Verden

– Det republikanske partiet nasjonalt har vært i oppløsning i over 10 år

– De er ikke i Kongressen for å styre landet, men for å sabotere, sier USA-forsker om de republikanske opprørerne som har skapt historisk uro i kampen om speaker-jobben.

Artikkelen er blitt oppdatert 5.1. 2022 kl 10.00

Ikke siden 1923 har man opplevd noe lignende: Det var sist gang man ikke valgte en speaker i Representantenes hus i første avstemning. Det er også kun andre gang siden borgerkrigen i 1861–1865. Det er etterfølgeren etter demokraten Nancy Pelosi kampen har stått om. Nå er det Republikanerne som har fått flertall i Huset, og som skal ha speakeren.

Men republikaneren Kevin McCarthy, som har ledet den republikanske gruppen i Huset siden 2019, tapte tirsdag tre runder i speaker-valget i Representantens hus. Onsdag tapte han igjen tre nye runder i det som beskrives som et ydmykende nederlag for McCarthy.

Årsaken er at han ikke fikk med seg nok av sine egne partifeller.

McCarthy må ha minst 218 stemmer, altså over halvparten av antallet representanter, men en gruppe høyrevridde republikanere på rundt 20 personer har nektet å stemme på ham. Dermed står Representantenes hus torsdag fortsatt uten speaker.

Kevin McCarthy har møtt sterk motstand fra et lite mindretall i partiet.

Inntil en ny leder er på plass, kan Representantenes hus ikke behandle noen andre saker.

Donald Trump ba onsdag republikanerne i Representantenes hus om å samle seg rundt Kevin McCarthy.

– Det var flere veldig gode samtaler i går, og nå er det på tide at alle våre flotte republikanske representanter stemmer på Kevin. Få avtalen i boks, ta seieren og se gale Nancy Pelosi fly tilbake til California, skrev Trump på sin plattform Truth Social. Det hjalp ikke.

Men splittelsen og uroen i den republikanske partigruppen vil vedvare uavhengig av hvem som blir speaker. Det vil skape problemer for arbeidet i Kongressen og for det republikanske partiet de neste to årene.

– Et alvorlig problem

Opprørsgruppen blant republikanerne vil kunne skape store problemer, mener Hilmar Mjelde, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet. Han følger amerikansk politikk tett.

– De er i en vippeposisjon og vil kunne stenge ned den vanlige lovgivende prosessen, med potensielt store konsekvenser for verdensøkonomien, sier Mjelde til Dagsavisen.

– Disse er et alvorlig problem fordi de truer legitim statlig makt. De er ikke i Kongressen for å styre landet, men for å sabotere, sier Mjelde.

I gruppen av 20 republikanere som tirsdag stemte mot McCarthy er det en blanding av ulike representanter, skriver det politiske nyhetsstedet Politico: Det er både såkalte «Tea Party»-veteraner (en amerikansk høyreorientert bevegelse som oppsto i USA etter finanskrisen i 2008), nyvalgte medlemmer og personer som lenge har vært kritiske til lederskapet i partiet.

12 av de 20 ville ikke godta valgresultatet fra 2020, der Joe Biden vant, skriver The New York Times.

Hilmar Mjelde sier dette om årsaken til at de er imot Kevin McCarthy som speaker:

– Det har tre årsaker: For det første manglende tillit til McCarthy personlig, som ses som både for moderat og en som egentlig er mot dem. For det andre handler dette om maktkamp om prosedyrer og intern maktfordeling i kongressdelegasjonen. De vil desentralisere makt internt. For det tredje bryr de seg verken om partiet eller Kongressen. De er anti-institusjonalister som vil destruere «etablissementet», uten å erstatte det med noe.

Noen av dem som har stått i spissen for motstanden mot McCarthy er en gruppe på fem: Andy Biggs fra Arizona, Matt Gaetz fra Florida, Bob Good fra Virginia, Ralph Norman fra South Carolina og Matthew Rosendale fra Montana.

– Grenset mot desperat

At Kevin McCarthy ville få store problemer med å bli valgt, har vært klart lenge, og etter mellomvalget i november, der Republikanerne gjorde det dårligere enn ventet, ble det særlig tydelig at han ville slite. McCarthy har i det siste gått inn i forhandlinger med sine motstandere for å gi etter for noen av kravene deres, i håp om å bli godkjent. Blant annet gikk han med på at det når som helst kan holdes en avstemning for å stemme ut speakeren, noe som vil svekke speakeren betydelig – men McCarthy gikk med på det mot at terskelen for det er noe høyere enn motstanderne krevde. Det var for øvrig flere krav han ikke gikk med på tirsdag.

– Det faktum at han forhandlet med republikanerne i det hele tatt fikk ham til å se veldig, veldig svak ut, det grenset mot desperat, sier en republikansk lobbyist, ifølge BBC.

Det er i skrivende stund ikke klart hvordan dette ender. Om ikke McCarthy lykkes, må partifellene måtte se seg om etter en annen kandidat, slik at Kongressen kan komme i gang med arbeidet sitt igjen, sier Hilmar Mjelde.

– Problemet er at det er ingen lederkandidater med bred støtte fra det moderate flertallet og det ekstreme mindretallet. Dermed blir dette en utholdenhetstest, sier Mjelde.

– Et mektig mindretall

Men hva vil dette bety for Republikanerne og hvordan de oppfattes av velgerne?

Enkelte demokrater mener det man nå ser, betyr at republikanernes mest militante representanter vil stå i front og definere partiet de neste to årene, uansett hvem som blir speaker, skriver CNN. Moderate republikanere, på sin side, er frustrert over «opprørerne».

– Ekstremistene utgjør et mektig mindretall, sier Hilmar Mjelde.

Etter kongressvalget i november fikk Demokratene flertall i Senatet, mens Republikanerne fikk flertall i Representantenes hus. Her er kongressbygningen i Washington DC.

På spørsmål om hvor ødeleggende splittelsen er for det republikanske partiet, svarer Mjelde at splittelse ikke er nytt.

– Det republikanske partiet nasjonalt har vært i oppløsning i over 10 år. Det foregår en de-institusjonalisering, der partiet har sluttet å fungere som et normalt parti. Det skurer og går sin skeive gang, uten at det kollapser helt, sier Mjelde.

Han sier at Republikanerne ikke nødvendigvis vil bli straffet av velgerne av kaoset i Kongressen.

– Vi har sett de siste årene at velgerne ikke straffer partiene for det som skjer i Kongressen. Det er primært det presidenten gjør velgerne reagerer på. Partiet har oppført seg ekstremt siden 2010, men fortsatt vunnet mange valg, så de helt store svingningene ser vi ikke i et topartisystem som det man har i USA, sier han.

– Neste valg er om to år – virkelig en evighet i amerikansk politikk. Det kan skje tusen nye ting før den tid, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen