Russisk aktivist: – Konkrete individer må få svi

– Det Putins regime forsøker, er å få hele den russiske befolkningen medskyldig i krigen i Ukraina. Men det er ikke slik. Det er konkrete individer som står ham ganske nær som må få svi og må stilles til ansvar, sier Pavel Chuprunov i et intervju med Dagsavisen.

Han er en av lederne for den russiske opposisjonsorganisasjonen Vesna, og var denne uka på besøk i Norge. Vesna, som betyr «vår», er en del av den demokratiske ungdomsbevegelsen i landet. De er blitt erklært som både ekstremister og fremmede agenter av Putin-regimet, og medlemmene blir forfulgt. Chuprunov har derfor fått politisk asyl i Sverige.

Individuelle sanksjoner

– Sanksjoner mot enkeltindivider er også et signal til samfunnet i Russland. Det er disse folkene man må være ute etter, det er de som har bidratt til militært angrep. Hvis man sier at alle som bor i Russland er medskyldige i denne krigen, er det akkurat det Putin gjerne vil høre. Derfor er individuelle sanksjoner så viktige, sier Chuprunov.

Vestlige land retter allerede en rekke sanksjoner mot individer som knyttes til president Vladimir Putins regime i Russland, men Chuprunov mener listen bør utvides. Han viser til en liste som er laget av Antikorrupsjonsfondet, en russisk ideell organisasjon som ble etablert i 2011 av aktivist og opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj. Listen ble publisert i april 2022, og har siden blitt oppdatert flere ganger. På den står nesten 7.000 konkrete navn som de mener bør stå på internasjonale sanksjonslister, fordi de mener disse er sentrale bidragsytere til den russiske invasjonen. EUs sanksjonsliste omfatter bare 1.386 personer.

– Målet med prosjektet er å undergrave lojaliteten til eliten, og sette deres egen velvære og fremtid på spill, sier Chuprunov.

Chuprunov sier at også bred støtte fra vestlige land til antikrigsbevegelsen i Russland, som Vesna er en del av, er svært viktig. Vesna var blant de første til å protestere mot invasjonen av Ukraina i Russland, og de har siden hatt en ledende rolle i den russiske antikrigsbevegelsen både i og utenfor Russland. Russiske myndigheter har nå åpnet straffesak mot Vesna, og flere av gruppens medlemmer er pågrepet.

[ Putin er mye mer populær nå en under korona ]

– Må støtte med våpen

Chuprunov er i Norge på invitasjon fra Rødt. Rødt-leder Bjørnar Moxnes har nominert Vesna til Nobels fredspris i år fordi han mener organisasjonen har vært blant de fremste til å organisere arbeidet mot Putin-regimets krig mot Ukraina. Vesna bruker sosiale medier som Telegram både til å omgå sensuren, bekjempe regimets krigspropaganda og organisere protester, ifølge Moxnes.

Rødt har, som eneste norske parti, så langt ikke støttet at Norge skal gi våpen til Ukraina i krigen.

Chuprunov er helt klar på at våpen til Ukraina fra vestlige land er avgjørende.

– Det spørsmålet er ganske enkelt for meg personlig. Jeg synes at man skal støtte Ukraina militært med våpen, rett og slett fordi dersom Russland slutter å krige, eksisterer Russland likevel videre som et sted, som en stat og som et samfunn. Men det gjør ikke nødvendigvis Ukraina, om ikke de får våpen, sier Chuprunov.

– Hvordan tror du krigen kan ta slutt?

– Jeg ser ikke tydelig for meg hva Russland skal med Ukraina, og hva Russland vinner på å «vinne» krigen mot Ukraina. Hvis Russland erobrer hele Ukraina, hva skal de etablere der? Et militært styre? En politistat? Jeg tror ikke at Putin kommer til å vinne denne krigen, og jeg håper virkelig ikke han gjør det. Jeg ønsker at Ukraina vinner denne krigen så fort som mulig.

Vesna krever umiddelbar uttrekning av russiske militære styrker fra Ukraina, og at de forlater Ukrainas territorium, sier Chuprunov.

– Men når krigen tar slutt, det får vi se. Det er avhengig av hvor mye støtte Ukraina får fra andre land og hvor aktiv den russiske antikrigsbevegelsen blir, både internt i Russland og utenfor. Det er viktig at regjeringer i vestlige land støtter russisk antikrigsbevegelse og andre aktivister ved for eksempel å gi dem midlertidig beskyttelse dersom de risikerer straffeforfølgelse, sier han, og fortsetter:

– Det er også et viktig signal til det russiske samfunnet at Vesten ikke søker å straffe hele Russland. Vesten ønsker å vise at de vet nøyaktig hvem som er ansvarlige for krigen. Dette er bestemte individer, ikke hele det russiske samfunnet. Krigens gjerningsmenn har ansikter. Navnene deres står på listen, sier aktivisten.

Chuprunov vil løfte fram Putins regime som en felles fiende.

– Generelt sett vil jeg oppfordre land i Europa til ikke å kjøre en retorikk om at man er mot hele befolkningen i Russland, mot vanlige mennesker som bor i Russland – men at Putins regime er en felles fiende som vi må bekjempe.

