Verden

Med hjelp fra to- og firbeinte vender våtmarkene tilbake

For femti år siden satt Kanada og USA ut bevere for å redde bestanden. Som takk har gnagerne reddet store våtmarksområder. I Norge har øremerkede midler og tobeintes arbeid ført til at 31 myrområder er reparert. Det er godt nytt.

Av Ylva Lie Bjerke

40 prosent av alle plante- og dyrearter lever eller hekker i våtmarker, men de dekker bare 6 prosent av jordas overflate.

De kalles jordas nyrer, og absorberer karbondioksid og reduserer med det både global oppvarming og forurensning. Ifølge FN har 35 prosent av verdens våtmarker forsvunnet de siste 50 årene.

Derfor er det gode nyheter at både to- og firbeinte nå jobber for å redde dem.

---

Fakta om våtmarker

  • Våtmarker er blant annet innsjøer og elver, sumper og myrer, våte gressletter, torvmarker og elvemunninger.
  • Torvområder alene lagrer dobbelt så mye karbon som all verdens skoger til sammen.
  • Våtmarker lagrer over 30 prosent av alt landbasert karbon.
  • Rundt 35 % av verdens våtmarker har forsvunnet de siste 50 årene, og våtmarkene forsvinner tre ganger raskere enn skog

Kilde: FN

---

Naturen hjelper naturen

BBC rapporterer om at bevere i Kanada og USA har hatt en stor rolle i å bevare våtmarkene siden de ble gjeninnført for femti år siden. Når beverne lager demninger, renner vannet nemlig saktere gjennom landskapet.

– Dette forvandler enkle bekker til blomstrende økosystemer, sier miljøhydrolog Emily Fairfax til avisa.

– Mengden mat og vann som er tilgjengelig i våtmarkene deres, gjør dem til ideelle leveområder for mange forskjellige arter.

Og dermed blir beveren en skikkelig nøkkelart.

[ Babyboom på engelske strender: Selunger må hentes fra hager, puber og restauranter ]

Har reparert 31 myrområder

I en pressemelding forteller Miljødirektoratet at det i 2022 alene ble reparert 31 myrområder. Til sammen 71 kilometer med dreneringsgrøfter ble tettet.

Denne myra i Gjøvik ble restaurert i fjor. Det gjøres ved å tette gamle dreneringsgrøfter.

Denne myra i Gjøvik ble restaurert i fjor. Det gjøres ved å tette gamle dreneringsgrøfter. (Miljødirektoratet)

Disse gamle grøftene har over tid drenert vann bort fra myrene. Når disse tettes, får torvmassene tilbake evnen til å holde på vanner.

Da kan torvmoser, insekter og fugler vende tilbake, og karbonet som ligger lagret i torva får ligge trygt. Slik de har gjort i tusenvis av år.

– Myrene våre er klimahelter som lagrer enorme mengder karbon, og de er hjem til over 500 arter på rødlista. Myr og annen våtmark er utrolig viktig å ta vare på, og de ødelagte myrområdene som kan restaureres, bør restaureres, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

[ Vil kjempe resten av livet for å redde Oslofjorden fra giftmudder ]

[ Håp om ny internasjonal avtale om vern av natur: – På overtid! ]

Mer fra Dagsavisen