Fredsprisvinner Ebadi: Uunngåelig med revolusjon i Iran

Det brøt ut landsomfattende demonstrasjoner mot det strengt konservative regimet i landet etter at Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt 16. september. Hun ble pågrepet for å ha brutt de strenge reglene i landet for hvordan kvinner skal dekke seg til.

Demonstrasjonsbølgen er en av de største utfordringene mot landets regime siden den islamske revolusjonen i 1979.

– Denne revolusjonære prosessen er som et tog som ikke stanser før det når endestasjonen, sier Ebadi, som har levd i eksil i London siden 2009.

Hun fikk Nobels fredspris i 2003 for sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter i Iran. Hun har vært spesielt opptatt av kvinners rettigheter i landet.

[ Bergstø klar for sjefsjobben (etter klokka 9) ]

Voldsomt inngrep

Iranske myndigheter har slått knallhardt ned på protestene, og en rekke demonstranter har blitt dødsdømt. Minst fire er blitt offentlig henrettet ved henging, noe aktivister mener er et forsøk på å skremme folk fra å demonstrere.

Ifølge menneskerettsgruppa HRANA har minst 527 demonstranter blitt drept i uroen, blant dem 71 mindreårige. Godt over 19.000 antas å ha blitt pågrepet, ifølge HRANA.

For mange iranere har misnøye med den elendige økonomien, diskriminering mot etniske minoriteter og strenge sosiale og politiske restriksjoner kokt over.

Inflasjonen er over 50 prosent, det høyeste på flere tiår, og arbeidsledigheten blant unge forblir høy. Mer enn 50 prosent av landets befolkning lever under fattigdomsgrensa, ifølge offisiell statistikk.

Ikke slutt på misnøyen

Demonstrasjonene synes imidlertid å ha dabbet av siden regimet begynte med henrettelsene. De har vært mest intense i de sunni-dominerte delene av Iran og pågår nå stort sett i de regionene.

Ifølge Ebadi vil statens voldsbruk bidra til å øke iranernes misnøye med regimet fordi bekymringene deres ikke blir fulgt opp.

– Demonstrasjonene har tatt en annen form, men de har ikke tatt slutt, sier Ebadi til Reuters.

Hun mener vestlige land bør ta konkrete steg for å legge press på regimet i Iran, for eksempel ved å hente hjem sine ambassadører fra Iran, og at man ikke bør inngå avtaler med myndighetene, ei heller en ny atomavtale.

[ PST: – Ingen i Norge kan vite hvilke bakdører som finnes på de sosiale tjenestene ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Disse kan ta over etter Jens Stoltenberg som ny Nato-sjef ]