Verden

Dette vet vi om den amerikanske dronestyrten

Lederen for Ukrainas nasjonale sikkerhetsråd mener dronestyrten over Svartehavet er et signal fra Putin om at han ønsker å utvide krigen.

– Hendelsen med den amerikanske MQ-9 Reaper-dronen i Svartehavet ble fremprovosert av Russland, og det er et signal fra Putin om at han er klar til å utvide konfliktområdet og involvere flere parter, skriver Oleksij Danilov på Twitter.

Danilov er lederen for Ukrainas nasjonale sikkerhetsråd.

Skal ha dumpet drivstoff på dronen

Tirsdag denne uka styrtet et amerikansk dronefly av typen MQ-9 Reaper i Svartehavet. USA hevder at russiske jagerfly av typen SU-27 avskjært dronen på en uvøren måte, som førte til at dronen styrtet.

Det amerikanske forsvaret har offentliggjort en video som de hevder viser sammenstøtet mellom en amerikansk drone og et russisk jagerfly, skriver NTB.

Det amerikanske militæret opplyser at det ene russiske jagerflyet kom borti propellen på dronen. Amerikanerne sier den fikk så store skader at de ble nødt til å styrte det førerløse flyet i Svartehavet. Hendelsen skjedde tirsdag.

Russerne har nektet alt ansvar for hendelsen, mens USA har anklaget dem for å ha opptrådt uansvarlig. Den amerikanske dronen ble avskåret fordi den nærmet seg russisk luftrom over Krim-halvøya, hevder det russiske forsvarsdepartementet.

Videoen som det amerikanske forsvaret har offentliggjort, er tatt med et av kameraene på dronen.

Å avskjære er en militær taktikk der fly nærmer seg det andre flyets side med samme hastighet og kurs for å gi beskjed – ofte om at flyet nærmer seg landets grense.

Patrick S. Ryder, pressesekretær i Pentagon, kalte avskjæringen utrygg og uprofesjonell.

– Flere ganger før kollisjonen dumpet SU-27-ene drivstoff på og fløy foran dronen på en hensynsløs og uprofesjonell måte. Denne hendelsen viser mangel på kompetanse, i tillegg til å være usikker og uprofesjonell, sa han under en pressekonferanse tirsdag.

Her kan du se en video fra en tidligere avskjæring:

Videoen er tatt fra innsiden av et amerikansk bombefly som blir avskjæret av et russisk SU-27-jagerfly over Svartehavet. Videoen av hendelsen, som fant sted i 2020, ble først delt av Pentagon.

Avfeier at det skjedde en kollisjon

Amerikanske tjenestemenn har gitt Russlands ambassadør beskjed om at landet må opptre mer forsiktig i nærheten av amerikansk materiell i internasjonalt luftrom, sier talsmann John Kirby i Det hvite hus i et intervju med CNN.

Det russiske forsvarsdepartementet har på sin sine nektet for at det skjedde noen kollisjon. I en uttalelse publisert på Telegram skriver de at dronen styrtet på grunn av «skarp manøvrering».

– De russiske jagerflyene brukte ikke våpen, kom ikke i fysisk kontakt med dronen og returnerte trygt til hjemmeflyplassen, skriver de.

De skriver videre at den amerikanske dronen fløy med transponderen avslått.

Russland vil prøve å finne dronen

Det har ikke lyktes verken amerikanske eller russiske myndigheter å finne restene av dronen. Kirby sier også til CNN at han er usikker på om det i det hele tatt er mulig å finne den. Han understreker at de leter, men at dronen har sunket dypt ned i Svartehavet.

Kirby sier de har satt i gang tiltak for å minimere risikoen for at informasjon fra amerikansk etterretning skal havne i feil hender, dersom dronen blir hentet opp av sjøen.

I en tale på statlig fjernsyn onsdag bekreftet lederen for det russiske sikkerhetsrådet, Nikolaj Patrusjev, at russiske myndigheter forsøker å finne flyet.

– Jeg vet ikke om vi vil være i stand til å hente den eller ikke, men det må gjøres, sa Patrushev ifølge BBC.

Han sa også at dronens tilstedeværelse i Svartehavet var en bekreftelse på at USA var direkte involvert i krigen.

Sukhoi Su-27, med Nato-kallenavnet Flanker, er et russisk jagerfly som først ble tatt i bruk i midten av 1980-tallet.

Samme jagerflytype kolliderte med norsk fly i 1987

Russland hevder at USAs drone var på vei mot Krim-halvøya og omtaler det som fiendtlige flyginger nær den russiske grensa.

– Hvordan kan denne uenigheten utvikle seg?

– Det er vanskelig å si hvordan denne uenigheten kan utvikle seg, men jeg tror ikke dette kommer til å få noen store konsekvenser. Jeg tror ikke det blir angrep fra amerikanere som følge av dette. At Russland omtaler USAs flyginger som fiendtlig er som forventet, sier Dag Henriksen til Dagsavisen.

Han er oberstløytnant og forskningsleder ved Luftkrigsskolen.

– Ingen av oss var til stede da det skjedde, men vi vet at russerne har et frynsete rykte når det kommer til oppførsel i luftrommet. Selv om russiske fly i nord stort sett oppfører seg ordentlig, har vi erfaring med at et russisk kampfly fløy inn i et norsk maritimt patruljefly som slo av en bit av propellen på det norske flyet, sier han.

Henriksen viser til kollisjonen mellom et norsk Orion-fly og nok et russisk SU-27 jagerfly i 1987. Kollisjonen skjedde i internasjonalt luftrom nord for Fiskerhalvøya. Orion-flyet, med et mannskap på ti, fikk hull i siden da jagerflyet kom i kontakt med en av dets propeller. Både det norske og russiske luftfartøyet klarte å returnere trygt til sine flybaser.

