Verden

Hunt jakter pengene i britisk sparebudsjett

Økt skatt og flere milliarder i offentlige innsparinger. Slik skal Storbritannias finansminister Jeremy Hunt redde landets økonomi – som han sier er i resesjon.

– I dag legger vi fram en plan for å håndtere levekostnadskrisen og for å bygge opp igjen økonomien vår. Prioriteringene våre er stabilitet, vekst og de offentlige tjenestene, sa Hunt da han la fram regjeringens nye budsjett for parlamentsmedlemmene i Underhuset torsdag.

– Vi skal også beskytte de sårbare. Vi er ærlige om utfordringene vi står overfor, og vi er rettferdige når vi finner løsninger, fortsatte han.

Til sammen skal regjeringen spare inn 55 milliarder pund gjennom økt skatt og kutt i offentlige utgifter. Summen tilsvarer nesten 660 milliarder kroner.

Økt skatt

Blant annet må flere briter nå betale mer i skatt, og terskelen for å betale den høyeste inntektsskatten er senket. Hunt la også fram et kutt i skattefrie godtgjørelser for inntekter fra utbytte.

Energiselskapene må også i større grad skatte av fortjenesten sin: Fra 1. januar må de betale 35 prosent i stedet for 25 prosent, og strømprodusentene må betale enn ny midlertidig skatt på 45 prosent. Til sammen vil dette hente inn 14 milliarder pund neste år, ifølge Hunt.

Samtidig lover han mer penger til skoler og helsevesenet. Og pensjonene skal øke i takt med inflasjonen, lover finansministeren.

I etterkant av Hunts budsjettframleggelse sank det britiske pundet 1 prosent mot den amerikanske dollaren.

Stabilitet

De tøffe innstrammingene er nødvendig for økonomisk stabilitet, mener Hunt. Ifølge ham viser tall at den britiske økonomien kommer til å krympe 1,4 prosent neste år.

Hunts økonomiske plan kommer i etterkant av det katastrofale «minibudsjettet» som daværende statsminister Liz Truss' regjering la fram i september.

Minibudsjettet la, i motsetning til Hunts budsjett, opp til en rekke skattekutt. Men det var ingen plan for hvordan kuttene skulle finansieres, og markedene svarte på kunngjøringen med å kaste den britiske økonomien ut i en ny storm.

Daværende finansminister Kwasi Kwarteng fikk sparken raskt etter, og til slutt måtte Truss gå av.

Motvind

Onsdag ble det klart at inflasjonen i Storbritannia har bikket 11 prosent og er på sitt høyeste på 41 år. Hunt er tydelig på at han mener den høye inflasjonen først og fremst er forårsaket av forhold som ligger utenfor Storbritannia: ettervirkningene av pandemien, Russlands krig i Ukraina og skyhøye energipriser.

Torsdagens budsjett kom med andre ord i lys av det Hunt kaller en «enestående global motvind». Han sammenlignet også Storbritannias situasjon med andre land, og pekte på at inflasjonen er høy flere steder.

Finanspolitisk talsperson for opposisjonspartiet Labour, Rachel Reeves, mener det blir feil å utelukkende skylde på utlandet.

– Det er ingen som tviler på at pandemien og krigen i Ukraina har hatt store konsekvenser. Men Storbritannias problemer startet før dette. Vi er det eneste G7-landet som fortsatt står dårligere stilt enn før pandemien, sa hun i sitt svar til Hunt.

Den britiske sentralbanksjefen Andrew Bailey gjentok også onsdag at Storbritannias økonomi fortsatt blir rammet av konsekvensene av brexit.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Nyeste fra Dagsavisen.no: