Verden

Ekspert om lekkede Belarus-dokumenter: – Lang vei fra plan til gjennomføring

Dokumenter skal vise at det planlegges for at Belarus skal innlemmes i Russland. Det vil bli en lang og smertefull vei for Putin, tror NUPI-forsker.

Tirsdag morgen ble det kjent at vestlige medier har fått tilgang til det som skal være et lekket strategidokument fra Kreml og som viser hvordan Belarus angivelig skal innlemmes i Russland.

Det interne dokumentet er datert høsten 2021 og viser i detalj hvordan Belarus i økende politisk, økonomisk og militær grad angivelig skal slås sammen med og innlemmes i Russland innen 2030. Lignende planer skal også finnes for de baltiske landene, samt Moldova og Ukraina.

Ingen ny idé

Jakub Godzimirski, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI) sier til Dagsavisen at dette har vært diskutert i Russland i en årrekke, men at det i så fall vil bli en lang og vanskelig vei for det russiske regimet.

Jakub M. Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på NUPI i over 20 år.

– Fra å planlegge til å gjennomføre, der kan veien bli lang. Det som har skjedd de siste 12 månedene i Ukraina er et godt eksempel på at man kan ha en plan, og så kan denne gå rett i vasken, sier Godzimirski.

Han sammenligner det med å skulle gi medisin basert på feil diagnose.

– Det kan ha mer negative effekter enn positive. Russland kan gå med tanker, men å omsette disse til politiske beslutninger og handlinger, det er noe annet, sier han.

– Russland er snarere svekket

Derfor er Godzimirski usikker på om Putin vil velge å gjennomføre slike planer nå. Og, om han i det hele tatt har råd til det.

Russlands forestillinger om en raskt avgjort krig, med få tap på russisk side, og styrket posisjon internasjonalt, gikk motsatt vei.

– Russland er snarere svekket, de har lidd store tap, og det er veldig få land som støtter Russlands krig i Ukraina. Regimets stabilitet er heller ikke styrket. Putin gjør en god figur når han snakker til folket sitt, men alle vet at det ulmer mye under overflaten, sier Godzimirski, og fortsetter:

– 300.000 familier i Russland fikk sine sønner, brødre og fedre innlemmet i den russiske hæren. Veldig mange av dem har mistet livet, og veldig mange har kommet tilbake skadet for livet. Det er ikke det som vekker entusiasme i Russland, selv om det er lite tegn til opprør mot regimet.

Økonomi kan bli avgjørende

Med viktige økonomiske bånd kuttet internasjonalt, gjenstår det å se om en potensiell utvidelse av interessesfæren vil være fordelaktig sett opp mot økonomiske og politiske kostnader.

Russland kan gjerne ønske seg en buffersone mot Vesten i form av de baltiske landene, men det spørs om det vil være verd det, tror Godzimirski.

Å innlemme de baltiske landene, som er medlem av både EU og NATO, uten å starte krig med sistnevnte, ville være vanskelig.

– Har Russland råd til dette? Hvordan påvirker det regimets stabilitet? Det er spørsmål de må stille seg.

Mer fra Dagsavisen