Verden

– Kaster ANC og Sør-Afrika ut i krise

Cyril Ramaphosa var presidenten som skulle rydde opp i korrupsjon i Sør-Afrika – nå er han selv anklaget. – Denne saken kaster både ANC og hele Sør-Afrika ut i en stor krise, sier forsker.

– Ramaphosa har nytt stor tillit som president i Sør-Afrika, og er mer populær enn sitt eget parti. Han har gått i bresjen for å rydde opp i korrupsjonen etter den forrige presidenten, Jacob Zuma. Når det nå er sterke mistanker om at han selv er involvert i ulovlig virksomhet, rammer det ham svært sterkt uansett hvordan dette ender for ham, sier forsker Elling Tjønneland ved Christian Michelsens Institutt i et intervju med Dagsavisen. Han har fulgt Sør-Afrika tett i flere tiår.

Saken mot Ramaphosa inneholder svært oppsiktsvekkende ingredienser:

  • Hvorfor ble 580.000 dollar (over 5.6 millioner norske kroner) oppbevart i en sofa i presidentens hjem?
  • Hvorfor ble det ikke anmeldt til politiet da disse pengene ble stjålet for to år siden?

Fredag ble det spekulert på om Ramaphosa selv ville trekke seg, men det var ikke avklart ennå fredag ettermiddag. Det ble sagt at allierte prøvde å få presidenten til ikke å ta en forhastet beslutning. Han risikerer uansett en mulig riksrettssak eller at hans eget parti kaster ham.

– Denne saken kaster både ANC og Sør-Afrika ut i en stor krise, sier Tjønneland.

Slik oppsto krisen

Dette er bakgrunnen for skandalen, som har fått tilnavnet «Farmgate» i sørafrikansk presse:

  • President Ramaphosa (70) har i mange år vært en velstående forretningsmann. Han eier blant annet en farm som driver med oppdrett av en kostbar og sjelden kvegrase som han selger på auksjoner.
  • I juni i år ble Ramaphosa anmeldt for å ha prøvd å skjule et tyveri av penger fra farmen sin, Phala Phala, nærmere bestemt fire millioner dollar. Det skal ha skjedd i 2020. Pengene skal ha blitt oppbevart i en sofa i Ramaphosas bolig på denne gården.
  • Den som anmeldte var Arthur Fraser, tidligere etterretningssjef og nær alliert av ekspresident Jacob Zuma, en rival av Ramaphosa.
  • Ifølge anklagene skal Ramaphosa ha sørget for at livvaktene hans bortførte tyvene og bestakk dem, slik at de ikke skulle melde om funnet. Ramaphosa skal ha unnlatt å anmelde tyveriet til politiet. Det er dessuten ulovlig å oppbevare så store summer utenlandsk valuta.
  • Ramaphosa har bekreftet at det skjedde et tyveri, men har sagt at summen som ble stjålet, var 580.000 dollar, litt over 5.6 millioner kroner. Pengene skal ha vært betaling for kveg, har Ramaphosa sagt. Det betales ofte i kontanter på auksjoner. Han benekter å ha forsøkt å dekke tyveriet. Han har sagt at pengene ble gjemt i en sofa fordi en sjef på gården var bekymret for at de kunne bli stjålet dersom de ble lagt i en safe som flere ansatte hadde tilgang til.
  • Opposisjonspolitikere ba Ramaphosa om å gå av. I september nedsatte parlamentet en uavhengig granskningskommisjon som skulle undersøke saken og vurdere om parlamentet bør diskutere om det skal opprettes en riksrettssak.
  • 30. november publiserte kommisjonen sin rapport. Kommisjonen konkluderer med at Ramaphosa ikke har svart godt nok på en rekke spørsmål, og kan ha brutt anti-korrupsjonslover. Den mener Ramaphosa kan ha kommet i en skvis mellom sine plikter som president og sine interesser som forretningsmann. Rapporten konkluderte med at omstendighetene rundt denne saken er så alvorlige og bevisene så konkrete at det bør holdes en debatt i nasjonalforsamlingen om hvorvidt Ramaphosa bør gå av.

– Sterkt svekket

– Det er mye som er uklart, men noen lover har Ramaphosa åpenbart brutt, sier Elling Tjønneland.

– Det som er klart, er at han har oppbevart store summer utenlandsk valuta som ikke er deklarert, og at han ikke har anmeldt tyveriet til de kanaler som skal etterforske det. Spørsmålet er hvor tungt inne i dette Ramaphosa selv har vært. Han sier selv at han skulle sette inn pengene. Det kan være gode forklaringer på noe, men uansett er noen lovbrudd begått, og det er det vanskelig å leve med for en president som ble valgt på å skulle rydde opp, sier han.

Sør-Afrikas tidligere høyesterettsjustitiarius,  Sandile Ngcobo, leverte sin rapport om anklagene mot president Ramaphosa til speakeren i parlamentet, Nosiviwe Mapisa-Nqakula, 30. november.

Sentralstyret i ANC holdt fredag ettermiddag et hastemøte for å diskutere krisen.

Hvis ikke Ramaphosa selv trekker seg, er han uansett truet som president på følgende måter:

  • En mulig riksrettssak. Parlamentet skal kommende uke stemme over om det skal det skal innledes riksrettssak. Det krever at over halvparten stemmer for det, noe som betyr at mange av representantene fra Ramaphosas parti, ANC, må stemme for det sammen med opposisjonen. Om det skjer, vil det holdes høringer som kan ta tid. Men for at han skal bli felt, krever det to tredels flertall.
  • Et opprør internt som gjør at Ramaphosa kan bli vraket som ANC-president når partiet har sin årskonferanse 16.–20. desember.

– Om han ikke trekker seg, er det en svært svekket president som går videre, sa Tjønneland fredag.

Sto sterkt

ANC har hele 57 prosent av plassene i parlamentet, og det skal mye til for at han blir avsatt i riksrett. Men uansett er Ramaphosa svært utsatt i en intern politisk maktkamp i ANC. Det skal holdes presidentvalg i Sør-Afrika i 2024, og Ramaphosa har så langt vært regnet som en selvsagt presidentkandidat igjen. Nå er han ikke lenger sikret å bli gjenvalgt som president i ANC.

– Dette rammer ham sterkt. Han lå an til å bli gjenvalgt, men med krisen som nå har oppstått kan alt skje. Enkelte har i det siste sagt at uansett hva som skjer nå, er det dårlig, men at det minst dårlige er at han kjemper for å bli sittende, fordi Sør-Afrika står i en politisk krise, sier Tjønneland.

Seniorforsker Elling Tjønneland ved Christian Michelsens Institutt forsker spesielt på det sørlige Afrika.

Ramaphosa ble valgt som ANC-leder for fem år siden med knapp margin, men har siden styrket sin posisjon, sier han.

– Han har begynt en møysommelig prosess for å stille de ansvarlige for korrupsjon for retten og få orden på vanstyrte statlige selskaper. Han har tatt ANC og Sør-Afrika på vei mot en riktig kurs hvor han forsøker å få landet på fote igjen. Kritikere sier det går altfor langsomt, mens andre sier det ikke er mulig å gjøre det raskere, at man må bygge stein på stein.

En fraksjon i ANC som støttet ekspresident Zuma har ytt motstand mot Ramaphosa.

– Disse er i utgangspunktet i mindretall, men også flere av dem som har støttet Ramaphosa har nå kritisert ham. Men det er ingen andre opplagte kandidater til å ta over, og det er det som gjør dette til en stor krise. Spørsmålet er om de tenker at de har noen bedre å stille opp med i 2024. Og på den annen side, om man kan ha en president i spissen for et parti som skal rydde opp, når presidenten selv er rammet? Dette er nok noe som både andre i ANC og Ramaphosa tenker på, sier Tjønneland.

Sør-Afrika sliter

Den politiske dragkampen ligger også bak det at denne saken i det hele tatt kom opp.

– Den kom ut i offentligheten fordi Zumas tidligere våpendrager, eks-etterretningssjefen, fikk snøballen til å rulle. Tanken var nok at dersom man ikke kan bekjempe Ramaphosa politisk, kan man bruke andre måter. Men det fritar ikke Ramaphosa for hva han har gjort, sier Tjønneland.

Han påpeker at korrupsjonsanklagede Zuma ikke selv kan komme tilbake, men at andre personer rundt ham kan innlede maktkamp.

– Om ikke Ramaphosa skal fortsette må ANC samles om en alternativ kandidat, ellers rakner det fullstendig. ANC er det dominerende partiet, så når de sliter og blir handlingslammet, vil det prege både politikken og forvaltningen av landet, sier Tjønneland, som påpeker at det ikke er noen opposisjonspartier som er i posisjon til å ta over.

Sør-Afrika er i en vanskelig økonomisk situasjon, og sliter med arbeidsledighet på 34 prosent, store problemer med elektrisitet, rekordhøy inflasjon og andre økonomiske problemer etter pandemien.

– Om ANC klarer å rydde opp i egen leir, gir det ro og stabilitet, også for landet. Det er viktig å få hjulene i gang og løse de store problemene. Det er vanskelig å se noe lys i tunnelen på kort sikt i denne krisen. Politisk uro er det siste Sør-Afrika trenger nå, sier Tjønneland.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen