Verden

– Unge blir utnyttet fordi de får lavere straff

Mange av de involverte i gjengvolden i Sverige i det siste er mindreårige. – At flere unge er involvert er en trend man har sett i over ti år. Det kan bli forsterket av at unge blir utnyttet fordi de får lavere straff enn de eldre, sier svensk voldsforsker.

Samlingen av lys og blomster vokser for hver dag i Skogås utenfor Stockholm, der en 15 år gammel gutt lørdag 28. januar ble skutt og drept inne på en sushirestaurant.

– Det er så uvirkelig. Han var som hvem som helst i klassen, sier Eugenia, som har en datter i samme klasse som 15-åringen, til den svenske avisen Dagens Nyheter.

Hun føler seg dypt berørt av det som har skjedd.

– Jeg vet ikke hvordan det gikk for ham på skolen, men han var alltid der, kom til timene, har datteren min fortalt. Det er fryktelig at samfunnet ikke lykkes med å fange opp de barna som risikerer å havne feil, og det er fryktelig at andre voksne mennesker utnytter disse barna, sier hun.

15-åringen er blitt beskrevet som godt likt og glad, men at politiet ved flere tilfeller hadde sett ham sammen med noen eldre gutter som var en del av kriminelle miljøer, skriver Dagens Nyheter.

En person under 18 år er arrestert, mistenkt for medvirkning til drap.

– Verre over tid

Drapet føyer seg inn i rekken av flere voldshendelser i Stockholms-området i det siste:

  • 25. desember ble en 27 år gammel mann ble skutt og drept i Rinkeby i Stockholm. Mannen som ble drept var mistenkt i granskningen rundt drapet på rapartisten Einár, som ble drept i 2021.
  • Siden jul har det vært flere skuddhendelser og eksplosjoner på ulike steder. Flere er drept. I flere hendelser er det mindreårige er involvert.

– Vi har en ekstremt alvorlig situasjon. Volden med skyting og eksplosjoner vi har sett den siste tiden er forferdelig, sa Sveriges politidirektør Anders Thornberg 23. januar. Da hadde politiet så langt pågrepet rundt 30 personer i forbindelse med sakene.

Hvorfor skjer dette nå? Er det slik at det går opp og ned, i bølger, eller er dette resultatet av en trend over lang tid?

Både og, mener den svenske forskeren Manne Gerell. Han forsker på kriminalitet og gjengvold både ved Universitetet i Malmö og Universitetet i Oslo. Han har forsket særlig på sårbare nabolag, og hvordan man kan forstå gjengkriminalitet, særlig vold med skytevåpen.

Manne Gerell, forsker ved Universitetet i Malmö og Universitetet i Oslo.

– Det er blitt verre over tid, særlig i Stockholm, men det går også i bølger. Om det er mange sterke konflikter som er aktive, blir det også flere hendelser. I sakene i det siste har det vært mye oppmerksomhet rundt to kriminelle grupper som har konflikter rundt narkotikahandel. Men det kan også være personlige årsaker, det kan for eksempel handle om respekt. Og når en konflikt først har begynt, fortsetter den gjennom hevnangrep, der man utfører «hevn på hevn», sier Gerell i et intervju med Dagsavisen.

Hevnaksjoner

Ifølge den svenske rikskringkastingen SVT kobler kilder drapet på 15-åringen i helgen til en voldsbølge i Stockholm og Uppsala den siste tiden, hvor to kriminelle menn driver en krig om narkotikahandelen i byen Sundsvall i Nord-Sverige.

Flere voldsepisoder i Stockholms-området antas å være en del av gjengopprør. I Skogås utenfor hovedstaden ble en 15 år gammel gutt skutt og drept i helgen.

På den ene siden av konflikten er den såkalte «kurdiske reven», en 36-åring som for øyeblikket befinner seg i Tyrkia. På den andre siden er en mann på 24 år som leder en kriminell gjeng i sørlige Stockholm.

Politiet mistenker at den «kurdiske reven» styrer deler av det svenske narkotikamarkedet fra Tyrkia, ifølge SVT. Nå kobles han til en rekke av skyteepisodene og eksplosjonene man har sett i Stockholm den siste tiden. «Reven» skal ha som mål å ta over narkotikamarkedet i Sundsvall, som nå kontrolleres av den 24 år gamle mannen fra sørlige Stockholm og hans nettverk.

Skyte- og sprengningshendelsene skal være en del av hevnaksjoner mellom disse grupperingene.

Den «kurdiske reven» er blant annet etterlyst for narkotikaforbrytelser og forberedelse til drap. Han ble pågrepet våren 2022 i Tyrkia, men ble sluppet fri, uvisst av hvilken grunn. Han er begjært utlevert til Sverige, men siden han er blitt tyrkisk statsborger, gjør ikke Tyrkia det.

Unge utnyttes

Flere mindreårige er involvert i gjengene, noe som har vekket ekstra bekymring.

Max Åkervall i Stockholmspolitiet sier til SVT at det, i takt med at eldre gjengmedlemmer er blitt tatt for retten, har oppstått et maktvakuum i gjengen som yngre medlemmer har fylt.

– Vi ser at unge personer er de som tar til vold i gater og torg. Iblant gjør de det av egen vilje, iblant av frykt og iblant fordi de blir tvunget eller truet av eldre til å handle, sier Åkervall.

Også forsker Manne Gerell påpeker at dette er en bekymringsfull utvikling.

– Rundt halvparten av de arresterte i Stockholm er under 18 år, og noen mistenkte er til og med under 15 år, sier Gerell.

– At flere unge er involvert er en trend man har sett i over ti år. Det kan bli forsterket av at unge blir utnyttet fordi de får lavere straff enn de eldre, sier han.

Han peker på at mens man tidligere fikk strafferabatt dersom man var mellom 15 og 21 år, gjelder den nå kun for dem mellom 15 og 17 år.

– Er du 18 år og dømmes for drap, kan du få livstidsstraff. Men er du under 18 år, kan du maks få fire år for dette, sier Gerell.

Gerell mener det er flere årsaker til at de aller yngste blir involvert.

– En del kommer inn i disse miljøene fordi de trekkes av penger og gangsterkulturen. Dessverre er en del unge villige til det. Men det kan også tvang og trusler bak, sier forskeren.

– Ofte dreier det seg om gutter med utenlandsk bakgrunn som sliter med skolen og føler seg utenfor. De mislykkes kanskje på skolen, føler ikke at de «er noen» der. Men i den kriminelle verden kan de «være noen». Det kan altså handle om penger, status, respekt, å være noen, å være en del av et fellesskap, få venner. Men det gjelder ikke for alle at de sliter på skolen og ellers. Noen kan være godt fungerende, men trekkes av status og penger, forteller han.

Snakker ikke

Manne Gerell sier det ofte er vanskelig å få folk dømt for angrep som er en del av gjengoppgjør.

– Om politiet lykkes i å arrestere de involverte, reduserer man risikoen for flere hevnangrep. Men disse sakene er ofte vanskelig å etterforske, og man har sett få tilfeller av domfellelser. Når man ikke lykkes i å arrestere eller dømme dem, blir det stadig verre. Kun hvert fjerde drap med skytevåpen ender i domfellelse, og kun hver tiende sak i forbindelse med eksplosjoner ender med dom, sier Gerell.

– De som er involvert trenger ofte ikke være redde for å bli tatt. Det gjør at mange blir vant til å bruke disse metodene. Kriminelle føler også at de må hevne angrep selv, fordi de som står bak ikke blir tatt av politiet.

Han sier det er vanskelig å finne og dømme gjerningspersoner nettopp fordi både de og ofrene ofte er en del av gjenger.

– Det er få som prater med politiet, de er redde og vil ikke vitne. Og ofrene har ofte en kobling til en gjeng selv. Om den som er blitt beskutt selv ikke prater, er det vanskelig å finne ut av disse sakene. Og gjengene er blitt mer profesjonelle og flinkere til å skjule spor, sier Gerell.

Ikke nok

Diskusjonen rundt hvordan man skal stanse utviklingen har pågått lenge.

– Politikerne har satset på hardere straffer og mer politi, sier Gerell, og påpeker at dette er tiltak også den nye konservative regjeringen har snakket mye om.

– Høyere straffer har en viss effekt, mer politi har mer effekt, sier han.

Han sier samtidig at denne type tiltak nok også gjøres fordi å innføre hardere straff er enkelt og konkret å gjennomføre, og viser «at politikerne gjør noe».

– Det hjelper, men det er ikke nok, sier han.

Han sier det også er satset på forebyggende tiltak, men at mer må til.

– Det er blitt satset ganske mye penger på utsatte områder ved at kommunene har fått mer penger, men det har variert mye hva som er blitt gjort med pengene fra kommunenes side, sier han.

Ser resultater

Gerell påpeker likevel at en del forebyggende satsing faktisk ser ut til å ha hatt effekt.

– Det er en del bra som har skjedd. Blant annet ser man at flere unge i utsatte områder klarer å gjennomføre skolen eller har jobb nå enn for 5–10 år siden. Dette har man sett en god effekt på i statistikken på kriminalitet som rammer innbyggere generelt, som tyverier, men ikke når det gjelder gjengvolden. Kanskje kan man håpe på resultater om flere år, ved at de som nå er 8 eller 10 år blir mindre involvert i slik kriminalitet, sier Gerell.

En undersøkelse som ble publisert i fjor viste at det er oppnådd bedre resultater de siste årene i utsatte områder når det gjelder hvor mange elever som kan søke seg inn i videregående. I de mest utsatte områdene hadde 70 prosent godkjente vitnemål i 2015, mens det i 2021 hadde økt til 77 prosent. Forskjellene har minsket mellom rike og fattige områder, men er der fortsatt: 93 prosent av elevene i rike områder får så bra vitnemål at de kan søke til videregående.

I mange utsatte områder har dessuten andelen innbyggere som er i lønnet arbeid gått opp mellom 2000 og 2016, viste en undersøkelse som kom ut for noen år siden. Det gjaldt i ni av 15 områder som betegnes som spesielt utsatte.

Gerell sier den politiske viljen til å gjøre noe med problemet er veldig stor i Sverige.

– Det har vært en toppspørsmål i svensk politikk i mange år, og det er en stor vilje nå til å gjøre noe med gjengkriminaliteten, sier han.

Han mener det å begynne forebyggende arbeid enda tidligere, helt ned i barnehagealder, er viktig.

Tas tidligere grep i Norge

Manne Gerell deler sin tid som forsker mellom universitetene i Malmö og Oslo. I Oslo forsker han spesielt på kriminalitet i såkalt «utsatte områder».

– Norge er i en veldig mye bedre situasjon enn Sverige, det er mange færre voldshendelser i Norge, og ikke så mange alvorlige som i Sverige. Da det var sju skyteepisoder i Oslo i høst vekket det oppsikt, men sju skyteepisoder i Stockholm på en høst ville blitt ansett som en rolig periode, sier han.

– Men situasjonen kan bli verre i Norge også om 5–10 år dersom man ikke tar nok grep. Men i Norge tas problemene på alvor mye tidligere enn man har gjort i Sverige, og det gjøres en innsats der man har gjengproblemer. I Sverige gikk man inn i dette for sent, i Norge har man en sjanse, mener den svenske forskeren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen