Folketallet går ned: Derfor vil ikke kinesere ha flere barn

For første gang siden 1961 gikk folketallet i Kina i 2022 ned, kunngjorde Kinas nasjonale statistikkbyrå denne uka. Landet hadde 1,42 milliarder mennesker ved utgangen av 2022. Det er 850.000 færre enn året før.

I 2022 ble det født færre enn det døde i Kina: Det ble født 9.56 millioner mennesker, mens 10.41 millioner døde.

India går forbi

At Kinas befolkning ville synke, er noe myndighetene og forskere har vært klar over lenge. Lenge trodde man det ville inntreffe rundt 2025, men det har altså skjedd tidligere enn ventet. På lang sikt mener FN-eksperter at den kinesiske befolkningen vil krympe med 109 millioner innen 2050. Det er mer enn tre ganger så stor nedgang som de så for seg i 2019.

I 2023 vil en annen historisk endring skje: For første gang på flere århundrer vil Kina ikke lenger være verdens mest folkerike land – India vil gå forbi, som Dagsavisen skrev om nylig. I skrivende stund har Kina 1.45 milliarder innbyggere, mens India har 1.41 milliarder, ifølge en løpende oversikt på Worldometers. Men kurvene vil krysses i løpet av året vi er inne i. I India fortsetter folketallet å stige, og tallet ventes å stige til 1.7 milliarder i 2064, for deretter å gå nedover også der.

Kina nådde en milliard mennesker i 1980, mens India passerte det runde tallet i 1997.

[ I 2023 går India forbi Kina ]

– Har snudd radikalt

En konsekvens av færre fødsler i Kina er ikke bare en synkende befolkning, men en stadig eldre befolkning. Innen 2035 vil 400 millioner mennesker i Kina være over 60 år – det vil være nesten en tredel av befolkningen.

Eksperter er bekymret for at en synkende befolkning i arbeidsfør alder vil senke produksjonen og også redusere skatteinntekter, som blant annet vil trenges for å finansiere stadig større pensjonsutgifter.

Kina hadde lenge en ettbarnspolitikk, med en lov om ikke å få flere enn ett barn. Befolkningsveksten begynte å saktne farten etter at ettbarnspolitikken ble innført i 1979. Den ble modifisert på 1980-tallet ved å gi foreldre på landsbygda lov til å få et barn nummer to hvis det første var en jente, så ettbarnsregelen har ikke vært helt konsekvent.

I 2016 gikk Kina helt bort fra ettbarnspolitikken, og sa at folk kunne få to barn. I 2021 ble det hevet til tre.

Heidi Østbø Haugen, professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, påpeker at Kinas utfordring nå er en helt annen enn den var.

– Da man innførte ettbarnspolitikken tenkte man at utfordringen var å sørge for at landet ikke hadde så mange munner å mette. Nå har dette snudd radikalt, og man har ideologisk lagt mye press på at kvinner skal gifte seg tidlig nok til å få barn, og få mange nok barn, sier Haugen til Dagsavisen.

[ Forsker: – Det er en frykt for at Indias demografi blir et problem ]

– Kjempehøy standard

Men folk får likevel fortsatt få barn, også selv om myndighetene i det siste har begynt å oppmuntre til å få flere barn, blant annet gjennom økonomiske insentiver som skattekutt.

Mange kinesere påpeker at det for dyrt å få barn. At mange kinesere i tillegg må ta hånd om sine foreldre og besteforeldre er en annen grunn, og med det økende antall eldre kan det bli enda større oppgaver knyttet til dette.

Heidi Østbø Haugen sier det har blitt økte forventninger til foreldrerollen i Kina i løpet av de siste tiårene.

– Når man i nesten to generasjoner har hatt en politikk som har gjort det vanskelig å ha familier med mer enn ett barn, har dette også satt seg sosialt: Det har førte til at mange foreldre legger mange ressurser i det ene barnet de har, og man har fått en kjempehøy standard for hva som må til for å ha barn. Blant annet er det blitt vanlig med privatundervisning, mange fritidsaktiviteter, eget rom for barnet – mange ting som ikke var vanlig før, sier Heidi Østbø Haugen.

Hun mener det også er smale rammer for hva man i Kina tenker at en familie skal være, og at dette kan hindre en del i å få barn.

– I Kina er det byråkratisk svært vanskelig å være aleneforelder, for eksempel når man skal få registrert barnet slik at det får tilgang til helsevesen og skole. Det er klare forventninger om hva en familie skal være; det skal være født innenfor ekteskapet, som skal vare livet ut og så videre. Selv om en del unge mennesker kanskje kunne tenke seg å få barn, er det nok mange som tenker at «dette passer ikke for meg», når de ser de snevre rammene for familieformen som er akseptert, sier Haugen.

[ Tror 25.000 kan dø hver dag i Kina ]

Må mer til

Samtidig har den økonomiske utviklingen de siste tiårene i landet i seg selv også ført til at folk får færre barn, slik man som regel ser i alle land som går gjennom samme utvikling.

– Det er den type situasjon økonomer drømmer om, sier Philip O’Keefe, direktør ved ARC Centre of Excellence in Population Aging Research til The New York Times.

Men han påpeker at de restriktive fødselsreglene ble løsnet opp sent og at man derfor ikke har fått nok tid til å forberede seg på det som nå skjer.

– De kunne gitt seg selv litt mer tid, sier han.

Han mener det ikke er mulig å snu trenden, selv om kinesiske myndigheter vil forsøke å føre en politikk som oppmuntrer til flere barnefødsler.

– Nedgangen i befolkningen og nedgangen i den arbeidsføre befolkningen – begge deler er irreversibelt. Jeg tror ikke det finnes et eneste land som har gått så langt ned når det gjelder fruktbarhetsraten og deretter gått tilbake til en rate der det utjevnes, sier han.

Heidi Østbø Haugen sier hun tror man igjen kan øke fødslene, men at det må langt mer til enn økonomiske insentiver for å få flere til å få barn, og peker på mer kjønnsbalanse.

– Man må se bredt på velferdspolitiske tiltak, men det er ikke nok. Man må også se på hva unge mennesker i Kina er opptatt av i dag, hva et godt liv er for dem. For eksempel har man klart definerte kjønnsroller i yrkeslivet, og det er en oppfatning om at mødre først og fremst skal skape et godt hjem. Mange unge kvinner er ikke klare for dette, sier Haugen.

Covid-krise

Akkurat nå er Kina midt i en covid-19-krise. Landet har opplevd en smitteeksplosjon etter at de fleste restriksjoner ble sluppet opp i desember, etter nesten tre år med null-covid-strategi.

Dødsraten i 2023 kommer trolig til å være høyere enn hva man så før pandemien, på grunn av høye dødstall, sier Yue Su, økonom ved The Economist Intelligence Unit. Hun venter at folketallet kommer til å fortsette å synke gjennom 2023.

– Denne trenden kommer til å fortsette, og kanskje forverres, etter covid. Den høye arbeidsledigheten blant unge og de svake forventningene til inntekt kan føre til at mange utsetter ekteskap og barneplaner enda mer, noe som kan føre til enda færre fødsler, sier hun, ifølge BBC.

[ Covid kan bli erklært over som global helsekrise i 2023 ]

[ Åpner opp mot verden midt i covid-kaos ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen