Verden

Brasils president har startet jobben med å verne regnskog og urfolksområder

Luiz Inácio Lula da Silva gikk til valg blant annet med løfter å få slutt på all avskoging i Amazonas innen 2030. Nå har han tatt fatt på jobben.

Miljøvernere, urfolk og velgere som sympatiserte med deres saker var viktige for Lulas knappe seier over tidligere president Jair Bolsonaro i fjor høst. Nå har Lula begynt å innfri noen av løftene han ga dem.

For å få gjennomført den nye politikken har Lula begynt å utnevne kjente miljøvernere og urfolk til nøkkelstillinger, blant annet i urfolksetaten Funai – som tidligere president Jair Bolsonaro hadde fylt med sine allierte innen landbrukssektoren og militæret. Nå tiltrer Joenia Wapichana stillingen som leder for Funai, som den første urfolkskvinnen i stillingen.

Da Bolsonaro var president, ble Funai og andre byråer med ansvar for miljøtilsyn sterkt svekket. Det førte blant annet til at antallet bøter som ble delt ut for ulovlige aktiviteter i Amazonas falt med 38 % sammenlignet med de fire foregående årene. Avskogingen økte til det høyeste nivået siden 2006, viser analyser fra Climate Observatory, som er et nettverk av miljøvernorganisasjoner.

Kompromissløs miljøminister

Et annet tegn på at Lula ønsker å snu den negative utviklingen med avskoging er at han har bedt tidligere miljøvernminister Marina Silva om å gjenoppta stillingen. Da Silva hadde jobben i perioden 2003-2008, gikk avskogingen ned med 53 prosent.

Den tidligere gummitapperen kommer selv fra Acre og er en internasjonalt anerkjent forkjemper for bevaring av regnskog. Det har gjort henne svært upopulær i Acre, der miljøpartiet hennes – Bærekraftsnettverket – knapt nok får stemmer.

Hun er kjent for å være både uredd og kompromissløs når det gjelder miljøspørsmål.

Lula har også alt tatt flere andre grep for å verne Amazonas og dets folk, blant annet å gjenåpne Amazonasfondet, finansiert av Norge og Tyskland. Midlene i fondet har vært frosset siden 2019. Til sammen tilsvarer midlene i fondet over 5 milliarder kroner, mesteparten penger som er gitt av Norge.

Regnskog

Dessuten har Lula opphevet et Bolsonaro-dekret som tillot gruvedrift i urfolks- og miljøvernområder – og opprettet et eget departementet for urfolk, som skal føre til tilsyn med alt fra landegrenser til utdanning. Departementet vil bli ledet av Sônia Guajajara, landets første urfolkskvinne i en så høy regjeringspost.

Amazonas regnskog, som dekker et område som er dobbelt så stort som India, er verdens største regnskog som er svært viktig i den globale kampen mot klimaendringene fordi skogen suger opp CO2 fra atmosfæren.

Bolsonaro så på forvaltningen av Amazonas som en intern affære. Brasil skulle opprinnelig ha vært vertskap for klimatoppmøtet i 2019, men Bolsonaro avlyste det rett og slett.

Under FNs klimatoppmøte i Egypt i november lovet Lula å avslutte all avskoging innen 2030 og kunngjorde landets intensjon om å være vertskap for klimakonferansen COP30 i 2025.

Viktige skritt

George Porto Ferreira i den brasilianske miljøverninstansen IBAMA mener at tjenestemennene Lula allerede har utnevnt «har både den nasjonale og internasjonale prestisjen som skal til for å reversere miljøødeleggelse Brasil opplevde under Bolsonaro-regjeringens fireårsperiode».

Men oppgaven blir ikke lett. I Lulas to foregående perioder som president oppnådde han bare blandede resultater i miljø- og urfolksspørsmål. Og i dag vil han garantert møte hindringer fra guvernører som er tilhengere av Bolsonaro – og som fortsatt kontrollerer deler av Amazonas.

Bolsonaros støttespillere frykter at Lulas løfte om sterkere miljøvern vil skade økonomien ved å redusere mengden land som er åpen for utvikling, og straffe folk for aktiviteter her.

Noen støttespillere med bånd til landbruksvirksomhet har blitt anklaget for å gi økonomisk og annen bistand til opprørere som tidligere denne måneden stormet Brasils presidentpalass, kongress og høyesterett.

Lula vil utvilsomt slite med å få støtte i mange delstater. I seks av ni Amazonas-stater sitter Bolsonaro-allierte ved makten, deriblant i delstaten Acre, der kampen står mellom bevaring av regnskog og jordbruk og beite for storfe.

Ulovlig gullgruvedrift

Amazonas har også i flere tiår vært plaget av ulovlig gullgruvedrift, en viktig sysselsetting for titusenvis av mennesker i Brasil og andre land, som Peru og Venezuela. Den ulovlige gruvedriften forårsaker blant annet kvikksølvforurensning av elver som urfolk er avhengige av for å fiske og drikkevann. Interessekonfliktene er dype og til dels blodige.

Lula er dessuten under press for å opprette 13 nye urbefolkningsterritorier – en prosess som hadde stoppet opp under Bolsonaro, som holdt løftet sitt om ikke å gi «en tomme til» av land til urfolk.

Et viktig skritt, men på papiret også det letteste, vil være å utvide størrelsen på Uneiuxi, en del av en av de mest avsidesliggende og kulturelt mangfoldige regionene i verden. Uneiuxi er hjemsted for hele 23 folk.

Prosessen med å utvide grensene til Uneiuxi startet for vel 40 år siden, og det eneste gjenværende trinnet er en presidentsignatur, som vil øke størrelsen med 37 % til 551.000 hektar. Lula skal ha antydet at han ikke har problemer med å sette sin signatur på dette.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen