Verden

Tre år med covid: Kina kommer seg ikke videre

Etter snart tre år med koronavirus holder Kina på sin null-covid-strategi og unntakstilstand. Nå har landet registrert sine første koronadødsfall på seks måneder.

Det første utbruddet av koronavirus i Kina ble påvist i desember 2019, men tilfeller oppsto trolig i november, er det i ettertid vist. I januar 2020 fikk det internasjonal oppmerksomhet. Nå har det gått tre år siden koronavirusets inntreden i Kina. Men mens resten av verden i stor grad lever som før viruset uten restriksjoner, har Kina blitt stående fast i sin null-covid-strategi, med kraftige restriksjoner og nedstengninger.

Denne helgen rapporterte Kina tre koronadødsfall – de første på seks måneder, skriver The Guardian. Det første av de tre dødsfallene var en 87 år gammel mann. Smittetilfellene er på vei opp.

Svake lettelser

Kina har tviholdt på tiltak som massetesting, nedstengninger og strenge isolasjons- og karanteneregler gjennom hele pandemien. Tidligere i november lempet myndighetene ørlite grann på noen restriksjoner, for eksempel ved innreise til landet: I stedet for å gå i ti dagers isolasjon, hvorav sju av dem på karantenehotell eller andre fasiliteter fra myndighetene, skulle det nå holde med åtte dager totalt; fem dager på hotell og tre dager i isolasjon hjemme.

I tillegg droppet myndighetene også et straffesystem for flyselskap som brakte reisende med covid inn i landet, og reduserte noe på testkriteriene ved innreise. Blant tiltakene som ble redusert på hjemmebane, som ikke var en del av innreiseregler, var også omfanget av smittesporing og karantene. Tidligere har også nærkontakter av nærkontakter av smittede vært nødt til å isolere seg.

Lettelsene ble tatt godt imot hos investorer, som håpet det var tegn på en forsiktig endring. Men myndighetene har understreket at de ikke har tenkt å gå vekk fra sin null-covid-strategi. Beskjeden fra sentrale myndigheter er at lokale myndigheter skal tilpasse strategien lokale forhold.

Kraftige nedstengninger går hardt ut over økonomien. I tredje kvartal vokste Kinas økonomi med 3.9 prosent, lavere enn målet om 5.5 prosents vekst for hele året. Det er også blitt en stor psykologisk belastning på befolkningen. Demonstrasjoner er sjeldne, men frustrasjonen bobler opp enkelte steder: I forrige uke ble det meldt om demonstrasjoner med flere hundre personer mot nedstenging i industribyen Guangzhou, som endte med sammenstøt med politiet. Demonstrasjonene fant sted etter at nedstengingen i området ble forlenget som følge av økt koronasmitte, meldte NTB. Videoer som sirkulerte i sosiale medier viste at enkelte rev ned sperringer som var satt opp for å hindre innbyggere i å forlate hjemmene sine.

Øker igjen

Kinas smittetall er ekstremt lave sammenlignet med andre land, nettopp på grunn av sterke restriksjoner, men de har likevel steget i det siste, og nærmer seg nivåene fra april 2022, da landet hadde den eneste bølgen som har vært siden starten av pandemien før man fikk kontroll.

Myndighetene i Beijing har bedt innbyggerne om å unngå unødvendige reiser mellom distrikter. Noen av Beijings største kjøpesenteret var stengt søndag, mens andre hadde reduserte åpningstider eller droppet servering ved bordene.

Allerede i mai kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med sitt klare råd til Kina: å endre strategi. Det har ikke Kina gjort. Når null-covid-strategien vil ta slutt er det ingen som vet. Lenge var det ventet at partikongressen i oktober i alle fall måtte gjennomføres før noe skjedde, fordi det var viktig å ha en stabil situasjon da den gikk av stabelen. Helseeksperter i Kina har sagt at flere eldre må vaksineres før partiet kan lempe på restriksjonene. Det kan komme til å ta flere måneder, og det kan bety at Kina først lemper på kontrollen i slutten av 2023. Enkelte eksperter har antydet tidligst mars/april 2023.

I begynnelsen av pandemien var det mange, også en del eksperter, som mente at nullsmittestrategien var lur. Det var flere land som holdt på den, særlig asiatiske, men også Australia og New Zealand, som mer eller mindre stengte grensene i to år. Men da den svært smittsomme omikronvarianten og dens undervarianter kom, ble null-covid-strategien stadig vanskeligere å holde på, og land etter land gikk bort fra den, siden de fleste av disse landene også da hadde en god vaksinedekning.

Prestisje

Mange Kina-eksperter har påpekt at det har gått politisk prestisje for Kinas ledere i å holde på null-covid-strategien. Skal man åpne opp mer for å få økonomien på sporet igjen, må man også tåle flere smittede, syke og døde.

En av grunnene til at det er helsemessig vanskelig for Kina å slippe opp på sin null-covid-strategi, er at færre av de eldste innbyggerne er fullvaksinert enn resten av befolkningen. Skepsisen er større hos de eldre på grunn av enkelte historiske hendelser, har enkelte eksperter påpekt.

– Kina mangler effektive vaksiner og behandling, har en farlig lav vaksinasjonsrate for eldre, og har et svært belastet helsevesen, sier Xi Chen, ved helsepolitikk og – økonomi Yale-universitetet til Deutsche Welle.

Dessuten har de kinesiske vaksinene vist lavere beskyttelse enn de såkalte mRNA-vaksinene som Pfizers og Modernas vaksiner.

– Jeg er ikke i tvil om at de som er ansvarlige for politikken i Kina prøver å balansere mellom folkehelse og økonomi, men jeg er bekymret for at med null-covid-strategien og en saktere voksende økonomi, vil man prioritere å holde på sosial stabilitet. Det kan forlenge null-covid-strategien, samtidig som det skader økonomien. Det skaper en ond sirkel, sier Chen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen