Verden

To dømt for sabotasje i Russland: – Vil ikke stoppe aktivistene

For første gang siden krigen brøt ut er to russere dømt for sabotasje av militæret. Mest sannsynlig er de langt i fra de eneste.

To russiske menn ble nylig dømt for å ha planlagt sabotasje av landets militære, skriver det russiske statlige nyhetsbyrået TASS.

De skal ha blitt pågrepet i mars i fjor, og er nå dømt for å ha planlagt å ødelegge et togspor som et militært tog skulle passere i Belgorod-regionen nær den ukrainske grensa.

Russlands sikkerhetstjeneste FSB har uttalt til byrået at de to skal ha planlagt å spore av toget, noe som kunne ført til ødeleggelse av militært utstyr og dødsfall blant soldatene. De er ifølge byrået dømt til å sone 3,5 år i en straffekoloni.

Det er ifølge TASS den første sabotasjedommen siden «den militære spesialoperasjonen», som er Russlands betegnelse på angrepskrigen mot Ukraina.

Jernbanen utsatt

– Russiske myndigheter forsøker å spre frykt blant aktivister, og vise dem hva som skjer dersom de forsøker å sabotere militæret. Jeg tror ikke dette vil stoppe aktivistene. FSB har til og med forsøkt å stoppe unge som lagde et dataspill der de brant ned FSB, sier Inna Sangadzhieva, seniorrådgiver og Russland-ekspert i Den norske Helsingforskomité.

Ifølge det britiske forsvarsdepartementet har det vært flere sabotasjeaksjoner rettet mot den russiske jernbanen. Dette gjelder særlig i regionene som ligger nær den ukrainske grensa, som Belgorod og Brjansk, skriver nyhetsbyrået Reuters.

I oktober i fjor uttalte det britiske forsvarsdepartementet at det russiske militæret primært er avhengig av togtransport. Disse togstrekningene er over isolerte områder, og er dermed svært utsatt, skriver avisen Daily Mail.

– Konstant fare

Sangadzhieva sier hun kjenner til mellom 40–50 tilfeller av sabotasjeaksjoner mot det russiske militæret. Hun tror det vil komme flere forsøk og aksjoner i tiden framover.

– Om ikke sabotasje, vil det komme flere protester. Den unge generasjonen i dag har ingen visjon for fremtiden, og styres av myndighetspersoner over 70 år. De unge som saboterer og protesterer i dag, vet ikke engang hva Sovjetunionen var, og de er født under Putin. De er innestengt i denne politistaten, og truslene fra myndighetene stopper dem ikke, sier hun.

Det samme tror hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth.

– Sabotasje er en konstant fare for russiske myndigheter. De mangler legitimitet for krigen også blant egen befolkning, og da blir det fort en følge at de som ikke er motivert til å bli vervet til krigen saboterer, sier han.

Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået TASS uttalte Aleksandr Bastrykin, leder for Russlands etterforskningskomité, forrige uke at det er åpnet flere enn 150 straffesaker mot personer de mener har uttalt seg på en måte som diskrediterer militæret.

I desember skrev den britiske historikeren Antony Beevor i tidsskriftet Foreign Affairs at flere russiske soldater har tydd til sabotasje på drivstoff, våpen og kjøretøy, i tillegg til selvpåførte skader og desertering.

– Det er også en trussel at eksterne med tilknytning til Ukraina gjennom familie eller historie vil forsøke å sabotere militæret. Det er stor risiko for sabotasje på russisk side selv om de prøver å begrense denne risikoen gjennom et høyt straffenivå, sier Røseth.

Vil avskrekke

– Hvorfor går russiske myndigheter ut med informasjon om at to personer er dømt for å planlegge sabotasje?

– De vil utøve avskrekking overfor soldater og sivile, sier Røseth.

Han viser til at det allerede er innført flere strenge lover som retter seg mot befolkningen. Det gjelder både straff for å uttale at det i det hele tatt foregår en krig, og for negative uttalelser om krigen eller militæret. I tillegg er det strenge lover for dem som nekter å verve seg, og for dem som samarbeider med fienden.

– Alt dette er strammet inn på. Nå kom det en sabotasjedom, og det er fordi statsmakten vil vise at de slår hardt ned på handlinger mot den russiske stat. Det gjør de for å forebygge at flere gjør noe lignende. Slik lovgivning tyder også på et det er mange tilfeller av sabotasje, sier Røseth.

– Kan det også se negativt ut for forsvaret hvis de går ut med informasjon om at det er mange som forsøker å sabotere dem?

– Ja, det kan nok det. Hvis det er militært ansatte som saboterer eget utstyr vil de nok være forsiktig med å gå ut med informasjon om det.

Mye vakthold

På spørsmål om hvilke muligheter soldater og sivile har for å utføre sabotasjer innad i det russiske militæret, svarer han at dette er utfordrende i en krigssituasjon med mye vakthold og en aktiv sikkerhetstjeneste.

– Samtidig er det vanskelig for myndighetene å avdekke sabotasje hvis du ikke tar folk i akten, eller med mindre etterretning som sannsynligvis er tilfelle i denne saken, fører til arrest, sier han.

– De kan enten ha blitt angitt, avlyttet eller overvåket på et vis. Det kan for eksempel være gjennom kjøp av eksplosiver eller lignende. Vi har også sett tilfeller av interne skuddvekslinger som følge av dårlig behandling av minoriteter i de russiske væpnede styrkene.

Russland bruker jernbanen for å frakte materiell. Her lastes militærkjøretøy på tog i Rostov, sør i Russland, 23. februar.

Han sier de tidvis ser sabotasjer på russisk side.

– I den innledende delen av krigen var det mye eksplosjoner og branner langs grensen, og langt inne på russisk side. Det har vært våpenfabrikker og registreringskontorer for mobilisering som har blitt utsatt for eksplosjoner. På Krymhalvøya har det vært flere sabotasjeaksjoner, sier han.

Når det gjelder påsatte branner på registreringskontor i Russland, mener Røseth at det sannsynligvis er russiske menn som ikke vil bli mobilisert til krigen som står bak.

– Mange av kontorene er ikke digitalisert, og da er det vanskelig å drive mobilisering når arkivene brenner opp. Det eliminerer nok ikke sjansene for at disse personene ikke blir mobilisert på nytt, men det forsinker og forkludrer arbeidet, sier han.

Usikker informasjon

Denne uka styrtet et russisk jagerfly i Belgorod-regionen nær den ukrainske grensa. Den russiske piloten døde, og det russiske forsvarsdepartementet har hevdet at det skyldes en teknisk feil på flyet, samtidig som flere spekulerer på om det kan være skutt ned av Ukrainas forsvar.

– Kan det i slike saker også være usikkert om det faktisk skyldes intern sabotasje?

– I slike saker vil ikke russisk side si hva som egentlig har skjedd. De vil ikke kreditere ukrainerne, og vil heller si at det skyldes et uhell. De vil heller ikke offentliggjøre hvis det skyldes egen sabotasje. Det er vanskelig å stole på informasjon som kommer fra russiske myndigheter, sier Røseth.

– Det pågår informasjonskampanjer på begge sider som er vanskelig å avdekke. Russiske myndigheter har på sin side vist at de er villig til å lyve om fakta helt åpenlyst. Før de invaderte Ukraina skjulte de at de var i gange med å forberede en invasjon, så det er klart at det store forskjeller på de to aktørene her.

Russiske støttespillere

Røseth sier de kjenner til at har vært ukrainske spesialoperasjoner i Russland, og det er indikasjoner på at de har fått hjelp av russiske støttespillere.

– Det ville vært vanskelig for ukrainerne å operere i Russland over tid uten lokal støtte, sier han.

Røyken stiger opp og det brenner etter en eksplosjon på Kertsjbroen mellom Krym og Russland i oktober i fjor.

8. oktober 2022 eksploderte Kertsjbroen mellom Krym og Russland. Den gangen hevdet Aleksandr Bastrykin at russiske borgere sammen med utlendinger hjalp ukrainske spesialstyrker med å forberede angrepet.

– Tror du også at eksplosjonen kan ha vært et eksempel på samarbeid?

– Absolutt, den og andre anslag på Krym kan ha hatt lokal støtte, eller i det minste korrupte russere, sier han.

Inna Sangadzhieva kjenner ikke tilfeller av sabotasje-samarbeid mellom russere og ukrainere, men utelukker ikke at det skjer.

– Hele krigen er basert på en kunstig konflikt. Folk og familie har levd sammen på tvers av grensene i mange år, og har tette bånd. Jeg utelukker ikke at russere og ukrainere samarbeider om aksjoner på tvers av grensene, sier hun.

Mer fra Dagsavisen