[ Mener Russland har mistet nesten 40 prosent av sine tanks ]

Sabotasje

Det er ikke så mange måter i Russland å protestere mot Ukraina-krigen på, mener Chuprunov.

– Det som er mulig å gjøre i dag, er spontane markeringer for sivile ofre i Ukraina, for eksempel at folk legger ned blomster. Men det kan likevel være vanskelig, for politiet er overalt på gatene. Når de ser at du går med blomster for å legge dem ned, kan man bli arrestert før man kommer fram. Det er også mulig å skrive brev til politiske fanger og støtte dem på den måten, sier han.

Han forteller at opposisjonsmiljøet i Russland har brevkvelder der de skriver brev sammen, og samtidig bygger et nettverk.

For første gang siden krigen brøt ut, ble to russere nylig dømt for å ha planlagt sabotasje av militæret. Som Dagsavisen har skrevet, har det trolig vært flere sabotasjeaksjoner eller forsøk i landet siden invasjonen av Ukraina 24. februar i fjor.

Chuprunov forteller at Vesna leverer informasjon via sosiale medier om at russiske soldater faktisk kan overgi seg i Ukraina. I rettssaken mot Vesna blir bevegelsen beskyldt for å oppfordre russere til å desertere og ikke krige for Putins interesser, forteller Chuprunov.

– Vi har mange instruksjoner om hvordan man kan stanse mobiliseringen i Russland, som vi prøver å videreformidle internt i Russland, sier han.

[ To dømt for sabotasje i Russland: – Vil ikke stoppe aktivistene ]

Moxnes: Trenger støtte

Rødt har foreslått at Norge skal jobbe opp mot EU for å få personene på listen fra Antikorrupsjonsfondet, på EUs sanksjonslister, sier partileder Bjørnar Moxnes.

– Det viktige er sanksjoner som treffer dem som er ansvarlige for krigen, som tjener på den, og som er ansvarlige for at den kan føres, sier Moxnes, og påpeker at det også er viktig at vestlige land støtter antikrigsbevegelsen i Russland.

– Den finnes, men den er ekstremt undertrykt, forfulgt og kriminalisert av Putins regime. Så de trenger alle støtten de kan få, og da er jo denne fredspris-nominasjonen et forsøk på det fra vår kant. Det finnes motstand i Russland mot denne meningsløse og ødeleggende krigen som fører til et enormt antall drepte, både sivile ukrainere og soldater på begge sider. Det er mange som heltemodig slåss i Russland, og også i eksil, for å få en slutt på dette, for å få stanset krigen. Men de møter et ekstremt brutalt regime med store ressurser til rådighet, som sikkerhetspoliti og annet. De trenger støtte, sier Moxnes.

Pavel Chuprunov påpeker altså at våpenhjelp til Ukraina er helt avgjørende – noe Rødt, som har invitert ham til Norge, så langt ikke har gått med på at Norge skal gi.

– Det er det ulike syn på i Rødt, både i ledelsen og i stortingsgruppa og blant velgere og medlemmer, og det skal avklares på landsmøtet. Det som ligger fast, er fordømmelsen av Russland, støtten til de strengeste sanksjonene noen gang mot et land som har gått i angrepskrig, og at vi samler oss bak både politisk, økonomisk og humanitær støtte til Ukraina, sier Moxnes.

Han nevner blant annet beskyttelsesutstyr, sambandssystemer og antidronesystemer.

– Rødt synes det er greit at andre land donerer våpen. Hvorfor er det greit, når dere mener at Norge ikke kan gi våpen?

– Rødt har aldri gått inn for noen våpenembargo fra andre land mot Ukraina, de trenger våpen for å forsvare seg og stå imot den russiske angrepskrigen, sier Moxnes.

Han mener diskusjonen handler om Norge, som et lite Nato-land, kan innta en annen rolle som initiativtaker til fredsforhandlinger, og om det da er forenlig med å bidra til våpen i krigen.

Føler seg trygg nå

Pavel Chuprunov sier at han ikke lenger frykter for sitt liv.

– Jeg føler meg ganske trygg nå i Sverige, fordi jeg vet at jeg ikke blir utlevert til Russland.

– Hva slags håp har du for samarbeidet mellom den russiske og ukrainske befolkningen når krigen en gang er slutt?

– Det er mulig vi må gå tilbake og se på hva som skjedde i Tyskland i etterkrigstiden, da Tyskland hadde tapt. Det er mulig vi også må se tilbake på det tidligere Jugoslavia, og se på hvordan Serbia har klart å samarbeide med andre naboland. Ukraina og Russland kommer til å fortsette å være naboland, så vi er nødt til å ha noe med hverandre å gjøre når det blir fred. Drømmen min er å ha et mer eller mindre nøytralt forhold til hverandre, slik Norge, Sverige og Danmark har. Jeg håper og tror at det må være mulig. Jeg tror på et likestilt forhold mellom Ukraina og Russland. Men det blir sikkert en lang forsoningsvei, sier Chuprunov.

[ Dette kan kampfly fra Vesten bety for Ukraina ]

[ Derfor må Russland skynde seg før våren kommer ]