Det melder EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus i en rapport som ble lansert tirsdag.
2022 var preget av en rekke naturkatastrofer av den typen som er mer sannsynlige og mer omfattende som følge av klimaendringene.
Gjennomsnittstemperaturen i 2022 gjorde året til det femte varmeste på kloden siden man begynte å registrere temperaturene på 1800-tallet, ifølge Copernicus.
Værendringene gjorde seg blant annet gjeldende i Pakistan og den nordlige delen av India, som ble rammet av en to måneder lang hetebølge med temperaturer godt over 40 grader.
Deretter ble Pakistan rammet av storflom som dekket en tredel av landet. 33 millioner mennesker ble rammet og vannmassene førte til ødeleggelser og økonomiske tap for rundt 30 milliarder dollar.
Nest varmest i Europa
Både i Frankrike, Storbritannia, Spania og Italia ble det satt nye rekorder i gjennomsnittstemperatur, og Europa som helhet gjennomlevde sitt nest varmeste år noensinne, skriver Copernicus i sin årsrapport.
Hetebølger på det europeiske kontinentet ble etterfulgt av omfattende tørke.
Europeiske temperaturer har de siste 30 årene steget med over dobbelt så mye som verdens gjennomsnitt
– 2022 var enda et år med klimaekstremer i hele Europa og globalt, sier Samantha Burgess, som er nestleder i Copernicus.
– Disse hendelsene viser at allerede erfarer de ødeleggende konsekvensene a v at jorden vår varmes opp, heter det videre i Burgess' uttalelse.
Rammet jordbruket
Også store deler av Midtøsten, Kina, Sentral-Asia og Nord-Afrika opplevde en gjennomsnittsvarme uten sidestykke gjennom hele 2022.
Kina og Vest-Europa registrerte negative følger for jordbruk, elvetransport og energihåndtering knyttet til værforholdene.
Også i polarstrøkene var situasjonen preget av rekordvarme.
Ved værstasjonen Vostok, som ligger dypt inne i Øst-Antarktis, nådde temperaturen minus 17,7 grader, noe som er det varmeste som er målt siden stasjonen ble satt opp for 65 år siden.
[ Klimaåret 2022: – Det er et alvorsår. Rett og slett ]
Isen smelter
Også havisen i Antarktis minsket såpass at omfanget var på det laveste nivået siden satellittmålinger ble innledet for 44 år siden. Dette skjedde i februar når det er sommerhalvår på den sørlige halvkulen.
På den andre siden av Jorda opplevde Grønland september-temperaturer som var 8 grader over gjennomsnittet, noe som førte til at issmeltingen gikk enda raskere. Isen er en betydelig bidragsyter til at havnivået stiger.
Ifølge Copernicus er de varmeste årene som er målt så langt i verden som helhet – i fallende rekkefølge – 2016, 2020, 2019 og 2017.