjef Volker Turk tidligere i mai.

Væpnet konflikt har også kraftig forverret barnas situasjon: Unicef advarer om at antall barn som lider av akutt feilernæring, har gått opp med 30 prosent sammenlignet med i fjor. Særlig i hovedstaden har det gått hardt utover barna, og Unicef advarer om at hvis det ikke skjer noe snart, kommer flere barn til å dø.

Hva er det egentlig som skjer, og hvordan har Haiti havnet i denne situasjonen?

Lynsjet av lokalbefolkningen

– Jeg har sett nok døde mennesker for flere liv, sa menneskerettsaktivisten Vélina Élysée Charlier til The Guardian i april.

Hun hadde gått gjennom Port-au-Prince og sett væpnede sivile som dro mennesker gjennom gatene, brennende lik og unge menn med macheter som løp etter mistenkte gjengmedlemmer.

Flere væpnede grupper har lenge kjempet om kontroll, og nye grupper dannes jevnlig. Det anslås at gjengene kontrollerer mer enn 80 prosent av hovedstaden, og FN har sagt at gjengvolden er på samme nivå som i en krigssone.

Situasjonen i landet har bare blitt enda verre, sier Haiti-ekspert Johan Hindahl i Kirkens Nødhjelp til Dagsavisen.

– Vi har hørt at det har vært flere tilfeller av at lokalbefolkningen i forskjellige bydeler i Port-au-Prince har tatt loven i egne hender og lynsjet gjengmedlemmer. De har rett og slett angrepet og drept dem, sier Hindahl.

– Det må ses som et tegn på at deler av befolkningen ikke lenger stoler på at politiet greier å holde på dem. Faktum er at det er flere tilfeller av at gjengmedlemmer har blitt arrestert, men så blitt sluppet løs igjen etter få timer.

Macheter deles ut til innbyggerne i et nabolag i Port-au-Prince som del av et initativ for å for å hindre at væpnede gjenger tar kontroll.

– Har stjålet livet deres

FNs spesialutsending til Haiti, María Isabel Salvador, har sagt at det i mars ble registrert det høyeste antallet meldinger om drap, voldtekter, kidnappinger og lynsjinger siden 2005. Barn har blitt skutt i klasserom, snikskyttere skjøt vilkårlig mot sivile og kvinner ble gjengvoldtatt, oppsummerer The Guardian. De væpnede gjengene bruker seksuell vold for å skape frykt, og barn helt ned i tiårsalderen har blitt gjengvoldtatt, ifølge en FN-rapport fra 2022.

I tillegg har flere tusen mennesker blitt drevet bort fra hjemmene sine.

USAs tidligere spesialutsending til Haiti, Daniel Foote, er blant dem som ikke er overrasket over at innbyggere i Port-au-Prince har tatt saken i egne hender.

– Det er grenser for hvor mye haitiere, som alle andre, kan takle. Gjengene har stjålet livet deres fra dem, sa Foote til The Guardian.

Menneskerettsaktivist Rosy Auguste Ducéna mener lynsjingene av antatte gjengmedlemmer er en urovekkende utvikling. Hun anklager regjeringen til statsminister Ariel Henry for opptøyene, siden de ikke har klart å få has på gjengene.

Et væpnet gjengmedlem poserer for kamera i et slumområde i Port-au-Prince.

Skylder på statsministeren

Haiti ble kastet ut i kaos da president Jovenel Moïse ble drept i et attentat i 2021. Henry tok over makta etter attentatet, men har blant annet blitt møtt med demonstrasjoner og krav om å gå av. Han lovet tidlig å slå ned på de væpnede gjengene.

Demonstranter i hovedstaden og flere andre byer har også krevd at det tas grep for å forbedre levestandarden.

I tillegg til økende vold og gjengaktivitet, har antallet fattige økt. Prisveksten har pekt oppover, og prisen på basisvarer er mangedoblet. I september i fjor blokkerte væpnede grupper hovedhavna og oljeterminalen i protest mot regjeringens varslede kutt i drivstofftilskudd. FN advarte om at sykehus risikerte å måtte stenge.

Ser man lenger tilbake ble Haitis innbyggere også hardt rammet av jordskjelv i 2010. Ifølge myndighetene døde et sted mellom 220.000 og 316.000 mennesker, og blant annet ble store deler av hovedstadsområdet jevnet med jorda. Ti måneder etter jordskjelvet i 2010 ble det første kolerautbruddet registrert. Rundt 10.000 mennesker døde av sykdommen, ifølge tall fra det amerikanske smittevernbyrået CDC. Et nytt utbrudd startet i fjor.

