Dette betyr de iranske spillernes sangnekt

– Det ble veldig kontrastfylt, med det iranske landslaget som faktisk gjennomførte en markering, mens de vestlige nasjonene bare bukket under med en gang det var snakk om et gult kort. Det kan være noen er villig til å ta en gult kort for å ha det på, men det var ganske feigt av dem som spilte mandag å ikke gjøre det, sier forfatter Peder Samdal til Dagsavisen.

Et kontroversielt fotball-VM er i gang i Qatar, og det er ikke bare kampene som får oppmerksomhet. Mesterskapet har fått krass kritikk i flere år, både knyttet til anklager om grov korrupsjon i tildelingen, arbeidsforholdene for migranter og brudd på menneskerettigheter.

På forhånd varslet flere land at de ville markere mot VM-arrangøren. Blant andre England, Nederland, Tyskland og Danmark sa at de ville bære et regnbuefarget kapteinsbind i kampene for å støtte LHBT-rettigheter. I Qatar kan homofili straffes med fengsel i opptil sju år. Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) satte ned foten for markeringen som ville vært i konflikt med FIFAs reglement, og spillerne risikerte å bli straffet med gule kort. Lagene gikk på banen uten regnbuefargene mandag.

England møtte Iran, og motstanderen stakk av med mange av overskriftene. Landslaget valgte å ikke synge nasjonalsangen før kampen. Også på tribunene fikk de iranske tilskuerne oppmerksomhet: noen sang heller den persiske nasjonalsangen fra før den islamske revolusjonen i 1979, det ble buet og bannere og T-skjorter med teksten «kvinne, liv, frihet» satte preg.

– Iran er kanskje det mest spennende landslaget når det kommer til fotball og politikk, og hvordan man løser det. Det er veldig spesielt det de gjorde mandag, at de ikke sang med på nasjonalsangen, med folk på tribunene som buet. Det sier ganske mye om hva som foregår i Iran nå, sier Samdal.

– Mest spennende

Det er slagord som har runget i Irans gater i over to måneder. Utløst av dødsfallet til den 22 år gamle kurdiske kvinnen Mahsa Amini 16. september, har tusenvis av iranere demonstrert mot regimet. Amini døde tre dager etter at hun ble stanset på gata av det såkalte moralpolitiet. Demonstrantene er møtt med brutal maktbruk fra sikkerhetsstyrkenes side. Ifølge menneskerettsorganisasjoner er flere enn 300 demonstranter drept og over 16.000 mennesker pågrepet.

Å ikke synge nasjonalsangen er av mange sett som en måte å stilltiende vise motstand på. Flere av spillerne på det iranske landslaget har gått ut med støtte til demonstrantene, deriblant spissen Sardar Azmoun. «Skam dere for å så lett drepe folk, lenge leve iranske kvinner», skrev han på Instagram i september.

– Det er en forsiktig form for protest. Bakgrunnen er at det iranske landslaget har fått masse kritikk for å ikke vise nok solidaritet med protestene i hjemlandet, sier forsker og Iran-ekspert Kjetil Selvik ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.

Iran-fans på plass i Qatar sa før England-kampen at de ikke brydde seg om laget vant eller tapte, og trakk nettopp fram at de mente at spillerne ikke hadde gått hardt nok ut mot regimet. Et besøk hos Irans president Ebrahim Raisi før VM ble dårlig mottatt blant mange iranere, som opplevde de som umusikalsk å på den måten kaste glans over presidenten mens det foregår så mye undertrykking, sier Selvik. I tillegg kommer bilder av iranske landslagsspillere i Qatar som tilsynelatende koser seg og er i godt humør.

– At de ikke sang nasjonalsangen var på en måte et forsøk på å hente seg litt inn igjen etter omdømmetapet de har lidd i deler av befolkningen. Det var også en av spillerne som på en pressekonferanse før kampen sa at vi må ta innover oss at det iranske folk ikke er glade nå og ikke har det bra. Han fikk formidlet at spillerne vet at situasjonen i hjemlandet ikke er normal.

[ Tilbakeviser Iran-påstand etter faktasjekk ]

Press eller ikke?

Da det ble klart at spillerne ikke sang nasjonalsangen, byttet iransk rikskringkasting IRIB ut bildet av spillerne med et bilde av stadion, mens musikken fortsatte å spille, skriver sportsnettsida The Athletic. IRIB TV3 skrudde også av lyden av live-sendingen da det ble ropt slagord mot regimet fra tribunene, ifølge nettsidas kilder.

Selvik sier de iranske spillerne er under et dobbelt press: Det er et voldsomt trykk på sosiale medier i Iran med forventninger om at spillerne bruker sin posisjon for å markere seg og på en måte gi moralsk støtte, men samtidig er de også under sterkt press fra staten og sikkerhetsapparatet.

– De truer nok helt sikkert med at det vil få store konsekvenser om de skulle opptre på en måte som virker illojal. At de ikke sang, var vel en måte å navigere mellom disse krysspressene på.

Akkurat hvor regimet trekker grensa for hva som kan straffes er det litt vanskelig å si, sier Selvik. Spillerne gikk sammen om valget å ikke synge nasjonalsangen, selv om det er ulike syn også innad i landslaget – noen har vært klare i sin støtte til myndighetene, andre mer kritiske.

– I og med at alle lot være å synge, så er det ikke sikkert at iranske myndigheter vil straffe dem. Vi vet ikke hvor store konsekvenser det vil få.

Selvik trekker fram at det er snakk om mennesker som har en exit-mulighet og kan få jobb i utlandet. Samtidig har de familier hjemme og er ikke helt fri til å slippe løs kritikken.

