Biden om Syria-angrep: – USA vil beskytte amerikansk personell med kraft

USA skal beskytte amerikansk personell i Syria med «kraft», uttalte Biden fredag etter at en militærbase som blir brukt av amerikanske styrker ved Hasakah nordøst i Syria, var blitt angrepet av en drone dagen før.

En amerikansk kontraktør ble drept, og en annen amerikansk kontraktør og fem amerikanske soldater ble såret av dronen som ifølge USA var «av iransk opprinnelse».

Amerikansk militærpersonell utstasjonert på baser i Syria har blitt angrepet av droner også tidligere, men det er sjelden at slike angrep får dødelig utgang.

– USA er ikke ute etter noen konflikt med Iran, men står klar til å handle med kraft for å beskytte vårt folk. Det er nettopp det vi gjorde i går kveld, sa Biden fredag i en kommentar til de amerikanske angrepene, som ble gjennomført torsdag kveld med kampfly av typen F-15.

[ Amerikansk luftangrep i Syria etter dødelig droneangrep mot amerikansk personell ]

14 drept

14 proiranske militsmedlemmer, blant dem ni syrere, ble ifølge den britiskbaserte eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights ( SOHR) drept i de amerikanske luftangrepene øst i Syria. Nyhetsbyrået Reuters har ikke kunnet bekrefte tallet fra uavhengig hold, og det er heller ikke bekreftet hvilken nasjonalitet de drepte hadde.

Ifølge den statlige iranske fjernsynsstasjonen Press TV ble ingen iranere drept i de amerikanske angrepene. Press TV siterer lokale kilder på at ingen iransktilknyttede militærposter ble rammet, og at det var et utviklingssenter for landbruk og et kornsenter nær en militær flyplass som angivelig ble truffet.

Ifølge SOHRs opplysninger rammet de amerikanske angrepene iransktilknyttede mål i ørkenen al-Boukamal øst i Deir ez-Zor-provinsen, og andre angrep var rettet mot stillinger i den sørlige utkanten av byen al-Mayadine og mot ammunisjonslagre i Harabish i byen Deir ez-Zor.

SOHRs opplysninger er ikke bekreftet av andre kilder, men gruppen har et stort nettverk av kilder i Syria, og informasjonen viser seg ofte å stemme.

[ USA og Canada har inngått avtale for å minske antall asylsøkere ]

Rakettangrep mot base

Proiranske styrker i Syria advarte fredag kveld om at de kunne komme til å gjengjelde hvis USA gjennomfører flere angrep. Uttalelsen ble lagt ut på nettet og var signert av Den iranske rådgivende komiteen i Syria. Ifølge meldingen ble flere krigere drept og såret i de amerikanske angrepene, men det oppgis ikke hvor mange eller hvilken nasjonalitet de hadde.

Sent fredag kveld opplyste den amerikanske sentralkommandoen CENTCOM at ti raketter var blitt skutt mot amerikanske styrker og koalisjonsstyrker på basen Green Village nordøst i Syria.

Talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd, John Kirby, sa fredag kveld at rakettangrepet var mislykket. Ingen ble drept eller såret og det ble heller ikke ødeleggelser på basen, opplyste han. Men en av rakettene traff en bolig som ligger 5 kilometer unna. Der ble to kvinner og to barn lettere såret, ifølge CENTCOM.

Ifølge SOHRs leder Rami Abdulrahman ble tre raketter tidligere fredag skutt mot amerikanske styrker utstasjonert ved oljefeltet al-Omar i Deir ez-Zor.

[ Yellen: USAs sanksjoner mot Iran har ikke hatt den ønskede virkning ]

– Presisjonsangrep

USAs forsvarsminister Lloyd Austin sier at han hadde fulgt Bidens ordre om å gjennomføre presisjonsangrep etter torsdagens droneangrep. De amerikanske F-15-flyene fløy fra basen al-Udeid i Qatar og gjennomførte angrep mot flere mål i Deir ez-Zor før de returnerte, opplyser Austin.

– Angrepene var svar på droneangrepet og en rekke nylige angrep mot koalisjonsstyrker i Syria av grupper knyttet til Revolusjonsgarden, sier Austin.

Amerikanske tjenestemenn mener dronen var av iransk opprinnelse, på bakgrunn av vrakrester og etterretningsopplysninger, me USA hadde fram til fredag kveld ikke lagt fram bevis for å støtte påstandene.

USA advarer

Talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd, John Kirby, sa fredag, i likhet med Biden, at angrepene har som formål å beskytte amerikansk personell i Syria fra trusler fra Iran-støttende militsgrupper.

I et intervju med CNN understreket også Kirby at USA ikke ønsker en konflikt med Iran, men at iranske myndigheter bør unngå å støtte angrep på amerikanske militærbaser.

Den amerikanske hærens general Erik Kurilla, som er landets øverstkommanderende med ansvar for Midtøsten, advarer om at USA kan komme til å gjennomføre flere angrep hvis det må til.

– Vi står klar til å gjennomføre skalerbare aksjoner rettet mot ethvert iransk angrep som måtte komme, sier Kurilla.

Torsdag deltok han i en høring i Kongressen der han advarte om at «dagens Iran har betydelig større militære evner enn for fem år siden». Han viste til at Iran har ballistiske raketter og droner som kan frakte bomber.

– Det Iran gjør for å skjule sine egne hender er å bruke iranske stedfortredere, sa Kurilla.

[ Rådgiver: – Hvis Trump blir tiltalt, blir han skuddsikker ]

Diplomati

Ifølge amerikanske tjenestemenn har Iran gjennomført 80 angrep mot amerikanske styrker og mål i Irak og Syria siden januar 2021. Flesteparten av disse har vært i Syria, der USA har utstasjonert rundt 900 soldater. De amerikanske styrkene samarbeider med kurdiske styrker som kontrollerer rundt en tredel av landet.

Diplomati for å deeskalere situasjonen så fredag ut til å ha startet umiddelbart. Qatars utenriksminister ringte til USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan og til Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian, melder det qatarske statlige nyhetsbyrået.

Qatar har i det siste fungert som bindeledd mellom Iran og USA som følge av den låste situasjonen knyttet til atomavtalen fra 2015.

Utviklingen det siste døgnet kan føre til forverring av et allerede vanskelig forhold mellom USA og Iran, idet forsøk på å gjenopplive atomavtalen har stanset opp og i en tid hvor iranske droner blir brukt av Russland i krigen mot Ukraina.

[ Biden avgraderer rapporter om koronavirusets opphav ]

Iransk tilstedeværelse

Senioranalytiker Dareen Khalifa ved den Brussel-baserte tankesmia International Crisis Group sier at droneangrepet torsdag og USAs svar på angrepet riktig nok har funnet sted på et følsomt politisk tidspunkt som følge av «den generelle nedbrytingen av forholdet mellom US og Iran og oppbremsingen i atomavtalene», men hun ser ikke for seg noen eskalering av betydning.

– Denne typen angrep og motsvar har pågått lenge, sier Khalifa, men hun peker også på at de vanligvis ikke resulterer i at personell blir drept eller såret.

Etter USAs droneangrep som tok livet av Revolusjonsgardens general Qasem Soleimani i 2020, har Iran forsøkt «å gjøre livet vanskelig for amerikanske styrker som er utplassert øst for Eufrat-elva», sier Hamidreza Azizi, som er ekspert i den tyske tankesmia SWP (Stiftung, Wissenschaft und Politik).

– Iran har økt støtten sin til lokale stedfortredere i Deir ez-Zor mens de prøver å alliere seg med stammestyrker i området, skrev Azizi i en analyse nylig.

Krigen i Syran startet med demonstrasjoner under den arabiske våren i 2011, der regjeringer veltet i Egypt, Libya, Tunisia og Jemen. I Syria endte utviklingen annerledes, med en regional stedfortrederkonflikt der Russland og Iran støtter det syriske regimet.

Ifølge anslag fra FN har over 300.000 sivile blitt drept i krigen i Syria. Tallene omfatter ikke soldater og opprørere som er blitt drept.

[ Rammer krigsherjet land: – Enda verre i Syria ]