Utfordringene har lenge stått i kø i Haiti, Latin-Amerikas fattigste land. I fjor brøt et nytt kolerautbrudd ut, ikke lenge etter at utbruddet i kjølvannet av det dødelige jordskjelvet i 2010, ble erklært over.

Farlig reise

Flere hjelpeorganisasjoner er på plass i Haiti, deriblant Kirkens Nødhjelp. Johan Hindahl beskriver en utfordrende hverdag for de ansatte. Hovedveiene ut av Port-au-Prince kontrolleres av gjenger, dermed må de ofte bruke fly for å komme seg rundt. Hoveddelen av arbeidet de støtter, er i fylkene Sud og Grand’Anse, sør i landet. Der er det litt fredeligere, men situasjonen for folk er fortsatt veldig vanskelig, sier Hindahl.

Johan Hindahl har tett kontakt med folka til Kirkens Nødhjelp i Haiti, og har vært i landet flere ganger selv.

Av Haitis rundt 11 millioner innbyggere, anslår FN at over 5 millioner trenger matvarehjelp for å overleve. På landsbygda er nettopp matmangel det store problemet.

– De er ikke fullstendig uten mat, men de har ikke nok mat, og riktig mat. Det er sult og underernæring, først og fremst, og en langsom forverring av situasjonen. Det er med på å gjøre helsesituasjonen verre, spesielt for de fattige, sier Hindahl.

Helsetilbudet i Haiti har bitt dårligere de siste åra, og sykehus får ikke fram nok forsyninger. I tillegg er det nå så farlig for de ansatte å reise til og fra jobb at noen overnatter på sykehuset fordi de ikke tør å reise hjem, fortsetter Hindahl.

Nei til militær styrke

FN har flere ganger oppfordret verdenssamfunnet til å sende en spesialstyrke for å hjelpe Haitis politi gjenopprette ro og orden. FN har tidligere vært til stede med fredsbevarende styrker, men soldater har blitt anklaget for overgrep mot kvinner og barn.

Menneskerettsaktivister er blant dem som har gått ut mot å sende en ny utenlandsk spesialstyrke til landet. Hindahl i Kirkens Nødhjelp mener at en form for nasjonal dialog som kan ta Haiti framover, er en helt nødvendig løsning for å snu utviklingen.

– Så er spørsmålet om de vil klare det selv, og hvordan det internasjonale samfunnet kan støtte dette. Det er relativt bred enighet om at det ikke er en god idé å sende en ny militær FN-styrke. Spørsmålet er hva FN skal sende, sier Hindahl.

Han mener at det neppe er noen militær løsning på gjengsituasjonen. Først må finansieringen av gjengene tas tak i og stanses. Men gjengmedlemmene må da ha noe annet de kan leve av, og Hindahl er klar på at det også krever en innsats for økonomisk utvikling og forbedring av den økonomiske situasjonen for fattige. Det er nøkkelen for veien videre, tror han.

Arbeidere har demonstrert med krav om høyere lønn i Haiti. I tillegg til voldelige gjenger som sprer frykt i hovedstaden Port-au-Prince, står landets innbygger eoverfor en rekke utforrdinger, deriblant økende fattigdom og høyere pris på basisvarer.

– Handler om å tviholde på makta

I 2021 signerte en rekke organisasjoner, politiske partier og enkeltpersoner en avtale med mål om å finne en haitisk løsning på krisa, med forslag om en overgangsregjering og nasjonal dialog.

– Problemet er at det ikke virker som om verken statsministeren, regjeringen eller øvrige politikere i landet er så veldig interessert i det. Det virker som om haitisk politikk handler om å tviholde på makta, heller enn å forsøke å møte situasjonen gjennom en form for nasjonal dialog. Det er ganske mektige interesser bak, sier Hindahl.

Finansieringen av gjengene kan kobles mot den økonomiske og politiske eliten i landet, sier Hindahl. USA og Canada har innført sanksjoner mot flere haitiske politikere for å angivelig ha finansiert gjengene.

Vold koblet til grupper eller gjenger, men også med koblinger til myndighetene, er ikke nytt i Haiti, skriver nettsida Vox. Men det er flere forklaringer bak den makta gjengene har nå. Den drepte president Moïse skal angivelig ha jobbet med gjengene, ifølge Global Initiative Against Transnational Organized Crime. USAs tidligere spesialutsending Daniel Foote ser tilbake i tid, og sier at gjengene ble opprettet med vilje for å gi vanlige haitiere makt mens landet ennå var et diktatur.

Jordskjelvet i 2010 var ikke starten på landets problemer. Internasjonale intervensjoner, deriblant amerikansk okkupasjon fra 1915 til 1934, har satt sitt preg på landet. Det samme har årene med diktatur, fra 1957 til 1986. Linjene kan også trekkes mye lenger tilbake i tid.

Fler artiklar för dig