Verden

Tilbakeslag: – Gir ikke opp

Skottland kan ikke holde en ny folkeavstemning om uavhengighet uten tillatelse fra den britiske regjeringen, har britisk høyesterett slått fast. Skottlands førsteminister vil nå satse på neste valg.

Saken er oppdatert onsdag 23. november kl 13.12

Politikere på begge sider i debatten holdt pusten onsdag formiddag: Storbritannias høyesterett skulle komme med sin avgjørelse på hvorvidt det skotske parlamentet har myndighet til å tilrettelegge for en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet uten godkjennelse av den britiske regjeringen.

Onsdag kom svaret fra et enstemmig høyesterett: Skottland kan ikke selv beslutte å holde folkeavstemning om uavhengighet.

Dette var også det mest sannsynlige resultatet. Dette vil gjøre kampen for en ny folkeavstemning langt vanskeligere for skotske nasjonalister enn de hadde håpet. De ville egentlig holde folkeavstemning i oktober 2023.

Satser på valget

I en umiddelbar reaksjon på Twitter skrev Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon:

– Dagens kjennelse blokkerer en rute til at skottenes stemme skal høres i uavhengighetsspørsmålet - men i et demokrati kan ikke og vil ikke vår stemme bringes til taushet, skrev hun. Hun understreket at hun respekterer Høyesteretts avgjørelse, men at retten tolker loven, og ikke lager den.

Litt senere holdt hun en kunngjøring.

– Det er ikke avgjørelsen jeg håpet for, men gir oss avklaring, sa Sturgeon.

Nicola Sturgeon framholdt at en lov som ikke tillater at skottene kan avgjøre sin egen framtid uten den britiske regjeringens tillatelse, bare enda tydeligere viser behovet for uavhengighet.

– Jeg tror i dag, som jeg gjorde i går, at en folkeavstemning er den beste måten å avgjøre dette på, sa Sturgeon.

Sturgeon har tidligere sagt at dersom retten finner at det ikke er innenfor loven, vil neste valg til det britiske parlamentet, som er ventet i 2024, i praksis bli en de facto folkeavstemning om uavhengighet i Skottland. Dette gjentok hun onsdag. Dersom SNP vinner storseier basert på dette, håper teamet rundt Sturgeon trolig at det skal være nok til at den britiske regjeringen gir etter og tillater folkeavstemning.

– Valget er den første og mest opplagte muligheten til å holde det jeg vil kalle en de facto folkeavstemning, sa Sturgeon onsdag.

Hun sa at det skal holdes en ekstraordinært partimøte over nyttår for å diskutere valgmanifestet.

Har ikke lagt vekk drømmen

Skottland hadde en folkeavstemning om uavhengighet i 2014, og den gang svarte 55 prosent av skottene nei til uavhengighet, mens 45 prosent stemte ja. Da snakket mange om at det var et spørsmål som kom opp kun én gang i løpet av en generasjon. Men Det skotske nasjonalistpartiet (SNP), som har uavhengighet som sin kjernesak, har ikke lagt vekk drømmen, og Skottlands førsteminister og SNP-leder Nicola Sturgeon har satt saken på agendaen igjen.

Hun kunngjorde 28. juni at den skotske regjeringen ønsker å holde en ny folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia 19. oktober 2023. Tidligere i juni lanserte hun en kampanje for å berede grunnen for en ny folkeavstemning. Spørsmålet skal være: «Skal Skottland bli et selvstendig land?» Sturgeon gikk dermed et stort og konkret skritt i retning av en ny folkeavstemning. I det skotske parlamentet er det nå flertall blant representantene for en folkeavstemning. I tillegg til SNP støttes det av De grønne i spørsmålet. De har til sammen 72 av 129 plasser. Sturgeon mener dette gir et «klart demokratisk mandat».

Målinger det siste året har vist et lite flertall imot uavhengighet blant dem som vet hva de ville stemt.

Vil bli viktig valgsak

Men britiske regjeringer har understreket at det er opp til den britiske regjeringen å gi tillatelse til slike folkeavstemninger. I 2014 sa Storbritannias daværende statsminister David Cameron ja til å la skottene arrangere en folkeavstemning, fordi SNP hadde flertall i det skotske parlamentet. Senere har britiske statsministere vært imot en ny folkeavstemning.

Den skotske regjeringens advokat ba derfor Høyesterett om å vurdere om det er lovlig å holde en ny folkeavstemning uten tillatelse fra regjeringen i Storbritannia.


Sturgeon mener at blant annet brexit har styrket behovet for en ny folkeavstemning. SNP var sterkt imot å gå ut av EU. Det var også skottene generelt: Selv om det ble flertall totalt for brexit i befolkningen Storbritannia (52 stemte for brexit, 48 prosent mot), stemte hele 62 prosent av skottene for at Storbritannia skulle bli i EU.

Da EU-resultatet kom i 2016, sa Nicola Sturgeon umiddelbart at betingelsene for Skottland som en del av Storbritannia hadde forandret seg, og at uavhengighet for Skottland var på agendaen igjen. Hun mener skottene er blitt dratt ut av EU mot sin vilje, og at Skottland vil få det mye bedre økonomisk som et selvstendig land som igjen kan forsøke å melde seg inn i EU. Dette er imidlertid bare ett av mange argumenter hun trekker fram for å bli selvstendig.

Andre partier i Skottland er derimot imot uavhengighet. Både skotske Labour og De konservative vil beholde unionen, og mener fokuset på uavhengighet tar altfor mye plass i den skotske debatten. Leder i skotske Labour, Anas Sarwar, sa onsdag at nå som Høyesterett har kommet til sin kjennelse, må skottene fokusere på andre saker, som høye priser og krisen i helsevesenet.

Nå blir det ingen folkeavstemning i oktober 2023, men SNP vil altså sette saken øverste på agendaen foran neste valg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen