Søppelbergene vokser - men pensjonsreform kan bli vedtatt

Torsdag kan det bli avstemning i den franske nasjonalforsamlingen om det som har satt Frankrike på hodet i to måneder: Den omstridte pensjonsreformen til president Emmanuel Macron, der minimumspensjonsalderen for å få full pensjon er foreslått hevet fra 62 til 64 år.

I Paris flyter søppelet på grunn av at renholdsarbeidere streiker, og enkelte frykter at rottene vil bli et stadig mer vanlig syn i hovedstadens gater etter hvert som dagene går. Samtidig streikes det i oljeraffineriene og i jernbanen. En rekke demonstrasjoner har de siste ukene samlet hundretusener av franskmenn i gatene.

Men hvorfor har reformen skapt så store protester i Frankrike, og hva vil skje nå?

«De rikes president»

– En forklaring på hvorfor dette har skapt så store protester er nok at hvis man blir fratatt et gode, vekker det sterkere reaksjoner enn om man ikke får noe man ønsker seg. Macron har dessuten fått ord på seg for å være de rikes president – noe av det første han gjorde som president var å fjerne skatt på formue. Det inntrykket er blitt hengende ved ham, berettiget eller ikke, sier Raino Malnes, Frankrike-kjenner og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, til Dagsavisen.

Forslaget om å heve minimumsalderen for å få full pensjon fra 62 til 64 år ble lagt fram i januar av den franske regjeringen. Forklaringen fra regjeringshold er at flere må stå lengre i arbeid nå når den gjennomsnittlige levealderen øker.

– Hvis vi fortsatt vil ha et pensjonssystem, så må vi jobbe lenger. Alle har en sunn fornuft. Folk vet innerst inne at vi må jobbe litt lenger i gjennomsnitt for å klare å finansiere pensjonene våre ordentlig, har Macron sagt.

Regjeringen planlegger gradvis å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år fram til 2030. Samtidig vil antall år arbeidstakere må jobbe for å tjene opp full pensjon, fra 2027 øke fra 42 til 43 år.

Motstanderne av reformen mener imidlertid at pensjonssystemet ikke er i fare. «Ingenting rettferdiggjør en så brutal reform», uttalte fagforeningene da de begynte å streike i januar.

– Motstanderne mener staten kan hente inn inntekter på annen måte enn å heve pensjonsalderen, for eksempel ved å kreve høyere skatt på formue. At Macron ikke benytter seg av disse alternativene, skaper ekstra harme, sier Malnes.

– Når aksjonene denne gang har blitt så store, henger det dessuten sammen med at de to store fagforeningene samarbeider på en annen måte enn tidligere. Tidligere har regjeringen klart å splitte fagforeningene. Underveis har Macron dessuten ikke sett ut til å bry seg om streikene, og statsminister Élisabeth Borne har ikke invitert fagforeningene til samtaler. Dette har nok også vært provoserende. Man kan ikke si at Macron har håndtert forholdet til fagforeningene særlig godt, sier Malnes.

[ Nå synes flere russere at krigen går bra ]

Lever lenger

Motstanderne av reformen peker på at endringen først og fremst kommer til å ramme lavtlønte uten høyere utdanning, som ofte står i fysisk krevende yrker. De begynner ofte å jobbe i ung alder, men må nå jobbe lenger for å få full opptjening. Det er også blitt pekt på at reformen kommer til å ramme kvinner som har vært borte fra arbeidslivet i noen år på grunn av omsorgsoppgaver.

Det er også blitt trukket fram at arbeidere i industrien med lavere pensjonsalder kun vil ha få år på seg som pensjonister før de dør.

Siden 1946 har gjennomsnittlig levealder i Frankrike økt med 20 år. Jenter som er født i 2021 kan vente seg å bli 85.5 år, og gutter 79.4 år. Men store forskjeller skjuler seg bak tallene, skriver Le Monde. Den franske avisen viser til offisiell statistikk som viser at en mann som i dag er 35 år kan vente seg å leve til han er 77.6 år dersom han er industriarbeider – minst seks år kortere enn mannlige ledere, som i gjennomsnitt lever til de er 84. Forskjellen er enda større opp til kvinnelige ledere, som lever til de er 88 i gjennomsnitt.

Mange må jobbe lenger enn til 62 for å få full opptjening, mens andre igjen har spesielle ordninger i sine yrker som gjør at de kan gå av før fylte 62.

[ Masseprotester mot Macron - pensjonssaken skaper bråk ]

Knapt flertall?

Nasjonalforsamlingen er nå inne i de siste rundene av behandlingen av lovforslaget, og det er ventet avstemninger torsdag. Reformen kan bli formelt vedtatt i neste uke, skriver Politico. Partiene på venstresiden og ytre høyre-partiet Nasjonal samling er imot forslaget.

Macrons mindretallsregjering vil i det laveste kammeret i nasjonalforsamlingen derfor trenge støtte fra det konservative partiet Republikanerne.

– Hvis det går gjennom, vil det være med et knapt flertall. Dersom det ikke går, kan statsministeren tvinge det gjennom ved å bruke den såkalte artikkel 49.3, sier Malnes.

Ved bruk av artikkel 49 paragraf 3 er det eneste alternativet til å godta forslaget at opposisjonen stiller et mistillitsforslag mot regjeringen.

– Men det skal mer til å felle en regjering enn å stemme mot et lovforslag, og det moderate høyrepartiet Republikanerne er nok lite lystne på et nyvalg, så da kan det gå gjennom. Men bruk av 49.3 vil være en rød klut, og da er det ikke godt å si hvilke reaksjoner som kommer. Regjeringen håper nok å få et knapt flertall, og jeg gjetter på at Macron klarer det, sier Raino Malnes.

Målinger viser at de streikende har flertallet av opinionen på sin side: en måling viste at 80 prosent er imot en heving til 64 år. Men i demonstrasjonene lørdag var det langt færre som deltok enn i tidligere runder.

– Det har nok oppstått en tretthet. Men selv om de store organiserte protestene eventuelt stanser, vil mindre aksjoner fortsatt kunne skape mye uro, sier Malnes.

Den venstreorienterte partilederen Jean-Luc Mélenchon skriver onsdag på Twitter at striden igjen står på to fronter: i nasjonalforsamlingen og i gatene. Bevegelsen mot reformen vil fortsatt holde koken, sier han.

Malnes påpeker at pensjonsreformen på ingen måte kommer som noen overraskelse på befolkningen. Macron la fram et lignende forslag i 2019, som også skapte landsomfattende streiker og demonstrasjoner, men under koronapandemien i 2020 ble reformen lagt på is. Macron er inne i sin siste presidentperiode, og trenger ikke tenke på gjenvalg.

– Macron har gått til valg på dette ved to valg, og ble gjenvalgt i 2022. Nå vil han gjennomføre det, sier Raino Malnes.

[ Eksperter etter ett år med krig: – Russland har kjørt seg fast ]

[ Hundretusener rammes av togstreik i Frankrike ]