På plass i jordskjelvrammede Syria: – Lufta går litt mer ut av ballongen

Flere enn 50.000 mennesker mistet livet, millioner ble hjemløse og tusenvis av bygg raste sammen i jordskjelvkatastrofen som rammet Tyrkia og Syria i februar. Skjelvet var det dødeligste i verden på over ti år, med nesten 46.000 døde i Tyrkia og over 7.000 i Syria.

– Det er et hardt prøvet folk, og de ønsker egentlig bare å ha et godt liv. En del sier «vi har vært gjennom alt, nå mangler det bare at dinosaurene kommer tilbake og romvesener kommer». De sier det litt spøkefullt, men folk føler at de har testet alt og vært gjennom så mye, og spør «hva blir det neste?», sier Benedicte Næss Hafskjold, landdirektør i Syria i Kirkens Nødhjelp.

Hafskjold var i Aleppo, som var et av områdene som ble hardest rammet i skjelvet, kort tid etter katastrofen. Nå har hun nylig vært tilbake. Den første turen var folk i ekstremt sjokk, sier hun til Dagsavisen.

– Det er en region som har vært gjennom mye, og folk ser på seg selv som veldig robuste. Samtidig er det mye alvor i det. Syrerne er veldig glad i landet sitt, de ønsker å kunne leve vanlige liv. Det folk ønsker seg er grunnleggende: hjem, jobb, å slippe å bekymre seg for hva som blir det neste eller om de har penger til mat.

– Jordskjelvet blir en tilleggskrise, lufta går litt mer ut av ballongen, sier Hafskjold.

[ Ekspert om Pentagon-lekkasje: – Mer ubehagelig enn ødeleggende ]

– Det var bare så grusomt

Krigsherjede Aleppo by og regionen rundt var hardt presset allerede før jordskjelvet. Flere millioner flyktninger, internt fordrevet på grunn av borgerkrigen som startet i 2011, oppholdt seg i området, ifølge BBC.

I Aleppo nylig møtte Hafskjold blant andre Ayman, som mistet 16 av 21 familiemedlemmer da huset de bodde i kollapset i jordskjelvet. Han, kona og de tre barna ble alle gravd ut av ruinene i live.

– Jeg var lykkelig over at mine nærmeste overlevde, men samtidig i voldsomt sjokk. Jeg kunne ikke begripe at absolutt alt av min øvrige familie lå knust i ruinene. Det tok mer enn to uker før jeg klarte å ta inn over meg hva som faktisk hadde skjedd. Fortsatt sliter jeg med å forstå katastrofen som har rammet oss, dette marerittet, sa Ayman til organisasjonen.

– Mens jeg lå der og trodde at alle barna og min kone Amani var drept, hørte jeg alle skrikene etter hjelp. Jeg klarte ikke å skille stemmene. Det var bare så grusomt.

[ – Russland kommer ikke noe særlig lenger på bakken nå ]

Har fortsatt håp

Kirkens Nødhjelp har kontor i Damaskus, og Hafskjold har jobbet i Syria i flere år. Hun forteller at mange har blitt retraumatisert, de har mistet familiemedlemmer, i noen tilfeller hele familien, hjemmene sine og det lille de hadde. Likevel ser de framover.

– Jeg ser at folk har håp, selv om det kanskje har blitt litt vanskeligere å holde fast i.

Jordskjelvkatastrofen rammet sørlige deler av Tyrkia og opprørskontrollerte områder nordvest i Syria. I Syria skal det ha gått flere dager før den første internasjonale hjelpen nådde fram, skrev NTB i mars. En måned etter katastrofen advarte hjelpeorganisasjoner at nødhjelpen som så langt hadde nådd ofrene, ikke hadde vært tilstrekkelig.

– Behovene vil være store i lang tid fremover. I Syria kom denne katastrofen på toppen av tolv år med borgerkrig, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en uttalelse i mars.

Nå er situasjonen mer oversiktlig og hjelpearbeidet mer systematisk, sier Hafskjold i Kirkens Nødhjelp. I starten var det ikke sikkert hvilke hus som var trygge å bo i, men nå har en del mennesker fått vende hjem igjen. Også de som er innlosjert andre steder, som i skoler, har fått bedre kår. Men det er ingen langsiktig løsning, og Hafskjold sier at det alltid er en bekymring når folk bor på sånne steder over tid.

[ Drevet på flukt av vold: – Alt jeg ber om er fred ]

Unge forlater landet

Det er flere langsiktige utfordringer i Syria, og Kirkens Nødhjelp er med på å finne løsninger for å rehabilitere skoler, klinikker og vannledninger som ble skadet i skjelvet. Organisasjonen deler ut kontanter til folk for å dekke husleie, men også det er en utfordring. Mange hus er ubeboelige, så det er færre muligheter. Dermed går prisene opp.

– Vi ser at en del har dratt til familie i andre deler av Syria. Det setter igjen press på disse familiene. Også før jordskjelvet var Syria i en ekstremt vanskelig situasjon. Mesteparten av befolkningen er avhengig av nødhjelp for å dekke grunnleggende behov og klare seg. 80–90 prosent lever under fattigdomsgrensa, sier Hafskjold.

Syrere har flere ganger de siste årene vært høyt på lista over hvor folk som prøver å ta seg til Europa, kommer fra, ifølge en oversikt hos Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). I 2022 var nesten 21.000 syrere blant de registrerte ankomstene.

– Vi vet at det er mange unge som ønsker å forlate landet sitt og jobbe i utlandet. Mange har dratt til Dubai. Mennesker som har utdanning og mulighet til å jobbe andre steder, tar ofte den.

Ifølge Hafskjold har de sett en økning i akkurat dette, og sier de kan anta at jordskjelvet kan bidra til det. Hun understreker at de ikke har tall på det ennå.

[ Millioner av flyktninger rammet av jordskjelvet i Tyrkia og Syria ]

Nødhjelpsarbeid i krevende forhold

Selv før skjelvene anslo FN at 14,6 millioner syrere trengte humanitærhjelp.

Konflikten i landet har i stor grad frosset fast, selv om det med jevne mellomrom pågår kamper, særlig nordvest i Syria. Regimet til Bashar al-Assad styrer fortsatt, men kontrollen i nord er delt mellom myndighetene, kurdiskledede styrker og opprørsgrupper.

Den politiske situasjonen er med på å skape utfordringer for hjelpeorganisasjonene som opererer i landet. Mange giverland vil ikke støtte gjenoppbyggingen på grunn av myndighetene, sier Benedicte Næss Hafskjold i Kirkens Nødhjelp.

– Vi som humanitær aktør tar ikke politisk side, tvert om. Vi må være nøytrale og gjøre jobben vi skal, og fokusere på dem som trenger hjelp. Det er en balansekunst, og vi har noen ganger begrensninger på hva vi kan bruke giveres penger til.

Flere land har innført sanksjoner mot Syria siden 2011 for menneskerettighetsbrudd. EU har blant annet frosset midlene den syriske sentralbanken hadde i unionen og innført oljeembargo. For å sikre humanitærhjelp etter jordskjelvet, løftet USA og EU midlertidig noen av sanksjonene mot Assad-regimet.

[ Flere omkomne i nytt jordskjelv i Tyrkia og Syria ]