Hva skjer?
Flere frykter det kan utvikle seg til borgerkrig i Sudan dersom situasjonen som har oppstått nå ikke kommer under kontroll. Det har oppstått en svært alvorlig voldsopptrapping i Sudan bare de siste få dager. Minst 83 personer er siden torsdag drept og 1.126 såret, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) mandag. Folk er blitt drept i delstatene Khartoum, Sør-Kordofan og Nord-Darfur.
I hovedstaden Khartoum er det pågående luftangrep og voldsomme gatekamper, og folk blir bedt om å holde seg innendørs. Den norske ambassadørens bolig ble natt til søndag truffet av en granat, noe som førte til materielle skader.
Det er motstridende meldinger om hvem som har kontroll over presidentpalasset og den internasjonale flyplassen i Khartoum.
– Utviklingen i Sudan gjennom det siste døgnet er svært dramatisk og alvorlig, fastslo utenriksdepartementet i en pressemelding søndag.
Hvem står bak?
Det er kamper mellom Sudans militære styrker (SAF) og de paramilitære styrkene Rapid Support Forces (RSF) som nå fører til den spente situasjonen. Sentralt står en maktkamp mellom to militærledere: På den ene siden general Abdel Fattah al-Burhan, som leder landets militære styrker og i praksis er landets president, og på den andre siden general Mohamed Hamdan Dagalo, med kallenavnet Hemedti, som er leder av RSF. Disse to representerer to fraksjoner i Sudans militærregime.

[ Kommentar: Å presse afrikanske land til å ta mer aktivt avstand fra Russland, er en dårlig idé ]
Hva er bakgrunnen?
RSF ble dannet i 2013, og består i stor del av de såkalte Janjaweed-militsene som var blitt brukt av tidligere president Omar al-Bashir til å slå ned på opprøret i regionen Darfur, der en konflikt begynte i 2003.
I april 2019 samarbeidet RSF-leder Hemedti med al-Burhan, som ledet de regulære militære styrkene, om et militærkupp som førte til at Omar al-Bashir ble veltet etter 30 år ved makten i Sudan. Militærkuppet kom etter flere måneder med demonstrasjoner i Khartoum. Men demonstrantene nektet å gi seg selv om al-Bashir var kastet. De ønsket en sivil regjering, og etter flere måneder ble det inngått en maktdelingsavtale mellom sivile og militære, og en plan om demokratiske valg ble lagt i 2023.
Men denne prosessen ble avbrutt i oktober 2021, da et nytt kupp fant sted. Kuppet ble ledet av hærsjef Abdel Fattah al-Burhan. Siden har det vært en rekke protester mot regimet. En rivalisering mellom Abdel Fattah al-Burhan og Mohamed Hamdan Dagalo har dessuten styrket seg i perioden siden.
Dagalo har gjennom årenes løp bygget opp en mektig styrke som har vært involvert i konfliktene både i Jemen og Libya, og som har store økonomiske interesser blant annet i Sudans gullgruver.
RSF er blitt anklaget for en rekke menneskerettighetsbrudd, blant annet massakren på mer enn 120 sivile i juni 2019.
[ Sudan-ekspert etter kamphandlingene: – Skuffet, men ikke overrasket ]
Hvorfor skjer dette nå?
I desember 2022 kom det til en avtale mellom Sudans militære, paramilitære og mange sivile ledere om en sivil maktoverføring innen to år, men flere viktige opposisjonsgrupper hadde ingen tillit til avtalen.
Det har vært spenninger mellom hæren og RSF, der de har vært uenige blant annet rundt planen om å integrere RSF i den vanlige hæren.
15. april brøt det ut skyting og eksplosjoner i Khartoum. Det er uklart hvem som startet angrepene, og begge sider klandrer hverandre.
Professor Gunnar M. Sørbø ved Christian Michelsens Institutt sier dette er en typisk maktkamp mellom dem som har våpen.
– I befolkningen har lederen av RSF hatt en økende støtte fordi han sterkest har gått ut og sagt at de må få til en sivil regjering. Han har vært en slags garantist for at det skulle skje, mens kupplederen fra 2021 har man følt er blitt tvunget til det av ytre press, sier Sørbø til NTB.
Han sier også at det er mange økonomiske interesser som står på spill.
[ Kampene hardner til i Sudan – sykehusene sliter med å gi sårede hjelp ]
Hva gjør omverdenen?
Freds- og sikkerhetskomiteen i Den afrikanske union (AU) holdt et krisemøte søndag, og uttalte i etterkant at det er helt utelukket å la andre stater blande seg inn i konflikten i Sudan, da dette bare vil komplisere situasjonen ytterligere.
USAs utenriksminister Antony Blinken og hans britiske kollega James Cleverly sa mandag at en våpenhvile må på plass øyeblikkelig, og at partene må tilbake til forhandlingsbordet.
– Det er en felles dyp bekymring for kampene, for den trusselen de utgjør for sivile, for den sudanske staten og potensielt også for regionen, sa Blinken, ifølge NTB.
FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret til øyeblikkelig våpenhvile, og har snakket med Egypts president Abdel Fattah al-Sisi og AU-leder Moussa Faki om hvordan krisen kan trappes ned. Han har også snakket direkte med Burhan og Dagalo.
Det er likevel svært stor usikkerhet om hvilken retning situasjonen tar de neste dagene.
[ «Svein» tok med seg barnet og flyktet til krisesenteret ]
[ Kronisk nyresyk: – Da Wenche fikk en ny nyre endret alt seg ]