– Besøket betyr sikkert rent personlig veldig mye for Putin

– Dette besøket er viktig for Russland, som sikkert har mast om det lenge. At den øverste lederen i Kina faktisk kommer, betyr veldig mye for Russland, og er sikkert også viktig for Russlands velvilje overfor Kina senere, sier Kina-forsker Hans Jørgen Gåsemyr til Dagsavisen. Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Fredag ble det offentliggjort at Kinas president Xi Jinping drar på statsbesøk til Russland mandag. Besøket skal vare fra 20. til 22. mars, opplyser det kinesiske utenriksdepartementet. Ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass skal Xi og president Vladimir Putin «diskutere strategisk partnerskap og undertegne en rekke viktige dokumenter».

– Hensikten med besøket er å ytterligere styrke den bilaterale tilliten, sier en talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet.

– Russisk spinn

Besøket vil være det første i Russland for Xi siden Russland invaderte Ukraina for over ett år siden.

– Symbolsk betyr dette besøket veldig mye for Russland og sikkert også rent personlig veldig mye for Putin, sier Hans Jørgen Gåsemyr.

Kinas tilnærming til Russland blir fulgt med argusøyne internasjonalt, på grunn av Kinas nære samarbeid og manglende kritikk av Russland etter invasjonen av Ukraina.

– Russland har helt siden 2014, og også etter invasjonen i Ukraina, forsøkt å spinne en fortelling om at de har mer støtte fra Kina enn det Kina gir uttrykk for. Alt som kan brukes symbolsk i dette, vil bli brukt av Russland til å spinne videre på dette budskapet, sier forskeren.

– Kina balanserer på sin side på tynn linje, der de må være forsiktige med hva de sier og ikke sier – om de lar Russland fortelle den historien, eller om de avkrefter det Russland forteller. Det gjennomgående er at Kina sier veldig lite. Kina har vært opptatt av å fortsette et normalt forhold til Russland, men ikke aktivt ta del i krigen. Det vil være en veldig stor endring hvis Kina signaliserer at de gir noen form for aktiv støtte til krigen. Kina har helt klokkeklart sagt at de anerkjenner og respekterer Ukraina som selvstendig stat, påpeker Gåsemyr.

[ Nå synes flere russere at krigen går bra ]

Mulig prat med Zelenskyj

Xi har også planer om å snakke med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj etter besøket, meldte den amerikanske avisen Wall Street Journal denne uka. Trolig vil det dreie seg om et virtuelt møte. Møtet er ikke offisielt bekreftet. Zelenskyj har imidlertid sagt at han ønsker å snakke med Xi. Det vil i så fall være første gang siden krigen i Ukraina brøt ut.

Kina har sagt at landet ønsker å spille en rolle som fredsmegler i Ukraina-krigen, og 24. februar – årsdagen for den russiske invasjonen – la Kina fram en 12-punktsplan for fred i Ukraina, inkludert at det inngås våpenhvile. Planen innebar derimot ikke at russiske styrker skal trekke seg ut av Ukraina.

Biden-administrasjonen i USA har sagt at det vil være svært bra med en samtale mellom Xi og Zelenskyj. Men Kinas ønske om å megle er også blitt møtt med skepsis fra vestlige land, fordi Kina blir oppfattet som en klar støttespiller av Russland.

– Kina har ikke særlig mye troverdighet ettersom de ikke har klart å fordømme den ulovlige invasjonen av Ukraina, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg da planen ble lagt fram.

[ Tror Putin vil satse på å hale ut krigen ]

Urealistisk

Hans Jørgen Gåsemyr sier det er veldig uavklart om Kina kan ta en mer aktiv rolle for å få til en dialog mellom Russland og Ukraina med sikte på å få en slutt på krigen.

– Det er positivt hvis Kina kan komme med et bidrag, men det er vanskelig å se for seg at de kan gjøre noe veldig aktivt, så lenge de utelater å si noe kritisk til Russland. Hvis Kina tar kontakt med Zelenskyj er det et signal at de ønsker å prøve. De har ingenting å tape, men ballen ligger på Russlands side, sier Gåsemyr.

Han peker på at Kina kan vise til eksempelet med Iran og Saudi-Arabia, der Kina nylig meklet fram en avtale om normalisering mellom de to erkerivalene, som nå er enige om å gjenoppta de diplomatiske forbindelsene.

– Men Kina vil alltid være hemmet når det gjelder eventuell megling i Ukraina-krigen, fordi Kina ikke tør å si noe Russland oppfatter som kritikk. Så lenge de ikke vil påpeke noen russiske feil, er det trolig urealistisk at det kommer noen ut av en slik dialog som Ukraina vil være fornøyd med, sier Gåsemyr.

[ Eksperter etter ett år med krig: – Russland har kjørt seg fast ]

Våpenhjelp?

Kina er Russlands største og viktigste økonomiske, diplomatiske og strategiske partner, og dette har fortsatt som før, til tross for Ukraina-krigen. Et spørsmål har hele tiden vært om Kina også vil bidra direkte på Russlands side ved for eksempel å gi våpen.

USA og Nato har sagt at de har sett tegn til at Kina vurderer å sende våpen til Russland.

– Vi overvåker nøye hva Kina foretar seg og har sett tegn til at de vurderer å sende militær hjelp til Russland. Det vil være en stor feil og veldig alvorlig, har Jens Stoltenberg sagt.

Dette er avvist fra Kinas side.

Hans Jørgen Gåsemyr sier det ikke er lagt fram noe konkret nok til at det er mulig å forstå hva som ligger bak anklagene.

– Det er godt mulig det er en diskusjon innad i Kina som kan tolkes som at noen i Kina vurderer det. Det foregår selvsagt uansett en utstrakt handel mellom landene med utstyr og varer, og det kan være at noe av det kan sees som en del av militært utstyr, men det vet vi ikke sikkert. Det vil være et stort skritt hvis Kina faktisk gjør noe som vil virke som en aktiv støtte til krigen, men ikke en stor nyhet hvis USA eller andre land mener det Kina gjør er med på å støtte krigen, sier forskeren.

[ Putin er mye mer populær nå en under korona ]

– Et signal til verden

Ukrainas utenriksminister, Dmytro Kuleba, sa nylig til BBC at et besøk av Xi i Moskva er ment å sende et signal til verden om at Russland har noen allierte.

– Jeg tror ikke Kina har kommet til det punktet at de ønsker å gi våpen til Russland. Jeg tror heller ikke at dette besøket vil føre til fred. Besøket i seg selv er et budskap, men jeg tror ikke det vil få noen umiddelbare konsekvenser, sa Kuleba.

Hans Jørgen Gåsemyr mener det blir interessant å se om besøket tilfører noe nytt i relasjonen mellom Kina og Russland, eller om det først og fremst bekrefter samarbeidet de har.

– Relasjonen mellom Russland og Kina har økt i omfang og styrke gjennom mange år. Landene har bredt samarbeid blant annet når det gjelder handel, sikkerhet og felles forsvarsøvelser, og de har felles meninger om mye i internasjonal politikk, selv om det også er mange saker der Russland og Kina har grunnleggende motstridende interesser, sier han.

Han påpeker at Russland betyr mye for Kina når det gjelder å holde den lange grensen mellom de to landene stabil.

– Kina er blant annet avhengig av Russlands velvilje til hvordan Kina tar seg fram i sentralasiatiske land, hvor Russland har stor innflytelse.

Han mener det ikke er så enkelt som at Kina har en nøkkelrolle i å få Putin til å stanse krigen.

– Nei, jeg tror Kinas ledere sliter med å forstå Russlands uforutsigbarhet og rasjonalet bak Putins vurderinger. Og selv om Kina har økonomiske pressmidler de kan bruke overfor Russland, har Kina mye å tape på at Russlands godvilje overfor Kina blir snudd til motvilje.

Ikke alene eller isolert

Gåsemyr påpeker at det langt ifra bare er Kina som forholder seg lojal til Russland, til tross for Ukraina-krigen.

– Fra vestlig hold retter vi en pekefinger mot Kina, og det er lett å forstå ut fra vestlige interesser – Kina er den sterkeste og viktigste staten som ikke har tatt avstand til Russland. Men dette gjelder mange andre land i verden også. Det er ikke slik at hele verden har snudd ryggen til Russland. Kina føler seg derfor ikke alene eller isolert når de dyrker forholdet til Russland, sier han.

Xis kommende besøk i Moskva vil bli vurdert i lys av at det er en del av et storpolitisk spill, påpeker han.

– Xi vil nok vurdere hvert skritt han tar, med tanke på hvordan det blir oppfattet utad. Men besøket er uansett en bekreftelse på et veldig solid og framtidsrettet forhold.

[ Kommentar: Kinesiske lederne vil ikke kunne ri to hester samtidig. De må velge.  ]

[ Derfor må Russland skynde seg før våren kommer ]