Verden

Ekspert om en mulig offensiv mot Krim: Dramatisk situasjon som USA frykter

Ukrainske gjenerobringer skaper optimisme i Kyiv, men frykt i Vesten for eskalering, tror forsvarsekspert. Spørsmålet er hvor desperat Vladimir Putin kan bli.

Av Snorre Schjønberg/NTB

Det er blitt jobbet frenetisk med å finne en diplomatisk løsning på Ukraina-krigen helt siden Russland tok Krim og støttet opprørere i Donbas i 2014. Det siste året har den diplomatiske innsatsen stanget i veggen skapt av Putins angrepskrig.

Nå viser Russland ingen reell vilje til forhandlinger og det er vanskelig å se for seg en politisk løsning på konflikten, sier Utenriksdepartementet.

Ukrainerne har gjenerobret store områder, blant annet i Kherson, som Russland anser som russisk etter annekteringen. Forsvarseksperter sier de helt reelt kan nå Krim i vinter eller frigjøre mer av Donbas. Da presses Putins hær inn i et hjørne.

– Unngå at Putin tvinges inn i kjernefysisk leie

– Om ukrainske styrker rykker inn på Krim-halvøya vil situasjonen bli dramatisk, noe også amerikanerne frykter. Dette er fordi Krim-halvøya betyr svært mye for russisk sikkerhet, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen til NTB.

Han sier at Russland mister kontroll over de strategiske sjøveiene over Svartehavet hvis Ukraina tar Krim.

– Dermed vil Russland stå ribbet tilbake på sørflanken, uten mulighet til å forsvare seg mot vestlige blokader i krise og krig. Kanskje er det derfor at USA, på diplomatisk vis, har oppmuntret ukrainerne til mer dialog, sier Heier.

– Ikke minst for å unngå at Putin tvinges inn i et leie der bruk av kjernefysiske våpen blir det minste ondet, sier han.

Oberstløytnant Palle Ydstebø, som er sjef for seksjon landmakt ved Stabsskolen, sier at det er et vanskelig tema å si noe sikkert om.

– Atomspørsmålet

– Så langt har Putin hatt flere forsøk på å sette politiske «røde linjer» og kommet med ulike trusler, både direkte og underliggende, om eskalering og reaksjoner hvis de krysses. Så langt har de ikke tatt de truslene utover de konvensjonelle kapasitetene de har, og som stadig svekkes eller forbrukes, sier Ydstebø til NTB.

– De har spilt energikortet, og har lite harde maktmidler på det internasjonale planet lenger. Spørsmålet som da ligger under er om russerne blir så desperate at de gjør alvor av truslene om atomvåpen, som har vært en gjenganger som psykologisk spill siden invasjonen, legger han til.

Ydstebø sier at han ikke vet, men at han fortsatt vurderer det som svært lite sannsynlig.

– Militært vil de ikke oppnå mye med en taktisk atomladning. Politisk er det noe helt annet, sier han.

Det er atomtrusselen og hvilke verktøy Vladimir Putin har igjen for å svare på ukrainernes framgang på slagmarken som kan skape uro i Vesten. Etter annekteringen av nye ukrainske regioner i høst ble det pekt på at tap av regionene kunne utløse sterke reaksjoner som teppebombing, angrep på atomkraftverk og nye trusler om atomvåpen.

– Ukraina har tiden på sin side

Siden har Ukraina gjort store gjenerobringer. Putins nye kart over Russland får store hull. Ydstebø sier at Ukraina kan nå Krim i vinter hvis forholdene ligger til rette for dem. Krim er blitt beskrevet som selve gamechangeren, men det ser ikke ut til at noen av Putins militære grep kan stoppe den ukrainske fremgangen.

– I Moskva og Kyiv står nå begge partene overfor et dilemma: Skal de sondere mulighetene for fredssamtaler eller fortsette krigen? Begge ønsker å forhandle fra et sterkest mulig utgangspunkt. Men det er Ukraina som har tiden på sin side, sier Heier.

– For det finnes ikke raske løsninger på russernes forsvarsproblemer. Til det stikker korrupsjonen og de interne feilrapporteringene på egen forsvarsevne altfor dypt. Flere mobiliserte soldater til fronten vil heller ikke hjelpe. For Putins styrker mangler både teknologi og lederskap, to av de viktigste suksesskriteriene som trengs for å matche Ukrainas motoffensiv, sier han.

Saken fortsetter under videoen

Zelenskyjs store problem

Heier påpeker at det vil være i mange vestlige lands interesser å prøve å få Ukraina til å godta forhandlinger nå. Men suksessen til landets styrker kan gjøre det vanskelig for Kyiv når ett av de ufravikelige kravene til Moskva blant annet er å beholde Krim.

– Zelenskyj må nemlig forholde seg til et innenrikspolitisk landskap som er mer optimistisk etter høstens vellykkede offensiv. Dermed vil også Zelenskyj ha problemer med å overbevise sine landsmenn om at Krim-halvøya er tapt. Å innrømme dette vil svekke kampmoralen til de fremrykkende soldatene, samtidig som populariteten på hjemmebane svekkes, sier Heier.

– Diplomatiets vanskeligste oppgave er derfor å finne fram til løsninger som både Putin og Zelenskyj kan leve med. Foreløpig ser det ikke ut til at interessene er tilstrekkelig overlappende. Det betyr at krigen risikerer å trekke i langdrag, legger han til.

UD: Ingen vilje til forhandlinger

Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet sier det ikke er noe som tyder på reell vilje til forhandlinger fra russisk side. Han sier krigen må ta slutt, men at det er viktig å huske at det er en angrepskrig i strid med folkeretten.

– Ukraina er engasjert i en legitim forsvarskamp som vi støtter fullt ut. Det er nå viktig at vi alle opprettholder denne støtten for å sikre at Ukraina fortsatt kan eksistere som et fritt og selvstendig land, sier Petersson til NTB.

– Det må være helt klart at Ukraina selv må sitte i førersetet for eventuelle forhandlinger. En løsning kan ikke påtvinges utenfra, påpeker han.

Petersson sier det er vanskelig å se for seg hvordan en politisk løsning på krigen skal se ut.

– Russlands angrepskrig er helt uakseptabel. Det er viktig at Russland nå ikke får bruke forhandlingsutspill som et påskudd for å konsolidere sine stillinger og angripe med fornyet styrke, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen