– En veldig dårlig måned for Trump

I en serie artikler ser Dagsavisen tilbake på kriseåret 2022.

Året var preget av pandemi i begynnelsen, men en annen krise tok stadig mer over i folks bevissthet i USA i løpet av året: inflasjonen skapte en levekostnadskrise. Samtidig har mange kjent på frykten for en mer grunnleggende krise: Krisen for demokratiet i USA. Men kanskje kan den største krisen av alle i alle fall enn så lenge ha blitt avverget i kriseåret for USA.

– Det har vært mange ting som kunne gått potensielt feil for USA, sier Eirik Løkke, rådgiver i tankesmien Civita, til Dagsavisen.

Han nevner inflasjonen, og internasjonalt krigen i Ukraina og krisen rundt Taiwan, og påpeker at USA på godt og vondt er involvert i nesten alt som skjer i verden.

– Men den aller største faren var at det amerikanske demokratiet skulle gå feil vei. Hadde resultatet blitt annerledes ved valget i november, og mange flere av Trump-kandidatene blitt valgt, kunne det vært uttrykk for en større demokratisk krise og utsiktene for 2024-valget vært mørkere. Men at velgerne så grundig avviste Trump og hans kandidater som var valgfornektere, har bidratt til å avverge en stor demokratiske krise. Det er et veldig gledelig resultat for dem som har fryktet for demokratiets situasjon i USA, mener Løkke, som følger politikk tett.

– Demokratiet er helt avhengig av gode tapere, at de som taper anerkjenner valgresultatene, sier han.

[ – Dette er veldig dårlig for Trump ]

– Dårlig måned for Trump

Donald Trump har ikke fått noen god start på presidentkandidaturet. Da han 15. november kunngjorde at han stiller i som republikansk kandidat fram mot presidentvalget 2024, var det bare få dager siden mellomvalget, der mange av kandidatene som var støttet av Trump ikke vant. Tre uker senere skjedde det samme med Trump-kandidaten Herscel Walker i omvalget i Georgia til Senatet. Han tapte for den demokratiske kandidaten, sittende senator Raphael Warnock, noe som ble ansett som nok et slag for Donald Trump.

– I det store og hele er det mange velgere som rett og slett er slitne av all støyen og konfliktene rundt Trump, og som har tatt til vettet og forstått betydningen av ikke å velge kandidater som ikke aksepterte valgresultatene, sier Løkke.

– Det har vært en veldig dårlig måned for Trump, og en veldig god måned for demokratiet i USA.

Det har også vært oppmerksomhet rundt at Trump i slutten av november hadde rapperen Kayne West og Nick Fuentes, som har sagt han beundrer Hitler, på middag hjemme hos seg i Mar-a-Lago i Florida. Det vekket sterke reaksjoner også hos mange republikanere. Samtidig er Trump under granskning både for sin rolle rundt stormingen av kongressen 6. januar 2021 like etter valget i 2020, og overføringen av hemmeligstemplede dokumenter fra Det hvite hus til Mar-a-Lago.

Like før jul besluttet kongresskomiteen som har gransket stormingen av Kongressen å be justisdepartementet om å reise straffesak mot Trump. Det markerte slutten på en omfattende granskning som har pågått i halvannet år. Komiteen var enstemmig, og mener blant annet Trump bør siktes for å ha oppildnet til opprør, og for å ha hindret offentlig saksgang. Komiteen kan kun komme med en anbefaling til justisdepartementet, som har utnevnt en spesialetterforsker som gransker flere ulike anklager mot Trump.

Men komiteen besto av sju demokrater og kun to republikanere, som begge er kritiske til Trump, og Trump sa straks at han er utsatt for en heksejakt.

Foretrekker DeSantis

Spørsmålet er hvem som eventuelt utfordrer Trump ved å melde seg som republikanske kandidater foran neste presidentvalg. Florida-guvernør Ron DeSantis gjorde et brakvalg i valget i november. I enkelte målinger i det siste har Ron DeSantis gjort det langt bedre enn Donald Trump, noe som er nytt: Trump har vært den overlegent foretrukne kandidaten blant republikanske velgere de siste årene.

Blant annet viste en måling nylig at bare 33 prosent av de spurte republikanske velgerne foretrakk ekspresidenten, mens 56 prosent svarte DeSantis. Andre målinger har vist lignende tendenser, mens andre igjen har vært mer fordelaktige for Trump. Målingene viser imidlertid kun Trump og DeSantis satt opp mot hverandre, og tar ikke med andre aktuelle kandidater som kan tenkes å stille. Når det er flere med i kampen, kan utslaget bli et annet, og det kan da være at Trump samler flere velgere bak seg, slik som i 2016.

Eirik Løkke tror imidlertid det kan være en endring på gang både blant republikanske velgere og blant republikanske politikere, som stort sett har unngått å kritisere Trump tidligere.

– Det virker som om det er i ferd med å bli et skifte. En måned eller to før valget i november ville de fleste sagt at hvis Donald Trump ønsker det republikanske kandidaturet til presidentvalget, kan han få det. Det er langt fra sikkert nå. Vi ser også nå at flere republikanske politikere som har vært veldig redde for å ytre kritikk mot Trump fordi han har hatt så stor støtte blant republikanske velgere, nå begynner å ytre seg mer kritisk, fordi risikoen er litt mindre nå.

Løkke understreker likevel at mye kan skje, og peker på at DeSantis fortsatt sitter helt stille i båten.

– Det handler til syvende og sist om hva republikanske velgere vil ha. Trump kan fortsatt vinne kandidaturet blant republikanerne. Dette kan endre seg over tid, og mange har tatt feil om Trump før, sier han.

Han trekker blant annet fram situasjonen for to år siden, etter presidentvalget Trump tapte. Da var det mange som trodde mange republikanske politikere ville distansere seg fra Trump.

– Men så falt de fleste ned i folden likevel.

[ Hvis ikke Trump, hvem? Dette er mulige kandidater ]

Trump-politikk med DeSantis

Ron De Santis er på ingen måte noen moderat republikaner. Han var imot mange koronarestriksjoner og har kjempet for å «holde Florida fritt». Under valgkampen i høst skapte han overskrifter da rundt 50 migranter ble satt fly fra Texas til Martha’s Vineyard på USAs nordøstkyst, der mange velstående demokrater, den såkalte liberale eliten, har feriehus.

DeSantis signerte i mars en lov som ble kalt «Parental Rights in Education», men som av kritikere er blitt kalt «don’t say gay». Den forbyr offentlige skoler i Florida å undervise barn opp til tredje klasse i seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Han har drevet valgkamp mot det han kaller «woke-ideologi» og ytre venstre-ekstremisme.

– Det viktigste som skiller Trump og DeSantis er nok lynnet. Man vil ikke få like mange rare og ubetenksomme utspill og tweets med DeSantis. Som guvernør i Florida har han dessuten fått mer erfaring med å styre enn hva Trump hadde før han ble president, selv om han er et ubeskrevet blad på en nasjonale arenaen, sier Løkke.

Han påpeker at mange republikanere har vært fornøyd med Trumps politikk.

– Man kan få mye Trump-politikk med DeSantis. Samtidig har DeSantis gått lengre på enkelte områder, blant annet med vaksineskepsis. En av de positive tingene med Trump var at han aldri gikk så langt i den retningen. Der har man noe som er bekymringsfullt med DeSantis, mener Løkke.

Enkelte politiske kritikere av DeSantis mener han er «farligere» enn Trump fordi han er mer strategisk og har bedre gjennomføringsevne enn Trump.

– Jeg mener DeSantis er å foretrekke, da han har en mer rasjonell tilnærming og ikke den ekstreme narsissismen som Trump har, og som gir ham autoritære trekk, sier Løkke.

– Men man kan få en fortsettelse av kulturkrigen med DeSantis, og det er veldig polariserende, mener han.

Han legger til at det på ingen måte er gitt at DeSantis stiller, og at dersom det blir mange kandidater i det republikanske primærvalget, kan det være at velgerne som ikke vil ha Trump sprer seg mellom de andre, og at Trump dermed kan vinne den republikanske kampen.

[ Dagsavisen møtte fans i Florida: Dette er Ron DeSantis ]

Ønsker Trump som motstander

Så hva med Demokratene? En del demokrater har sagt at de ønsker å møte Trump som motstander. Det er ikke rart, mener Løkke.

– Det er ingen demokrater som er bedre enn Trump til å mobilisere demokratiske velgere. Med Trump som republikansk kandidat vil det stjele overskrifter og minne demokratiske velgere på hva man får med Trump, og dermed få mange av dem til å stå både sju og åtte timer i kø for å stemme på Demokratene. Så for det demokratiske partiet kan Trump som motstander være bra, selv om det ikke nødvendigvis er bra for demokratiet, mener Løkke.

Demokratene ble før mellomvalget i november kritisert for i enkelte tilfeller å ha støttet ekstreme kandidater på republikansk side økonomisk i det republikanske primærvalget, fordi Demokratene ville ha bedre sjanse til å vinne mot dem enn mot mer moderate republikanere. Og mange av de ekstreme kandidatene endte altså opp med å tape 8. november.

– Men hva om mange flere av dem hadde vunnet? Hvis man vil ha et forsvarlig republikansk parti, er det ikke lurt å støtte de ekstreme kandidatene, og jeg mener det er moralsk forkastelig og uhørt, sier Løkke.

Han mener demokrater må tenke seg grundig om før de gjør noe lignende i en eventuell republikansk primærvalg der for eksempel DeSantis stiller mot Trump.

[ Bernie Sanders om Trump: – Hans kandidatur er sannsynligvis en god ting ]

Hva gjør Biden?

Hva Demokratene gjør er også et åpent spørsmål. Dagen etter valget i november sa president Joe Biden at han har intensjoner om å stille til gjenvalg i 2024, men at han skal ta en endelig avgjørelse i begynnelsen av 2023. Han sier at avgjørelsen vil bli tatt sammen med familien. At Demokratene gjorde et bedre valg enn ventet kan ha gjort det mer sannsynlig at Biden prøver seg en gang til. At Trump stiller, kan også bidra til det, fordi han ser det som en oppgave å hindre Trump, og har klart det en gang før. Samtidig taler alderen åpenbart mot ham. Han vil være nesten 82 år ved neste presidentvalg.

En måling publisert på CNBC nylig viste at 57 prosent av demokratiske velgere mener Biden ikke bør stille igjen.

Men politikerne i det demokratiske partiet er i det store og hele for at Biden stiller igjen, fordi de ikke ser noen spesielt gode alternativer, og den tanken har styrket seg etter mellomvalget, skriver The Hill, et nyhetsnettsted som følger politikken i Washington tett.

Eirik Løkke tror på sin side ikke Biden stiller igjen.

– Jeg tror ikke han gjør det. Han vil være en veldig gammel president, og når du er over 80 år har du ingen ting i Det hvite hus å gjøre. Selvfølgelig er det store individuelle forskjeller, men jeg mener det vil være uansvarlig å fortsette som president neste periode, og tror heller ikke han gjør det. Det vil trolig være enormt stor forskjell på Biden bare fra 2020 til 2024, sier Løkke.

Blant mulige andre kandidater på demokratisk side som er nevnt, er transportminister Pete Buttigieg, visepresident Kamala Harris, Michigan-guvernør Gretchen Whitmer, California-guvernør Gavin Newsom og senator Amy Klobuchar.

Løkke mener Pete Buttigieg skiller seg ut.

– Han har erfaring som borgermester i Indiana og nå transportminister. Han kan appellere til det politiske sentrum, men trenger å bygge opp mer appell hos minoritetsvelgere. Det var Bidens appell hos minoritetene som reddet Biden i 2020 og gjorde at han ble Demokratenes kandidat, påpeker Løkke.

[ USA: Færre vil gi uforbeholden støtte til Ukraina ]

[ Biden er blitt 80 - hvem er alternativene hos Demokratene foran neste presidentvalg? ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen