Tyrkerne går til stemmeurnene i et skjebnevalg

Opposisjonsleder Kemal Kilicdaroglu er den eneste reelle kandidaten til å utfordre sittende president Recep Tayyip Erdogan, som har hatt makten i 20 år. Meningsmålinger har hittil spådd et jevnt løp mellom de to i kampen om presidentvervet.

Tyrkia-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo Einar Wigen mener at valget i det store og hele dreier seg om landets demokratiske framtid.

– Man skal ikke overdrive at landet blir et diktatur dersom Erdogan vinner valget, men man har de siste årene sett en stadig økende personifisering av politikken. Stadig flere beslutninger tas av én mann. Erdogan fører til dels en uforutsigbar politikk, basert på få innspill fra andre, og der det tas få hensyn til andre grupper enn presidentens egne velgere, sier Wigen.

Maktkonsentrasjon

Han peker på at Erdogan også har samlet det meste av beslutningsmyndigheten i egne hender og i egen krets.

– Denne maktkonsentrasjonen fører til at politikken under Erdogan får uforutsette konsekvenser. Det er ikke åpenhet rundt prosesser, og dette vil nok forsterke seg, men i dag er det ikke slik at Tyrkia er et diktatur. Det er heller snakk om et dypt problematisk regime som forfølger dissidenter, og der folk vokter seg for hva de setter på trykk. Men staten griper ikke inn i alt landets innbyggere gjør, nyanserer Wigen.

Han mener at utfordreren Kilicdaroglu på flere måter kan sammenlignes med USAs sittende president Joe Biden: En relativt gammel politiker som sliter med å skape entusiasme rundt seg, men som mange ser på som en stødig leder som vil kunne komme med forutsigbare beslutninger basert på kompromisser og hensyntagen til flere grupper.

– Kilicdaroglu har sin bakgrunn fra byråkratiet. Han ledet trygdevesenet i Tyrkia på 1990-tallet. Han står for en trygg og til dels kjedelig politikk, som ingen elsker, men som mange i dag mener framstår som langt mer appellerende enn Erdogans uforutsigbarhet og polariserende framferd, sier Wigen.

[ Erdogan lover fredelig maktoverdragelse hvis han taper ]

Stor forskjell

Seniorforsker Pinar Tank ved fredsforskningsinstituttet PRIO understreker også at den største ulikheten mellom de to presidentkandidatene er utvilsomt synet på det tyrkiske demokratiet.

– Kilicdaroglu lover å gå tilbake til parlamentarisk demokrati med respekt for institusjoner og maktfordelingen mellom dem. Erdogan søker å konsolidere mer makt i presidentstyret han har innført, og vil svekke demokratiet ytterligere, sier Tank.

Seks partier med svært ulik politikk har gått sammen i alliansen bak Kilicdaroglu. De tar til orde for å vrake presidentstyret og reversere undertrykking og angrepene på ytringsfriheten.

– Politiske allianser er en sjeldenhet i Tyrkia. Det sier mye om Kilicdaroglu at han stabler på beina en allianse som ideologisk sett er ekstremt sprikende: fra høyreorienterte nasjonalister til sekulære venstrepartier og islamister. Kurdiske nasjonalister støtter også alliansen uten å være en del av den. Men den store bredden kan også være akilleshælen overfor velgere som ikke har bestemt seg. Det kan bli vanskelig å framstå som et troverdig alternativ, sier Tank.

[ Etter 20 år med makta har Erdogan fått en reell utfordrer ]

Økonomien

Wigen påpeker at selv om Erdogan har ledet Tyrkia i en periode med økonomisk krise, der mange har blitt fattigere, har en del grupper også opplevd en velstandsøkning, det gjelder særlig blant Erdogans egne velgere og støttespillere. Han mener derfor det er usikkert hvilke utslag den økonomiske situasjonen får for valgutfallet.

Tank peker på at økonomien alltid har vært Erdogans sterkeste kort.

– Det er ikke tilfellet lengre. Det siste året er inflasjonen i Tyrkia målt til 80 prosent, og selv om den nå har sunket en del, sliter mange med å få mat på bordet, understreker Tank.

Wigen mener at jordskjelvkatastrofen i Tyrkia og Syria tidligere i år har gjort at folk i Tyrkia har fått øynene opp for viktigheten av at staten fungerer og at regler følges.

– Erdogan ga i 2019 et amnesti for en rekke bygninger som ikke var blitt bygget i henhold til bygningsforskrifter. Disse forskriftene skulle ha sikret bygningene mot jordskjelv. En fungerende stat som ivaretar slike hensyn framstår i dag langt viktigere for tyrkiske velgere, påpeker Wigen.

– Det er vel ikke én tyrkisk familie som nå ikke har stilt seg spørsmålet om huset deres er trygt hvis et nytt jordskjelv skulle inntreffe. Plutselig fenger den mer kjedelige politikeren, legger han til.

[ Massearrestasjoner i Tyrkia knyttes til valget ]

«Århundrets katastrofe»

Tank understreker også at jordskjelvet i februar var et hardt slag for regjeringen.

Hun sier Erdogan har forsøkt å dempe sinnet i folket med å karakterisere jordskjelvet som «århundrets katastrofe», noe ingen regjering ville vært i stand til å håndtere på en god måte.

– Dette har forandret hva som var en stille og lidende velgermasse, til sinte velgere. Det ser også ut til at tyrkiske velgere har en grense for hvor mye undertrykkelse de tåler, sier Pinar Tank.

Meningsmålingene viser et veldig jevnt løp, og mange velgere sitter nok på gjerdet.

Wigen minner om at Erdogan en stor folketaler, og at han gjentatte ganger har klart å snu opinionen til sin fordel. Kilicdaroglu har i så måte oddsene mot seg, og han bør også vinne valget med klar margin

– Erdogan vil utnytte enhver tvil. Han har tidligere snudd tap til seier ved hjelp av mer eller mindre skitne triks, sier Wigen.

[ Anna-Sabina skriver til gutten i sosialblokka der hun vokste opp: – Vi er en usynlig gjeng ]

[ La oss dyrke Fritt Ord-vinner Julie Wilhelmsen og de andre som våger å gå en annen vei ]