Presset øker mot Netanyahu – flyplass og havner rammet etter trussel om storstreik

– Av hensyn til samholdet til det israelske folk, ber jeg dere stoppe rettsreformen umiddelbart, sier president Isaac Herzog på Twitter mandag og beskriver situasjonen som «svært vanskelig».

Det brøt ut store demonstrasjoner i Israel i helgen etter at statsminister Benjamin Netanyahu sparket landets forsvarsminister, som ba statsministeren om å midlertidig stanse rettsreformen.

Mandag morgen ber lederen for det mektige fagforbundet Histadrut sine rundt 800.000 medlemmer om å umiddelbart å gå ut i generalstreik dersom reformen ikke stanses.

– Dersom du ikke kunngjør på en pressekonferanse i dag at du har ombestemt deg, går vi til streik, er Histadrut-leder Arnon Bar-Davids klare beskjed til statsministeren.

Kot tid etterpå kom det melding om at alle avganger fra Ben Gurion, landets viktigste internasjonale flyplass, var innstilt. Også havnene i Haifa og Ashdod er rammet av streik.

I Tel Aviv, Jerusalem og andre byer har tusenvis samlet seg til nye demonstranter.

[ Kommentar: Dette er nye toner fra den Høyre-kanten ]

Netanyahu-tale utsatt

Det var ventet at Netanyahu ville holde en tale mandag morgen, skriver Haaretz. Før det informerte han partilederne i koalisjonen om at han ville sette reformplanene på vent, ifølge kringkasteren KAN.

Rett før det planlagte tidspunktet kom det en beskjed om at talen var utsatt på grunn av uenighet innen regjeringskoalisjonen. Sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir fra ytre høyre -partiet Jødisk makt hadde da sagt at Netanyahu ikke måtte gi etter for presset, men fortsette reformprosessen. Flere ministre skal ifølge nyhetsbyrået DPA ha truet med å gå av dersom reformen settes på pause.

Netanyahu er avhengig av koalisjonspartnerne for å beholde sitt knappe flertall i nasjonalforsamlingen.

Reuters melder at en komité i Knesset, etter en heftig debatt, samtidig har klargjort et viktig forslag i reformen, slik at det kan vedtas mandag. Litt senere på formiddagen opplyste forsamlingens leder at et mistillitsforslag fra opposisjonen var blitt nedstemt.

Den omstridte rettsreformen, som gir mer makt til politikerne på bekostning av domstolene, har ført til økt splittelse og uro i Israel de siste månedene.

Lovforslagene har skapt dyp splittelse i partiet. Justisminister Yariv Levin sier han støtter Netanyahu uansett hva statsministeren bestemmer seg for.

Demonstrasjoner i tre måneder

Tusenvis av mennesker demonstrerte i Tel Aviv og blokkerte en hovedvei etter kunngjøringen om at forsvarsminister Yoav Gallant ble avskjediget søndag. Israelere demonstrerte på 150 forskjellige steder, ifølge Haaretz.

Dagen før var det demonstrasjoner i en rekke byer for tolvte lørdag på rad mot den planlagte reformen til Netanyahus koalisjonsregjering, som omtales som den mest høyreorienterte i landets historie.

Med et knappest mulig flertall i nasjonalforsamlingen Knesset vil regjeringen vedta lovendringer som ifølge kritikere undergraver demokratiet i Israel.

– Vil svekke demokratiet

Norges utenriksminister sier hun er bekymret for utviklingen i Israel.

– Demonstrasjonene vi så i går kveld, er et uttrykk for den voldsomme motstanden i Israel mot de pågående rettsreformene. Dersom rettsreformene gjennomføres, vil det svekke det israelske demokratiet, sier Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB.

– Jeg er dypt bekymret for den utviklingen vi nå ser i Israel. Det har gått fra vondt til verre. Norge følger nøye med på de pågående rettsreformene, og israelske myndigheter er godt kjent med vårt syn, sier utenriksministeren.

[ USA dypt bekymret over situasjonen i Israel ]

Korrupsjonstiltalt statsminister

Torsdag ble de første delene av reformen banket gjennom i Knesset, noe som førte til at titusener av mennesker igjen samlet seg til protester.

Vedtaket innebærer blant annet at Netanyahu, som anklages for korrupsjon, ikke kan bli tvunget til å gå av som følge av anklagene. Opposisjonen mener at loven er skreddersydd for å tjene Netanyahu selv.

Rettsreformen anses av kritikerne som en kraftig forringelse av det israelske demokratiet, ikke minst fordi den åpner for at nasjonalforsamlingen skal kunne sette kjennelser i høyesterett til side.

[ Netanyahu sparket forsvarsministeren – store demonstrasjoner i Israel ]

Bekymrede allierte

Forsvarsminister Gallant, som også tilhører Likud, fikk sparken etter at han i helgen ba Netanyahu om å sette reformprosessen på pause av hensyn til Israels sikkerhet.

De siste ukene har misnøyen tiltatt i det israelske militærets rekker. Et økende antall israelske reservister, blant dem jagerflypiloter, har truet med å trekke seg fra styrken dersom lovene vedtas.

Også lederskikkelser i den viktige israelske teknologi-industrien har advart mot reformen og mener den vil skremme bort investorer. Viktige internasjonale allierte som USA og Tyskland har også uttrykt bekymring.

Netanyahu og hans tilhengere mener de foreslåtte endringene er nødvendige for å tøyle et rettsvesen som har for mye makt.

President Isaac Herzog har også flere ganger tidligere bedt Netanyahu offentlig om å søke kompromiss i den betente striden. Presidenten velges av Knesset og spiller i første rekke en seremoniell rolle.

[ Israels riksadvokat mener Netanyahu har brutt loven ]

[ Kommentar: Mens vi klør oss i hodet betaler vanlige nordmenn prisen ]

---

Dette er bakteppet for uroen i Israel

Israels ytterliggående høyreregjering vil presse gjennom omfattende endringer i rettsvesenet. Det har utløst store politiske protester. Her er litt av bakgrunnen:

• Benjamin Netanyahu tiltrådte 29. desember som statsminister for en koalisjonsregjering med knappest mulig flertall på 61 representanter i nasjonalforsamlingen Knesset
• Netanyahu og hans høyreparti Likud er avhengig av støtte fra flere høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partier.
• I januar presenterte justisminister Yariv Levin forslagene til en lenge varslet rettsreform, som er en sentral del av koalisjonsregjeringens program.
• Lovforslagene har ført til at hundretusenvis av israelere de siste tre månedene har deltatt i de største demonstrasjonene landet har opplevd. Også USA og andre vestlige allierte har uttrykt bekymring.
• Lovendringene vil begrense høyesteretts makt ved å åpne for at Knesset kan overstyre kjennelser med simpelt flertall. Politikerne vil få mer makt i utnevnelsen av høyesterettsdommere.
• Høyesteretts kritikere mener domstolen er venstrevridd og elitistisk, at den griper for mye inn i politikken og ofte setter minoriteters rettigheter foran nasjonale interesser.
• Regjeringens kritikere mener endringene vil svekke rettsvesenet og maktfordelingsprinsippet, gi regjeringen utøylet makt og sette grunnleggende rettigheter og friheter i fare. Dette kan igjen true økonomien og Israels forhold til vestlige allierte.
• Opposisjonelle mener også at Netanyahus nasjonalistiske koalisjonspartnere vil svekke høyesterett for å etablere flere folkerettsstridige bosetninger på den okkuperte palestinske Vestbredden.
• De ultraortodokse partiene ønsker også å lovfeste at ultraortodokse israelere er fritatt fra militærtjeneste og frykter høyesterett vil underkjenne en slik lov. Det gjorde høyesterett i 2017, men ultraortodokse menn får i stor grad unntak.
• Et rettsvesen som ikke lenger anses som uavhengig, kan også gjøre at Israel mister ett av sitt fremste forsvar i saker som handler om internasjonal rett, advarer kritikere.
• Netanyahu er landets lengst sittende statsminister med regjeringsperioder fra 1996 til 1999 og deretter fra 2009 til 2021. Han ble i 2019 tiltalt for korrupsjon og tillitsbrudd, men avviser anklagene.
• 23. mars vedtok Knesset en lov som vil gjøre det langt vanskeligere å fjerne en statsminister. Kritikere mener loven er skreddersydd for Netanyahu for å hindre at han eventuelt må gå av i forbindelse med korrupsjonsanklagene.
• Landets riksadvokat ga i februar Netanyahu forbud mot å involvere seg direkte i reformen. Det skyldes at han selv kan dra fordeler av den ettersom han er tiltalt for korrupsjon.
• Lovforslaget har også ført til oppsiktsvekkende kritikk fra deler av militæret, og hundrevis av reservister, blant dem jagerflypiloter, har undertegnet opprop og nekter å møte til tjeneste.
• Søndag fikk forsvarsministeren fra Likud sparken etter å ha sagt at protestene mot reformen truer Israels sikkerhet.

---