– Det er et alvorsår. Rett og slett. Det er et år der vi virkelig ser alvoret av klimaendringene så tydelig, så mange steder, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero senter for klimaforskning.
I en serie artikler ser Dagsavisen tilbake på kriseåret 2022.
I Norge ble det satt en rekke varmerekorder i sommer, og den ene hetebølgen etter den andre rammet flere europeiske land. Tørken i Europa var trolig den verste på 500 år, ifølge EU-kommisjonen. Sommeren var også den varmeste som noen gang er registrert, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste. Også Pakistan og India gikk gjennom både rekordhøye temperaturer og tørke tidligere i år, og en voldsom flom rammet Pakistan. År med tørke skaper trøbbel på Afrikas horn, selv om tørken der har litt andre årsaker enn på den nordlige halvkule. Sørvest i USA har en intens tørkeperiode som har vart i flere år, fortsatt.
[ Se videoer: Slik ser det ut i Florida etter orkanen Ian ]
Alvoret i situasjonen ble også tydelig på klimatoppmøtet COP27 i Sharm el-Sheikh i Egypt i november, mener Samset.
– Men der handler det om hvor vanskelig det er å få til internasjonal enighet om dette. Det begynner virkelig å bli tøft å få på plass detaljene.
På toppen for å understreke alvoret, er rapporten fra Global Carbon Project om utslippstallene fra 2022. Globale CO₂-utslipp fra fossile kilder er ventet å øke med 1 prosent i 2022, ifølge rapporten.
Se ødeleggelsene på Fort Myers Beach i Florida etter orkanen Ian:
[ Frykter at krig og kriser rammer klimainnsatsen ]
Klimaendringenes ansikt
Ekstremvær har også slått ut med hetebølger i Midtøsten og Japan. Det har vært stormer og tyfoner flere steder, og sør i Afrika har de hatt det Samset omtaler som ekstremstormer. I tillegg kommer omfattende og ødeleggende skogbranner i en rekke land.
– Vi sier at ansiktet til klimaendringene er ekstremværet. Ekstremvær er et ganske bredt begrep, og det er avhengig av hvor man bor, men jeg vil si at 2022 er et år der vi har sett eksempler på nesten alle type ekstremer, sier Samset.
– Vi kan stikke fingeren i jorda og si at dette er den nye situasjonen. Det blir mer av det. Ja, det er depressivt, men det er nå den realiteten vi har. Vi er nødt til å forholde oss til at vi skal leve med endret klima framover. Det innebærer økt tilpasning og høyere tempo på utslippskutt. Vi ønsker ikke at det skal bli mye verre, fortsetter han.
COP27-møtet i november dreide seg i stor grad om gjennomføringen av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015, Parisavtalen. Der er målet å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Kort tid før møtet i Egypt slo FN selv fast at det i dag ikke er noen realistisk vei til 1,5-gradersmålet. Ifølge en rapport fra FNs klimakonvensjon (UNFCCC) er verden på vei mot 2,5 graders oppvarming. Landenes nasjonale utslippsmål er ikke nok for å nå temperaturmålene, ifølge rapporten.
Etter hvert som oppvarmingen stiger, øker sannsynligheten for at man passerer såkalte vippepunkter – der oppvarmingen utløser brå endringer i klimaet og naturen.
– Hvor realistisk er 1,5 gradersmålet nå?
– Jeg tror at alle som ser forskningen nå, vil si at 1,5 er ekstremt vanskelig. 2 grader er fullt mulig, men vi er fortsatt veldig langt fra også det målet, svarer Samset.
[ Ny FN-rapport: Verden på vei mot 2,5 graders oppvarming ]
Klimaangst og protester
FNs generalsekretær António Guterres har sagt at FNs klimarapport er «kode rød» for menneskeheten og at vi er på «strake veien til et klimahelvete». I løpet av 2022 har klimaaktivister i flere land gått til nye steg for å få oppmerksomhet. Fra demonstrasjoner til å kaste maling på Monolitten i Vigelandsparken har debatten rast om både metoder og tiltak.
I et innlegg på NRK skriver Samset, sammen med Dag O. Hessen, som er professor i biologi på Universitetet i Oslo (UiO), og seniorforsker Snorre Kverndokk ved Frisch-senteret, blant annet at de mener betegnelsen «kode rød» er berettiget. Samset sier til Dagsavisen at det er nyanser å ha med seg med uttalelsene fra Guterres. Begrep som klimahelvete brukes av forskere for å beskrive det som kan skje hvis vi ikke klarer å få ned utslippene.
Klimafrykten har spredt seg blant mange unge, men Samset og andre forskere har sagt at selv om klimaendringene er alvorlige, er det ikke dommedag for samfunnet så lenge vi får på plass de løsningene det jobbes med. Cicero-forskeren mener ikke at norske klimaforskere dysser ned alvoret i situasjonen når de sier ting som at verden ikke kommer til å bli ubeboelig.
– Det er viktig for en gruppe mennesker som vi ofte ikke får høre fra, som virkelig er livredde. Jeg snakker ikke om de som er engasjert i miljøorganisasjoner eller er med i debatter, de har et saklig realistisk forhold og prøver å gjøre noe med det, sier han.
– Jeg og andre får en del vonde tilbakemeldinger om at det vi sier blir tatt så tungt at folk ikke ser noen framtid for seg og barna sine. Vi prøver ikke å ta ned alvoret på noen som helst måte, men vi prøver å ta en konstruktiv holdning til det.
[ Hver fjerde unge nordmann har klimaangst ]
Utslippskutt og krig
Det finnes løsninger der ute. Mye må skje i løpet av de neste 40–50 årene, og her kan vi lære av pandemien. Under de strengeste nedstengingene i april 2020 gikk de globale utslippene ned med rundt 25 prosent, sier Samset.
– Vi skal ikke låse oss hjemme for å løse klimakrisa, men det gir beslutningstakere en idé om hvor de kan finne muligheter for utslippskutt som ikke er like inngripende som lockdown, men med samme effekt.
Et framtidsscenario er at når temperaturen først har gått opp, så kan den tas ned igjen. Det kan gjøres ved å fjerne karbon med atmosfæren ved hjelp av framtidig teknologi. Hvis den først kommer på plass, vil det være mulig å også ta ned temperaturen enda litt mer, sier forskeren. Han legger til at dette er teknologi som ikke finnes i dag, og som vi ikke vet hvordan vi skal lage.
I over ett år har Europa stått i en energikrise, og prisene på blant annet naturgass har skutt i været. Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar har situasjonen tilspisset seg, og europeiske land kuttet importen av både russisk kull og olje. Russland har på sin side strup gasseksporten til EU, og gass- og strømpriser har skutt i været. Energikrisa omtales av Det internasjonale energibyrået (IEA) som global, og flere EU-land har blant annet gjenåpnet stengte kullkraftverk. Diskusjonen har gått om krig og energikrise ville spenne beina under overgangen til grønnere energi og føre til høyere klimautslipp, ifølge NTB.
Men en IEA-rapport fra starten av desember kan tyde på det motsatte. I kjølvannet av krig og krise går utbyggingen av fornybar energi i turbofart, ifølge rapporten. Der antas det at fornybar-utbyggingen de neste fem årene blir like stor som i de 20 foregående årene. IEA-sjef Fatih Birol mener utviklingen bidrar til å holde liv i håpet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
[ Over 40 varmerekorder i Norge: – Det vi ser, er bare en liten del av den nye normalen ]
Klimatilpasning og risiko
I tillegg til økt tempo på utslippskutt, er Samset opptatt av klimatilpasning. Heten i 2022 har særlig vært tydelig på den nordlige halvkule. Hvis vi ser til landene sørover i Europa som hadde langvarige hetebølger i år, var det en stor overdødelighet i den perioden, sier han.
– Det betyr ikke at vi kan knytte alle dødsfallene til hetebølger, men det er en sammenheng vi kjenner fra før. Er det ekstra varmt, ser vi at mange eldre og svake dør tidligere enn ellers, av ulike grunner. Det er sånt man i utgangspunktet kan gjøre noe med, som å passe på at eldre får nok vann eller ikke blir liggende hjemme uten tilsyn.
Klimatilpasning i både eldreomsorg og andre sektorer er viktig, sier Samset. Han mener politikerne har innsett alvoret og tar grep, men det er ikke godt i gang. I slutterklæringen etter klimatoppmøtet i Egypt kom klimatilpasning likevel med som et eget punkt.
– Det har det ikke vært så mye av tidligere. Det har vært mye fokus på utslippskutt. Så selv om vi må kutte utslipp, må vi også tilpasse. Den globale oppvarmingen går ikke sin vei på veldig lenge.
[ Europa tørker og tørster: – Tilpasning er ikke lenger et alternativ, men et krav ]
Mer av det samme, men optimisme
– Hva med 2023, blir det mer av det samme?
– Absolutt. Det er den tryggeste forutsigelsen man gir som klimaforsker på slutten av et år. Det blir ødeleggende ekstremvær også neste år. Det er bare sånn det er. Ingen kan si hvor det treffer, men det vil bli ekstreme temperaturer, ekstremregn, sterke stormer og brann. Men tilfeldighetene rår fortsatt på hva som treffer hvor.
Selv om mye kan høres depressivt ut, vil Samset likevel innta det han beskriver litt som en Pippi-holdning:
– Vi skal klare dette, for det må vi jo. Jeg sier på ingen måte at dette blir lett, men det å takle utfordringer er det vi mennesker gjør.
[ Brannene herjer og utslippene øker: Bør vi snakke mer om hvor galt det kan gå? ]
[ Tørke og matmangel i Kenya: – For det meste spiser jeg ikke hver dag ]