Verden

– Vi ser fenomenet øke

Seksualisert vold i krig og konflikt skjer i økende grad i flere av landene Kirkens Nødhjelp arbeider, hevder organisasjonen. En FN-rapport i år pekte på det samme.

For fire år siden gikk Nobels fredspris til kampen mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter, og mottakerne var den kongolesiske legen Denis Mukwege og Nadia Murad fra jesidi-minoriteten i Nord-Irak. Sistnevnte hadde selv blitt utsatt for overgrep.

Ifølge Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten ser organisasjonen nå at seksuell vold skjer i økende grad i krig og konflikt i omtrent alle områder de jobber.

En FN-rapport har pekt på samme utvikling: Den dokumenterte 3.293 bekreftede tilfeller av voldtekter og andre overgrep i 18 land i 2021, noe som var 800 flere enn i 2020. Det beskrev FNs generalsekretærs spesialrepresentant for seksualisert vold i konflikt, Pramila Patten, som en «betydelig økning» da rapporten ble presentert tidligere i år – til tross for at det trolig bare er toppen av isfjellet. De fleste av de rammede – 97 prosent – var kvinner og jenter.

– Ekstremt brutal vold

– Der vi jobber er det ofte konflikt eller har vært det, og vi ser fenomenet øke, sier Dagfinn Høybråten til Dagsavisen.

Kirkens Nødhjelp har bekjempelse av seksualisert vold som et av våre organisasjonens tre viktigste arbeidsområder – både med forebygging og hjelp til dem som har opplevd det.

– Seksuell vold er noe som ofte følger med krig og konflikt. Forekomsten øker ved konflikt fordi det da ofte oppstår en kollaps av vanlig myndighetskontroll og orden. Den utøves av væpnede grupper, både statlige eller ikke-statlige, inkludert terrorgrupper. De som blir rammet er ofte minoriteter, enten politiske, etniske eller seksuelle minoriteter, fordi de er mer sårbare i slike situasjoner, forteller Høybråten.

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Han nevner Den demokratiske republikken Kongo og Sør-Sudan som land som har en høy forekomst av seksuell vold i områdene med konflikt. Legen Denis Mukwege, som fikk Nobels fredspris for sitt arbeid med å hjelpe ofrene for seksualisert vold, jobber nettopp i Den demokratiske republikken Kongo, der han i Bukavu i Sør-Kivu-provinsen øst i landet driver et sykehus der de blir behandlet for skadene.

– Jeg har selv møtt overlevende etter slike overgrep ansikt til ansikt og har hørt hva de har gjennomgått. Det er ofte snakk om ekstremt brutal vold, tortur og gjengvoldtekter. Mange av dem må leve med kroniske smerter i ettertid, forteller Dagfinn Høybråten.

Denis Mukwege har nå i desember også fortalt om en økning av voldtekt som våpen i provinsen Nord-Kivu. Han sier at kolleger av ham på sykehus i Nord-Kivu forteller at antall pasienter nå øker betraktelig som følge av økt konflikt, skriver The Guardian.

Denne typen overgrep er ofte aller verst i områder som fra før av har dette som et utbredt problem, også utenom konflikt. Høybråten nevner Sør-Sudan som eksempel.

– Der er konfliktrelatert seksuell vold meget utbredt, og man ser at det i bunnen er et patriarkalsk samfunn der kvinner har en underordnet plass, noe som holdes fast av uformelle og uformelle strukturer.

– Kjønnsbasert vold er utbredt i mange samfunn allerede før det oppstår en konflikt. Vold i nære relasjoner er den vanligste formen for kjønnsbasert vold som rammer kvinner og jenter. Men det er ingen tvil om at det kaoset som følger av en væpnet konflikt, gir rom for at det brukes målrettet for å fordrive grupper og enkeltmennesker fra sine hjem og landsbyer. Det terroriserer og skaper frykt som en del av konflikten, sier Høybråten.

Også i krigen i Ukraina er voldtekter og annen seksuell vold begått i områder som ble okkupert av russiske styrker, ifølge en rapport som kom i oktober fra en internasjonal, uavhengig granskningskommisjon, som ble bestilt av FNs generalsekretær.

– Religiøse ledere viktige

Et halvt år etter at Denis Mukwege og Nadia Murad fikk Nobels fredspris, ble det arrangert en konferanse med over 90 nasjoner i Oslo, der det ble lovet tre milliarder kroner til kampen mot voldtekt som krigsvåpen. Denis Mukwege har påpekt at det å fjerne stigmaet rundt dem som er rammet, er viktig. Han har også vært svært opptatt av at slike overgrep nærmest aldri straffes. FNs sikkerhetsråd har gjennom Resolusjon 1820 slått fast at bruken av seksualisert vold som våpen i krig og væpnede konflikter utgjør både en krigsforbrytelse og en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.

Gynekologen Denis Mukwege fikk Nobels fredspris i 2018 for sitt arbeid for ofre for seksualisert vold i Den demokratiske republikken Kongo. Her er han på sykehuset han driver i Bukavu i Sør-Kivu-provinsen.

Høybråten mener fredsprisen i 2018 var viktig for kampen.

– Vi opplevde det som et veldig stort løft. Vi var selv med på å arrangere konferansen året etter, og den mobiliserte mye, selv om behovet er veldig mye større. For vår del har det bidratt til å holde dette temaet høyt oppe. Vi ser likevel at krig og konflikt øker, og da øker også omfanget av dette problemet. Og vi har ikke kommet mye lenger når det gjelder globale tiltak mot straffrihet, sier Høybråten, og legger til at innsatsen i det forebyggende arbeidet noe av det aller viktigste.

– Det å bygge motstandskraft og kunnskap i lokalsamfunnene, ikke bare hos kvinner og jenter, men også hos menn, er viktig. Vi jobber mye med jenter og gutter, så ikke holdninger får rotfeste seg i nye generasjoner, sier Høybråten.

Han peker på rollen religiøse ledere kan ha i lokalsamfunn.

– Det å bryte tabuer, og å få lokale ledere til å snakke om dette, er viktig. Kirkens Nødhjelp jobber i mange land med lokale ledere, blant annet religiøse ledere. De religiøse lederne har befolkningens øre på en helt annen måte enn politiske ledere, sier Høybråten, og sier at Kirkens Nødhjelp har jobbet med å få muslimske og kristne ledere til å snakke om dette ut fra eget trosgrunnlag.

– Det gir lederne et språk de kan bruke overfor sine forsamlinger, og dermed kan de sette ord på det som er tabubelagt og skambelagt å snakke om. Vi har sett flere steder at det har gitt en nedgang i opplevd kjønnsbasert vold, både i nære relasjoner og utenfor husets fire vegger.

– Kan det være at økningen som blant annet er rapportert fra FN, også kommer av at det rapporteres om slike overgrep i større grad enn før, fordi temaet har fått større oppmerksomhet?

– Det er blitt en større bevissthet rundt det, men hovedbildet er at de som står bak disse overgrepene gjør det med en veldig lav risiko for å bli straffet for det. Derfor er det fortsatt et så effektivt våpen i krig og konflikt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen