Verden

Holder seg unna Georgia før valg

Donald Trump skal ikke delta på valgmøter i Georgia før omvalget der i neste uke. Han anses som en større belastning enn fordel i valgkampen.

Beslutningen om å holde Donald Trump unna er i stor grad basert på en vurdering om at ekspresidentens stil og image kan virke mobiliserende for Demokratene og skremme vekk potensielle moderate republikanske velgere i Georgia, skriver The New York Times.

Trump vil derfor ikke krysse grensen fra nabostaten Florida i sør, der han bor, før valget 6. desember. Han vil derimot bidra blant annet ved å sende oppfordringer til å støtte den republikanske kandidaten i Georgia finansielt.

Derfor er det omvalg

Det er den siste plassen i Senatet som skal fordeles når Georgia går til omvalg 6. desember. Det er allerede klart at Demokratene har sikret seg flertall i Senatet, mens Republikanerne har sikret seg flertall i Representantenes hus. Senatet har til sammen 100 plasser, to fra hver stat.

Demokratene har så langt 50 seter og Republikanerne 49 etter mellomvalget 8. november. I Georgia er regelen at det blir omvalg dersom ikke en kandidat sikrer seg over 50 prosent av stemmene, og det gjorde ingen av kandidatene i år.

Kampen står mellom den demokratiske kandidaten Raphael Warnock, som er sittende senator, og den republikanske kandidaten Herschel Walker.

I valget 8. november var det også en tredje kandidat fra libertarianerne, og det bidro til at ingen av de to andre nådde over halvparten av stemmene. Demokratiske Warnock fikk 49,4 prosent og republikanske Walker fikk 48,5 prosent.

Kampen i Georgia står mellom demokraten Raphael Warnock (t.v.) og republikaneren Herschel Walker.

Dersom Demokratene vinner i Georgia 6. desember, vil de styrke seg ytterligere, med 51/49 i Demokratenes favør. Dersom Republikanerne vinner i Georgia, vil det stå 50/50, men siden visepresident Kamala Harris har en ekstra stemme, vil Demokratene i praksis uansett ha flertall.

Trump viktig faktor

Senatsvalget i Georgia fikk allerede før mellomvalget spesielt mye oppmerksomhet. En grunn var at valget ble ansett som svært jevnt, og en annen grunn var oppmerksomheten rundt republikanske Herschel Walker, en tidligere fotballstjerne som var håndplukket og støttet av Trump.

Under valgkampen kom det blant annet fram anklager fra en ekskjæreste om at han skal ha betalt for en abort hun tok, og senere også å ha prøvd å få henne til å ta abort igjen – noe som vekket oppsikt fordi Walker offisielt er sterkt imot abort og har drevet kampanje på grunnlag av det.

Han ble også anklaget av sønnen for vold og trusler.

Omvalget ligger an til å bli svært jevnt, ifølge en oversikt på nettstedet FiveThirtyEight over tre målinger gjort etter mellomvalget. I en måling tatt opp denne helgen får Walker 48 prosent og Warnock 47 prosent. En måling like før det gir helt jevnt resultat, mens en måling før det igjen gir Warnock 51 prosent og Walker 47 prosent.

At Trump kan være en viktig faktor viser undersøkelser fra mellomvalget. Om lag en av tre republikanske velgere som brukte stemmeretten sier at de ikke støtter Trumps «Make America Great Again»-bevegelse. Blant republikanere som ikke støtter MAGA-bevegelsen, fikk Herschel Walker kun støtte av tre firedeler.

Viktig valg

Selv om flertallet i Senatet allerede er avklart, anses valget i Georgia som viktig, og begge partier pøser penger inn i valgkampen der.

Om Demokratene klarer å forsterke flertallet, vil partiet få større fleksibilitet i arbeidet i Senatet de to neste årene, uten å være avhengig av visepresidentens stemme. De kan få gjennom saker uten å bli stoppet av en enkelt «opprører» i partiet, slik de har blitt de to siste årene, da plassen har vært fordelt 50/50 i Senatet.

Da har senator Joe Manchin, en konservativ demokrat, vært en bremsekloss for president Bidens forsøk på å få gjennom viktig lovgivning, og hadde mange krav før han godkjente en avkortet versjon av Bidens klima- og stimuleringspakke.

Valget i Georgia vil også gi en pekepinn på hvor sterkt Trump står hos Republikanerne, også selv om han ikke får en profilert rolle de siste dagene. På kort tid har Trumps posisjon i partiet fått et kraftig skudd for baugen.

Mange kandidater som ble støttet av Trump før valget ble ikke valgt i mellomvalget, noe som anses som en test på hvor valgbare de er. Flertallet av kandidatene som mente 2020-valget var stjålet, tapte.

Trump har kunngjort at han vil forsøke igjen å bli president i 2024, men spørsmålet er om han blir valgt som kandidat igjen for Republikanerne.

Mye tyder på at blant annet Floridas guvernør Ron DeSantis vil utfordre Trump og stille som kandidat når Republikanerne skal nominere sin presidentkandidat, men han har ikke bekreftet det. DeSantis vant med nesten 20 prosentpoeng foran den demokratiske kandidaten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen