Verden

Republikanerne får flertall i Representantenes hus

Republikanerne sikrer seg 218 seter og dermed flertall i Representantenes hus, melder amerikanske medier. President Joe Biden gratulerer motstanderen.

Partiet trengte minst 218 plasser i forsamlingen for å kunne frata Demokratene kontrollen i sammensetningen av den neste Kongressen fra nyåret.

Utfallet i det amerikanske mellomvalget var ventet, men flertallet var langt mindre enn det Republikanerne hadde ventet på forhånd.

Demokratene har til nå hatt knapt flertall i Representantenes hus, med 220 seter mot Republikanernes 212 plasser.

Lørdag ble det klart at Demokratene har sikret seg flertall i Senatet. Dermed ligger det an til at Kongressen blir delt mellom de to partiene.

Biden gratulerer

Biden gratulerer Republikanerne med valgseieren.

– Amerikanernes ønske er at vi får ting gjort for dem. Og jeg vil samarbeide med alle, republikaner eller demokrat, som er villig til å samarbeide med meg for å levere resultater til folket, sier presidenten i en uttalelse.

Republikanernes leder i Representantenes hus, Kevin McCarthy, sier resultatet viser at amerikanerne «er klar for en ny retning».

Veteran gjenvalgt

Samtidig ble veteranen Mitch McConnell onsdag gjenvalgt som Republikanernes leder i Senatet. Han danket ut senator Rick Scott fra Florida med 37 mot 10 stemmer. McConnell ligger dermed an til å bli Senatets lengstsittende leder når den nye Kongressen trer sammen på nyåret.

– Jeg drar ingen steder, sa McConnell etter det nesten fire timer lange møtet bak lukkede dører. Han sa at han var «ganske stolt» over utfallet, men medgikk at en rekke oppgaver venter.

Håpet på rød bølge

Nyheten kom dagen etter at tidligere president Donald Trump, som tilbrakte mye tid og krefter for å støtte republikanere i valgkampen før mellomvalget, kunngjorde at han vil stille som kandidat til presidentvalget i 2024.

I løpet av valgkampen forut for mellomvalget, hadde Republikanerne og Trump håpet at en rød bølge skulle feie over landet og gi partiet kontroll over begge kamrene i Kongressen. Dermed ville president Biden ha kunnet møtt saftig motstand gjennom resten av presidentperioden.

Men slik gikk det ikke.

Georgia gjenstår

Bidens parti sikret seg nøkkelsetet i Senatet etter valget i delstaten Pennsylvania, og befestet to senatorplasser fra vippestatene Arizona og Nevada. Dermed sikret de seg 50 av Senatets 100 senatorer, noe som i virkeligheten er flertall fordi visepresident Kamala Harris har en stemme ved stemmelikhet.

Bare resultatet fra delstaten Georgia gjenstår før den fullstendige sammensetningen av Senatet er klar. Der blir det en ny valgomgang 6. desember fordi ingen av de to kandidatene, den demokratiske senatoren Raphael Warnock og hans utfordrer Herschel Walker, fikk over 50 prosent.

Hvis Demokratene vinner i Georgia, får partiet 51 seter i Senatet. Skulle Republikanerne vinne setet fra Georgia, vil Demokratene fortsatt ha flertall ved hjelp av Harris’ stemme.

– Gjennomslag

Den svenske USA-eksperten Dag Blanck sa søndag, da det ble klart at Demokratene berget flertallet i Senatet, at dette er en viktig seier for Biden. Han får lettere gjennomslag for sin politikk, mente Blanck.

– Det er svært viktig. Det gir Demokratene helt andre muligheter til å påvirke lovarbeidet i USA, sa Blanck, som er professor i Nordamerikastudier ved universitetet i Uppsala, til det svenske nyhetsbyrået TT.

– Dersom Representantenes hus vil vedta en lov som Demokratene motsetter seg, blir den sendt til Senatet for godkjenning. Da kan Senatet stemme den ned eller unnlate å ta den opp til behandling, sa han.

Dommere

En annen viktig sak for Biden er muligheten til å utnevne dommere og få dem godkjent av Senatet.

Biden utnevnte tidligere i år 51 år gamle Ketanji Brown Jackson som dommer i høyesterett, og han har også utnevnt et stort antall dommere på lavere nivå innen det føderale rettsvesenet.

– Det er minst like viktig, om ikke enda viktigere ettersom de fleste saker blir avgjort på de lavere nivåene, sa Blanck til TT søndag.

Ledervalg i januar

Demokratene og Biden har i det store og hele kommet godt fra det i mellomvalget, der resultatet gikk i strid med alle spådommer om en stor republikansk bølge, ifølge Blanck.

– De store taperne er Republikanerne og ikke minst Donald Trump, som har vært svært aktiv og gitt sin støtte til en rekke kandidater. Mange av de har tapt, konstaterte Blanck søndag.

Imens ligger McCarthy an til å overta rollen som Representantenes hus’ leder, etter demokraten Nancy Pelosi.

Den 57 år gamle republikaneren fra California sikret seg tirsdag rollen som partiets leder i Representantenes hus i en hemmelig avstemning der han vant over utfordreren Andy Biggs, en innflytelsesrik politiker fra ytre høyre.

Etter det kan potensielle avhoppere på Republikanernes ytre høyre-fløy komplisere McCarthys vei til toppen når et fullsatt kammer skal stemme over vervet.

De 435 nyvalgte kongressrepresentantene – både demokrater og republikanere – trer sammen 3. januar der de skal velge kammerets nye leder, det tredje viktigste politiske vervet i amerikansk politikk etter presidenten og visepresidenten.

Mer fra Dagsavisen