Ny valgomgang venter: – Stor fare for at opposisjonen blir demotiverte

Lederen for den tyrkiske valgkommisjonen bekreftet mandag ettermiddag at ingen av presidentkandidatene fikk 50 prosent av stemmene.

Valgkommisjonssjefen Ahmet Yener sier Erdogan fikk 49,51 prosent av stemmene, mot 44,88 prosent til Kilicdaroglu.

Dermed skal det holdes en andre valgomgang 28. mai i «verdens viktigste valg», noe både sittende president Recep Tayyip Erdogan og opposisjonskandidaten Kemal Kilicdaroglu allerede har godtatt, skriver NTB.

Usikker tredjekandidat

Tredjekandidaten, nasjonalisten Sinan Ogan, fikk 5,2 prosent. Erdogan og Kiliçdaroglu går dermed videre til neste runde, og Ogan har uttalt at han snart vil komme med en uttalelse om hvem av dem han vil støtte.

– Ogan er en sekulær nasjonalist, som sannsynligvis har tiltrukket seg mange velgere som er negative til syriske flyktninger, og velgerne hans kan gå i begge retninger. Det som er viktig for dem er nasjonalismen, sier Tyrkia-ekspert Einar Wigen til Dagsavisen.

Wigen er professor i midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo (UiO). Tyrkia har en befolkning på rundt 83 millioner, og har siden 2011 tatt imot 3,5 millioner syriske flyktninger. Spørsmålet om de syriske flyktningene er svært betent i landet, og har blitt trukket fram som en av flere viktige saker for velgerne i år.

Et annet stort spørsmål framover, er hva kurdiske velgere gjør. Wigen tror det kurdiske spørsmålet vil bli sentralt i de to ukene fram mot andre valgomgang.

– Det finnes også kurdere som har stemt på Kiliçdaroglu som er kritiske til syriske flyktninger. Mange syriske flyktninger bor i kurdisk-dominerte områder, og konkurrer om de samme jobbene. Blant Erdogans velgere er det mange som ser på syrerne som sine muslimske brødre og søstre som har krav på beskyttelse, sier han.

[ Bakgrunn: Tyrkerne går til stemmeurnene i et skjebnevalg ]

Kan ikke sendes ut

Hvis Kiliçdaroglu skal imøtekomme de kurdiske velgerne som er kritiske til syrerne, oppstår det et problem for ham.

– Han kan ikke bare love å sende dem tilbake til Syria. Hvis han skal gjøre det, må han inngå en avtale med Syrias president Bashar al-Assad. Det vil sannsynligvis bety at han må inngå en avtale om å gi fra seg de nordlige kurdiske territoriene, sier Wigen.

Samtidig peker han på at Erdogan som allerede har 49,4 prosent av stemmene, trenger en minimal andel av Sinan Ogans stemmer for å vinne valget. Han trekker også fram at det kan bli svært krevende for opposisjonen å mobilisere velgerne enda en gang.

– Det er en stor fare for at opposisjonen blir demotiverte. De har allerede tapt parlamentet, og deres beste håp er å vinne valget om en president som ikke har støtte i parlamentet. De har jobbet hardt fram mot denne første valgomgangen, og det blir vanskelig å holde på det momentet i to uker til, sier han.

I tillegg har regjeringspartiet AKP tilgang på langt større ressurser.

– AKP har tilgang på statsapparatet, og kan busse folk til valglokaler over store avstander. Samtidig har de fått enorm mediedekning, sier Wigen.

[ Erdogan lover fredelig maktoverdragelse hvis han taper ]

Favoriserte Erdogan

Under valgnatta uttalte ledere fra Kiliçdaroglus parti CHP at de ikke stoler på stemmeopptellingen til det statlige nyhetsbyrået Anadolu. Pressefriheten i Tyrkia har lenge vært under press, og rangeres som ufritt av menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har mediedekningen av valget i hovedsak vært i Erdogans favør. De viser blant annet til en studie som viste at den statlige nyhetskanalen TRT har viet 32 timer til mediedekning av Erdogan den siste måneden, mot bare 32 minutter av utfordreren Kiliçdaroglu.

– Statskanalen og hele det tyrkiske medielandskapet favoriserer den sittende presidenten. Mediedekning som stiller Erdogan i et godt lys er tilgjengelig for folk hele tida, mens man får et negativt bilde av opposisjonen. Skal man finne perspektiver må man aktivt lete etter det, sier Wigen.

Han peker på at Erdogans Nato-krangel med Sverige tidligere i år har vært viktig for hans støttespillere, og for nasjonalister som i utgangspunktet ikke støtter ham.

– Nato-krangelen har vært en vinnersak for ham. Velgerne har sett at USA må lytte til hva Tyrkia mener. De vil at Tyrkia skal være en stormakt, og da må man være nådeløs i møte med andre stormakter. Mange er stolte over hvordan Erdogan opptrer på vegne av Tyrkia internasjonalt.

Wigen tror også at Erdogan vil bli en sterk president med støtte i parlamentet som vil kunne appellere til de nasjonalistiske velgerne – i det minste mer enn en konsensusorientert president som står i fare for å bli aktivt motarbeidet av nasjonalforsamlingen.

I tillegg til valg på ny president, har tyrkiske velgere stemt fram sin neste nasjonalforsamling. Der vant Erdogans styrende partiallianse rundt 49 prosent av plassene. Kiliçdaroglus allianse har fått rundt 35 prosent, mens et prokurdisk parti ligger på litt over 10 prosent.

[ Kommentar: Det ulmer et demokratisk håp i Tyrkia ]

Befestet sin stilling

Vinner Erdogan valget i andre runde, får han fem nye år, og blir da totalt sittende i 25 år. 69 år gamle Erdogan omtales som autoritær, og i løpet av årene har han festet sitt grep om makta ved å bruke domstolene til å kneble uavhengige medier og deler av opposisjonen.

Årets valg blir av The Washington Post omtalt som Erdogans tøffeste prøvelse så langt. Avisa trekker fram at den sittende presidenten har fått skylda for en økonomisk krise som har rammet tyrkiske husholdninger hardt. I tillegg pågår fortsatt opprydningsarbeidet etter jordskjelvkatastrofen som kostet flere enn 50.000 mennesker livet i februar i år. I etterkant av skjelvene har myndighetene blant annet fått kritikk for at redningsarbeidet gikk for sakte.

I valgkampen har Erdogan på sin side lagt vekt på framskritt i Tyrkia under hans regjeringstid, i tillegg til gjentatte utfall mot opposisjonen, som han blant annet har anklaget for å være støttet av «terrorgrupper». Wigen sa før søndag at han mente at valget i det store og det hele dreier seg om Tyrkias demokratiske framtid.

Seniorforsker Pinar Tank ved fredsforskningsinstituttet PRIO mener at resultatet viser at Erdogan har befestet sin stilling som Tyrkias sterke leder, skriver NTB. Kiliçdaroglu har åpenbart ikke klart å overbevise velgerne om at han er den lederen Tyrkia trenger, mener Tank.

– Han har heller ikke klart å nå ut med sitt budskap om at hans politikk vil inkludere alle, sier hun.

Hun fastslår at avstemningen dermed ikke styrket demokratiets stilling i Tyrkia. Tank sier at hun som fredsforsker er skuffet over det, men at hun ikke er overrasket. Identitetsspørsmål, ikke økonomi og jordskjelvhåndtering, var viktigst for tyrkiske velgere.

– Det vil bli svært vanskelig for Kiliçdaroglu å slå tilbake i runde to, sier Tank til nyhetsbyrået.

Støtte og veien videre

I tillegg til at mange venter på å høre Sinan Ogans oppfordring til egne velgere, er det også andre partier som har gått ut med klare oppfordringer.

Det prokurdiske partiet HDP er ikke en del av alliansen til opposisjonen, men en av HDPs tidligere ledere, Selahattin Demirtaş, har bedt sine velgere om å stemme på Kemal Kiliçdaroglu. Wigen ved UiO påpeker at HDP-velgerne er lojale mot HDP, i motsetning til Sinan Ogans velgere.

Samtidig har kurdiske velgere advart opposisjonen mot å ta deres stemmer for gitt, skrev Al Jazeera forrige uke.

HDP, som før valget var det tredje største partiet i Tyrkias nasjonalforsamling, besluttet i mars at de ikke vil stille med egen presidentkandidat. Partileder Mithat Sancar har sagt at årets valg er det mest avgjørende i landets historie.

En tyrkisk domstol besluttet i januar å frata HDP rundt 300 millioner kroner i statsstøtte og Tyrkias grunnlovsdomstol vurderer også om partiet skal forbys, skrev NTB tidligere i år. Myndighetene anklager HDP for å ha bånd til den militante kurdiske gruppen PKK.

[ EU vil ha milliarder fra Norge ]

[ Når får du mer i pensjon og uføretrygd? I dag starter oppgjøret ]