Verden

Brexit-studie: Landet har tapt mange milliarder

Folkeavstemningen om brexit i 2016 ga en klar effekt: Storbritannia har gått glipp av investeringer i næringslivet til en verdi av 29 milliarder pund, viser studie.

Det er det samme som 355 milliarder kroner.

I årene etter folkeavstemningen om brexit i 2016 «kjørte investeringer i privat sektor av sporet» de var på i årene før, sier Jonathan Haskel, som leder et team som står bak en ny studie. Haskel er medlem av Bank of Englands komité som fastsetter rentene i Storbritannia.

Han sier at effekten var umiddelbar i Storbritannia etter folkeavstemningen, der et flertall stemte for at landet skulle gå ut av EU. Storbritannia begynte med én gang å henge etter trenden man hadde sett de seks årene før folkeavstemningen når det gjaldt investeringer i næringslivet. Der det i årene før hadde gått stadig oppover, flatet det nå ut. Landet kom også dårligere ut av det i forhold til andre store industriland, og det ble starten på et produktivitetsgap mellom Storbritannia og andre land, skriver The Guardian.

Tidligere har The Office for Budget Responsibility anslått at i løpet av 16 år etter folkeavstemningen i 2016 vil brutto nasjonalprodukt per innbygger være redusert med fire prosent.

Et flertall ville blitt i EU nå

I juni i år er det sju år siden folkeavstemningen der 52 prosent stemte for brexit. I årene som fulgte, var det omfattende forhandlinger med EU, og først 31. januar 2020 ble Storbritannia meldt ut av EU. Prosessen endte med en såkalt hard brexit, som innebar at landet ikke bare gikk ut av EU, men også ut av det indre marked og tollunionen. Utmeldingen ble gjennomført etter at Boris Johnson og De konservative i desember 2019 vant en brakseier gjennom løftet «Get brexit done».

Siden har de fleste målinger, i varierende grad, vist et flertall for å bli i EU dersom man kunne velge på nytt. Nå sist i februar 2023 viste en måling at 55 prosent ville stemt for å bli, og 45 prosent for å gå ut.

I forrige uke kom en gruppe politikere fra både Labour og De konservative i hemmelighet sammen med næringslivsledere og diplomater for å diskutere Storbritannias økonomiske problemer de siste årene og hva som kan gjøres for bedre situasjonen og samhandlingen med EU-land, noe som ble omtalt i britisk presse. Blant deltakerne var både politikere som stemte for og mot brexit, deriblant den profilerte tory-politikeren Michael Gove, som drev kampanje for «leave»-siden som ville ut av EU.

Det betegnes som svært spesielt at personer fra disse ulike politiske leirene, og på høyt nivå, har kommet sammen for å jobbe med disse problemene.

Fortsatt dragkamp med EU

Samtidig er dragkampen mellom EU og Storbritannia etter brexit ennå ikke over, selv om utmeldingen ble gjennomført for tre år siden: Storbritannia og EU har forhandlet i lang tid om den såkalte Nord-Irland-protokollen, som ble forhandlet da Storbritannia forlot EU.

Den skal regulere hvordan man skal sende varer mellom Nord-Irland og resten av den britiske unionen. Med brexit går det en grense til EU mellom britiske Nord-Irland og EU-landet Irland. Det har vært viktig å bevare minst mulig barrierer på denne grensen, for ikke å provosere fram uro blant dem som ønsker et forent Irland. For å unngå dette, ble Storbritannia og EU enige om at Nord-Irland, i motsetning til resten av den britiske unionen, skulle fortsette å være en del av det indre markedet for varer i EU, til tross for at britene gikk ut av EU. Dette har i praksis skapt en handelsgrense mellom Nord-Irland og resten av den britiske unionen (Storbritannia).

Tekniske forhandlinger ble gjenstartet i oktober 2022 om Nord-Irland-protokollen, som fortsetter å være en vanskelig sak.







Mer fra Dagsavisen