– Ikke overraskende

– Både i Østersjøen utenfor den russiske enklaven Kaliningrad og tidvis i nord flyr russerne på en måte som vi synes er uforsvarlig. Så ser man hendelsen i Svartehavet i sammenheng med hvordan russerne tidligere har oppført seg, så er det ikke spesielt overraskende, sier Henriksen.

Dag Henriksen er oberstløytnant og forskningsleder ved Luftkrigsskolen.

– Likevel kaller USA inn til pressekonferanse om saken i Det hvite hus, og kaller ambassadøren inn på teppet. USA opplever kanskje ikke dette så ofte?

– Det er ikke vanlig, og det er en veldig uheldig episode. Men, jeg tror ikke saken er stor nok til å eskalere konflikten. Jeg tror amerikanerne kommer til å fortsette med sitt militære bidrag til Ukraina, og jeg er helt sikker på at USA ikke vil gå inn i en direkte konfrontasjon med Russland som følge av dette.

Ifølge det amerikanske utenriksdepartementet har USA investert 32,2 milliarder dollar i sikkerhetsbistand til Ukraina etter at Russland invaderte landet den 24. februar 2022.

Det er verken i russisk eller USAs interesse å gå i direkte konflikt med hverandre. Det vet begge parter veldig godt.

—  Dag Henriksen, oberstløytnant og forskningsleder ved Luftkrigsskolen

Tror ikke det vil påvirke aktiviteten i norsk luftrom

Oberstløytnant Henriksen påpeker at dronestyrten denne uka ikke er første gang russiske og allierte luftfartøy er involvert i en avskjæring.

– Hvordan ville en hendelse som dette blitt tolket før Russlands invasjon?

– Igjen må vi huske på at russerne lenge har hatt et litt frysende rykte. Nato har erfaring med at russiske fly flyr på en måte som tidvis er uprofesjonell og unødvendig, og det skaper utrygge situasjoner.

– Har Norge og andre Nato-land kommunisert dette til Russland ofte?

– Ja, det er blitt kommunisert, og på høyt nivå. Særlig knyttet til flyging utenfor Kaliningrad og i Østersjøen. Norge har også sine erfaringer med russiske jagerfly.

Ja, det er vanlig at norske og russiske jagerfly avskjærer ved grensa i luftrommet, og nå under militærøvelsen Joint Viking har både Russland og Norge hatt flere avskjæringer. Norske piloter forteller til NTB at dette ikke foregår på en aggressiv måte, og at de vinker til pilotene i de russiske jagerflyene. Kan en krangel mellom USA og Russland om styrten i Svartehavet potensielt påvirke den norske kontakten i luftrommet?

– Nei, jeg tror ikke det. Det er ikke noe direkte sammenheng mellom hendelsen i Svartehavet og kontakten langs norskekysten. Det kommer til å være ekstra sensitivt i Svartehavet framover, og Russland er frustrert over den amerikanske støtten til Ukraina, uten at det påvirker situasjonen i luftrommet mellom Norge og Russland.

Tviler på eskalering

Da en rakett styrtet i den polske grensebyen Przewodów i fjor og to personer mistet livet, fryktet mange en eskalering av krigen og involvering av Nato. Hva slags hendelser kan føre til eskalering framover?

– Jeg tror graden av rasjonalitet på de ulike sidene i denne konflikten er større enn hva man får inntrykk av, innimellom. Det er verken i russisk eller USAs interesse å gå i direkte konflikt med hverandre. Det vet begge parter veldig godt. Uten sammenligning er det tre år siden Nato-landet Tyrkia skjøt ned et russisk jagerfly som de mente var innenfor deres grense. Det var dramatisk. Den amerikanske dronen var ubemannet, og ingen mistet livet.

– Hendelsen i Polen i fjor hadde vært en helt annen sak om det var et bevisst angrep. Ingen parter er tjent med en eskalering, og USA kommer til å nøye seg med ord og beskrivelser av Russlands opptreden som uprofesjonell og lignende, og så tror jeg denne saken kommer til å gå over.

Dronemøte mellom Russland og USA

Dagen etter at den amerikanske dronen gikk ned over Svartehavet, holdt forsvarsministre og militærtopper fra USA og Russland et sjeldent møte over telefon, ifølge Reuters.

Sergej Sjojgu, Russlands forsvarsminister, var blant deltakerne i telefonmøtet med amerikanske militærtopper, ifølge Reuters. (Arkivfoto)

I en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet skal forsvarsminister Sergej Sjojgu ha fortalt sin amerikanske motpart, Lloyd Austin, at amerikanske droneflygninger ved kysten av Krim-halvøya var provoserende og kunne føre til en eskalering, men at Russland ikke ønsker seg dette.

I samme uttalelse oppfordrer han de to landene til å opptre med «maksimal ansvarlighet» fremover, skriver Reuters.

Forsvarsminister Austin har så langt ikke kommentert møtet med de russiske militærtoppene, men gjentok på en pressekonferanse at USA har til hensikt å fortsette å fly der internasjonal lov tillater det, og krevde at russiske militærfly opererer på en trygg og profesjonell måte fremover.

---

MQ-9 Reaper.

MQ-9 Reaper

  • MQ-9 Reaper, tidligere kjent som Predator B, er en amerikansk drone utviklet av General Atomics Aeronautical Systems.
  • MQ-9 brukes til både rekognosering og målbekjempelse, og er derfor i amerikansk terminologi kjent som en såkalt «hunter-killer».
  • Det amerikanske luftforsvaret tok først i bruk dronen på skarpe oppdrag i 2007, under operasjoner i både Afghanistan og Irak.

Kilde: Wikipedia

---

Mer fra Dagsavisen