– De må veie sine ord, noen er mer prinsippfaste og modige enn andre i slike situasjoner.

I Iran skrur undertrykkelsen seg veldig til nå, sier Selvik. Parallelt med turneringen i Qatar har regimet satt inn den iranske revolusjonsgarden i kampen mot demonstrantene i de kurdiske områdene, som er der den mest aktive delen av opprøret pågår.

– Vi befinner oss på et punkt der undertrykkelsen har blitt skrudd opp flere hakk. Og man skyter med grovere skyts, bokstavelig talt.

[ Protestene fortsetter i Iran: – Sier mye om hvor innbitt motstanden mot regimet har blitt ]

Ikke første gang

Dette er ikke først gang Irans fotballandslag har gjort seg bemerket for annet enn spillet, sier Peder Samdal, som har gitt ut flere bøker om fotball der også samfunn og politikk er tema. Under masseprotestene mot regimet i 2009 stilte landslaget opp med grønne bånd for å markere sin støtte til den såkalte grønne bevegelsen. Og i 1998, etter år med svært anspent forhold mellom USA og Iran, møttes de to landene til fotballkamp. Det ble tatt et lagbilde der de sto blandet sammen, som ble sett som et forsøk på å få vennskap inn i forholdet.

Han tror det betyr mye for vanlige folk når fotballspillere vier oppmerksomhet til saker, for eksempel under kamper.

– De føler at de store stjerne er med dem, at de har litt bakkekontakt og skjønner hva som foregår. Kanskje det å bli sett kan bidra til å gjøre engasjementet sterkere og kampviljen større for å oppnå endring.

Flere fotballspillere opp gjennom har markert seg med sitt politiske engasjement.

[ Rettighetskamp for Afghanistan: – Vi mistet alt på én dag ]

Ikke overrasket

Samdal er ikke overrasket over at kapteinene droppet det regnbuefargede kapteinsbindet etter press. Han tror det ville betydd veldig mye for LHBT-miljøer og saken hvis spillerne hadde gjort som de lovet på forhånd.

– Fotballspillere har en enorm påvirkningskraft i kraft av å være så store forbilder som de er, og de kan skaffe veldig stor oppmerksomhet om saker hvis de ønsker det. Det er trist at spillerne valgte å ikke ha det på, særlig siden det i forkant har vært tilsynelatende viktig. Det ble fort ikke så viktig da det ble snakk om at det kunne påvirke sportslige resultater.

– Men Fifa vet hva de driver med. Det virker som om de satte det som et pressmiddel, og fikk vel den reaksjonen de hadde håpet på. Bøter hadde ikke hatt mye å si, fortsetter Samdal.

Han er brageprisnominert for boka Mer enn en klubb, der han skriver om flere klubber som nettopp er noe større enn bare en klubb. Hovedmålgruppa er ungdom, og han har som mål å vekke litt kritiske tanker og refleksjoner blant ungdom, slik at de ser på fotball med litt andre øyne enn før.

– Ikke bare spillet, men også forståelsen av at fotball har blitt så stort at det også handler om politikk, store penger og utenriksinteresser.

De siste årene har stadig flere satt søkelys på kritikkverdige sider ved ulike idretter og arrangementer. Sportsvasking, altså at idrett kan brukes av land eller organisasjoner for å fremme eget rykte eller lede oppmerksomheten bort fra kontroversielle politikk, har blitt mer kjent. Anklager om sportsvasking er rettet mot eierne av engelske klubber som Newcastle, som i fjor ble kjøpt av et saudiarabiske investeringsfondet som styres av kronprins Mohammed bin Salman, og Manchester City, som eies av sjeik Mansour bin Zayed Al Nahyan fra Abu Dhabi.

Også Qatar har blitt anklaget for å bedrive sportsvasking. Kritikken av årets VM-arrangør har haglet, mens motstemmer har anklaget kritikerne for rasisme. Selv om årets mesterskap ikke er første gang Fifa får kritikk, sier Samdal at det toppet seg med denne tildelingen.

– Det har bygd seg opp over tid, og Qatar og tildelingen av VM dit er blitt et symbol på alt som er feil med fotballen om dagen.

[ Van Dijk om Fifas kapteinsbind-inngripen: – Totalt latterlig ]

[ Kommentar: Gult kort for unnfallenhet ]

---

Fakta om kontroversene rundt Qatar-VM

• Qatar ble tildelt VM 2. desember 2010. I 2011 kom de første beskyldningene om korrupsjon i forbindelse med tildelingen. Fifas ledelse og Qatars myndigheter har hele tiden nektet for at stemmer ble kjøpt for å sikre ørkenstaten mesterskapet.
• I 2015 ble i alt ni Fifa-topper siktet for korrupsjon av påtalemyndigheten i USA. Like etter trakk Sepp Blatter seg som president i det som senere er omtalt som den store Fifa-skandalen.
• Den britiske avisen The Guardian skrev i 2021 at over 6.500 gjestearbeidere, hovedsakelig fra India, Nepal, Pakistan, Sri Lanka og Bangladesh, har mistet livet siden VM-tildelingen til Qatar. 37 av dødsfallene ble direkte knyttet til stadionbygging. Qatarske myndigheter hevder at tre personer har mistet livet i forbindelse med forberedelse til VM.
• Flere organisasjoner har i lang tid hevdet at Qatar bryter grunnleggende menneskerettigheter, blant annet gjennom forbud mot homofili og uakseptabel behandling av utenlandske arbeidere.
• Qatarske myndigheter har innført flere tiltak og reformer for å bedre situasjonen for gjestearbeiderne og vilkårene for menneskerettigheter, men menneskerettsorganisasjoner etterlyser konkrete resultater og forbedringer.

(Kilde: NTB)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen