Juleforberedelsene i gang i Ukraina: – Vi kan ikke la Putin stjele jula vår

Kyiv-borgermester Vitalij Klitsjko har lovet å ikke la Russland og president Vladimir Putin «stjele jula». Kyiv og Ukraina går mot høytida etter uker med massive russiske luftangrep mot kraftverk og annen infrastruktur. Innbyggere over hele landet har mistet strøm, lys og varme i perioder, og både hjelpeorganisasjoner og politikere har advart at ukrainerne går en kald og krevende vinter i møte.

Etter over ni måneder med krig har likevel juleforberedelsene startet.

– Ingen skal få avlyse nyttår og julaften, og den spesielle atmosfæren rundt det nye året. Vi kan ikke la Putin stjele jula vår, sa Klitsjko til nyhetsbyrået RBC-Ukraine, ifølge Reuters.

Juletrær skal settes opp nettopp for å minne ukrainske barn om høytidsstemningen, sa borgermesteren. Trærne skal utplasseres rundt omkring i byen.

– Jeg vil ikke ta julenissen fra barna, fortsatte Klitsjko.

Juletrærne skal imidlertid verken ha julelys eller girlandere, sier sjefen i YASNO, selskapet som sørger for strømtilførsel til Kyiv. Det gjøres for å spare energi. Store folkeansamlinger eller konserter, slik det er tradisjon for, blir det heller ikke noe av, opplyste Klitsjko.

Tradisjonelt har det vanligste for ortodokse kristne i Ukraina vært å feire jul 7. januar. I år tillater den ortodokse kirka også feiring 25. desember. Debatten har gått lenge om når jula skal feires i Ukraina, men etter Russlands invasjon har støtten til feiring 25. desember økt blant ortodokse kristne.

[ Frykter en tøff vinter i Ukraina: – Ingen strøm, ikke noe vann, ingen gass ]

Vinter som våpen

Kyiv-innbygger Daria Bolgar sier til VG at det har vært stor debatt om å sette opp juletrær. Både grunnet mangel på strøm, om det offentlige skal betale og om det er trygt.

– Det har vært omstridt. Noen mener barna må få kjenne julegleden. Forsvaret skal gi en vurdering av sikkerheten. Selv synes jeg det er en dårlig idé. Hvis man vil feire med sine barn, bør man gjøre det hjemme med nær familie, sier hun til avisa.

Snøen har begynt å falle i Kyiv og det er minusgrader. Ennå er deler av storbyen, som hadde 2,8 millioner innbyggere før invasjonen, uten strøm. Mandag sa guvernør Oleksij Kuleba at 40 prosent av regionen mangler strøm. Nasjonalt er strømforsyningen tilbake på 70 prosent av det den skal være på, ifølge statlige strømselskapet Ukrenergo. Etter hvert som været har blitt dårligere, har strømbruken begynt å øke, opplyser Ukrenergo. Temperaturen har falt under null mange steder i Ukraina.

Nato-sjef Jens Stoltenberg anklaget tirsdag Putin for å bruke vinteren som våpen mot Ukraina.

– Russland bruker brutale rakettangrep for å gjøre Ukraina kaldt og mørkt denne vinteren, sa Stoltenberg på en pressekonferanse før et møte mellom Natos utenriksministre.

– President Putin prøver å bruke vinteren som våpen og tvinge ukrainere til å fryse eller flykte, sa han.

Olena Zelenska, Ukrainas førstedame, har bedt verden huske på den pågående krigen også mens høytida nærmer seg.

– Vi håper at den kommende julesesongen ikke gjør at dere glemmer tragedien vår og blir vant til lidelsen vår, sa hun i et BBC intervju tirsdag.

[ – Vil bryte ned kampviljen ]

Uker med angrep

Etter en rekke tilbakeslag på slagmarken har Russland stått bak flere luftangrep mot ukrainsk infrastruktur. Forsvarsforsker Marina Miron ved King’s College i London har sagt at angrepene er ment å skade den ukrainske sivilbefolkningens moral. Mange bor i hjem som har blitt ødelagt i løpet av de over ni månedene som er gått siden Russlands invasjon. Andre hjem er fullstendig ødelagt.

– Russland tror at hvis folk fryser og er desperate, kan de gjøre opprør mot myndighetene, sa Miron til BBC.

Verdens helseorganisasjon (WHO) kom med klar advarsel forrige uke: «Ødeleggelsen av hus og manglende tilgang på drivstoff eller elektrisitet på grunn av ødelagt infrastruktur kan bli et spørsmål om liv og død».

Mange har begynt å samle inn ved og forberede seg på vinteren. Innbyggere i leiligheter er imidlertid ofte avhengige av sentralfyring, men Russland har bombet flere av landets varmekraftverk som pumper varmt vann inn i radiatorene, ifølge The Guardian.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har bedt lokale myndigheter gjøre mer for å bygge flyttbare stasjoner der innbyggerne får strømtilgang, internettilkobling og varmt vann. I tillegg til situasjonen i hovedstaden har FN advart at det er kritisk i byer sør i landet, deriblant Kherson. Flere hundre tusen mennesker mangler varme, strøm og vann, advarer FN.

[ Ukrainas førstedame: – Vi er beredt til å holde ut dette ]

To russiske mål

Både kraftverk og andre elanlegg ble rammet i russiske angrep forrige uke. Angrepene førte til at nesten alle husstandene i Ukraina mistet strømmen, ifølge landets myndigheter.

– Å bombe gjør to ting samtidig fra Russlands side: Det ødelegger infrastruktur i Ukraina, og det viser Vesten hvilken evne Russland har til å påføre skade, sa forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.

Dagsavisen har tidligere skrevet at selv før forrige ukes angrep, var omtrent halvparten av landets energiinfrastruktur ute av drift etter flere angrep. Også 15. november var det en rekke større bombardementer som slo ut store deler av strømnettet. Et sentralt spørsmål er hvor lenge Russland kan fortsette med denne typen bombing.

Mandag besøkte utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) Kyiv. Norge signerte nylig en avtale om 2 milliarder kroner i støtte til ukrainske kjøp av gass. I tillegg kommer 1 milliard til å reparere strømforsyning og annen viktig infrastruktur, ifølge NTB.

– Ukraina har vist en stor evne til å opprettholde drift og reparere ødelagte anlegg, men de trenger støtte både til å sikre energiforsyning og løpende reparasjoner, sa Huitfeldt.

Hun la til at støtte til kraftforsyningen har høy prioritet.

– Uten elektrisitet står folk her uten tilgang til helsetjenester og sykehus.

[ Norge støtter Ukrainas sak mot Russland i Den internasjonale domstolen ]

[ Russisk angrepsbølge i Ukraina  ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen