Verden

Tror Trump har svært gode sjanser

Ron DeSantis vil trolig sitte på gjerdet noen måneder før han bestemmer seg for om han stiller som presidentkandidat, sier allierte av ham. Trump har svært gode sjanser til å vinne nominasjonen i eget parti, sier norsk ekspert.

Alt tyder på at Floridas guvernør Ron DeSantis vil utfordre Trump og stille som kandidat når Republikanerne skal nominere sin presidentkandidat – men Trumps kunngjøring natt til onsdag norsk tid vil ikke endre tidsskjemaet hans, skriver Politico. DeSantis har imidlertid ikke bestemt seg ennå, ifølge personer som er nær ham.

– Alle blomstret

Som ventet varslet Donald Trump at vil stille som presidentkandidat i 2024. Trump leverte de formelle papirene til USAs føderale valgkommisjon for å kunne stille som presidentkandidat til valget. Trump holdt tale på sin eiendom i Mar-a-Lago i Florida foran flere hundre tilhengere.

– USAs comeback starter nå, sa Trump.

– I kveld kunngjør jeg mitt presidentkandidatur.

Han viste til de fire årene han var president.

– På fire korte år hadde alle det bra. Alle blomstret som aldri før, sa han.

Nå er spørsmålet om, og eventuelt hvem, andre som stiller i den republikanske presidentkampen. På kort tid har Donald Trumps posisjon i partiet fått et kraftig skudd for baugen. Mange kandidater som ble støttet av Trump før valget ble ikke valgt i mellomvalget, noe som anses som en test på hvor valgbare de er. Flertallet av kandidatene som mente 2020-valget var stjålet, tapte. Natt til tirsdag norsk tid ble det kunngjort at Trump-støttede Kari Lake, som stilte i guvernørvalget i Arizona, hadde tapt mot demokraten Katie Hobbs.

– Kan stå og se på Trump

Aller mest oppmerksomhet har Florida-guvernør Ron DeSantis fått, etter brakvalget han gjorde i mellomvalget. Han vant med nesten 20 prosentpoeng foran den demokratiske kandidaten. Sju pengegivere og republikanske konsulenter knyttet til DeSantis har de siste dagene sagt at han trolig vil konsentrere seg om å være guvernør en stund nå.

– Han har mulighet til å bruke de neste månedene på å styre, mens Trump må forsøke å overbevise folk om at han fortsatt har evnen til å styre effektivt. De Santis styrer sitt tidsskjema nå, så det er nesten så han kan stå og se på at Trump slår seg selv ut, sier en republikansk støttespiller av DeSantis til Politico.

Trump og DeSantis er i økende grad blitt beskrevet som rivaler. DeSantis ble guvernør i 2018 etter å ha fått Trumps støtte, og Trump drev kampanje for DeSantis. Men i år har de to framstått stadig mer som rivaler. Trump gikk ikke ut med støtte til DeSantis i guvernørvalgkampen, og DeSantis ba ikke om den. Siden har Trump kommet med direkte angrep på DeSantis.

Trump kom med advarsler mot DeSantis valgdagen, og sa han kunne «ødelegge for seg selv veldig mye» dersom han velger å stille.

– Jeg vil fortelle dere ting om han som ikke vil være særlig flatterende, sa Trump like før valget.

– Jeg vet mer om ham enn noen, bortsett fra kona hans, kanskje, sa Trump.

DeSantis er ikke ventet å komme med noen avgjørelse før utpå vårparten neste år, tror mange.

– Tegn på svakhet

Trump har fremdeles en sterk følgerskare i partiet, og mange har gått ut og støttet ham offentlig. Spørsmålet er likevel om han når til topps igjen i partiet. Mange har påpekt at partiet mistet flertallet i Huset i 2018, i Senatet nå i 2022, og ikke vant presidentvalget i 2020.

Forsker Hilmar Mjelde ved Norce Research sier dette til Dagsavisen om hvordan han vurderer Trumps sjanser til å vinne nominasjonen i partiet:

– De er svært gode, men nominasjonen er ikke i boks.

Etter valget sa Mjelde til Dagsavisen at resultatene var «et mulig signal om at Trump ikke lenger er kongen i partiet – at han er et anker som trekker partiet ned». Men Mjelde presiserer at Trump er blitt avskrevet ofte, og at han har fortsatt sine dedikerte 35 prosent av grasrota med seg, noe som kan være nok til å vinne 2024-nominasjonen.

– At Trump nå må kjempe aktivt for nominasjonen, er et tegn på svakhet. Den forhastede kunngjøringen er tegn på hans svekkede stilling. Men Trump vant 74 millioner stemmer i 2020 – det betyr at veldig mange amerikanere ønsket mer Trump. Og Trumps egne velgere er mer «trumpy» enn noen gang, sier Mjelde, som for øyeblikket er i USA.

– Populistiske ledere har en bemerkelsesverdig stayer-evne. I Italia kom jo Silvio Berlusconi tilbake gang på gang, legger han til.

– Savner makten

Trump mener at mellomvalget ikke er hans feil, sier Maggie Haberman, journalist i The New York Times og forfatter av en bok som nylig kom ut om Trump. Han klandrer republikanske kandidater for dårlige strategier og budskap, sier hun.

– Han aksepterer ikke at han har noe ansvar overhodet, sa Haberman i podkasten The Daily tirsdag.

Så hvorfor kom Trump med kunngjøringen så snart etter mellomvalget? Haberman trekker fram disse årsakene:

– Han vil ikke holde en åpning for noen andre, sier hun, og mener Trump særlig forsøker å holde Florida-guvernør Ron DeSantis unna.

– Han prøver å se uunngåelig ut, så ingen skal prøve seg.

Hun sier også at han tror det også vil gjøre etterforskningene i justisdepartementet mot ham vanskeligere hvis han er kandidat.

Haberman har fulgt Trump tett over mange år. Hun sier Trump ikke savner valgkamp og å reise rundt, men likevel ønsker å være president.

– Han savner makten som president, sier hun.

Hun sier mange republikanske ledere nå ser ham som en svak kandidat. Mange skulle ønske at han ikke stiller, men nå vil det være opp til den republikanske basen i et primærvalg å avgjøre om Trump skal bli deres kandidat. Der er det fortsatt mange som støtter Trump, og Haberman avskriver absolutt ikke at han blir valgt som Republikanernes kandidat.

– Inntil jeg ser bevis på at noen er i stand til å slå ham blant velgerne, er Trump «frontrunner», sier Maggie Haberman til The Daily.

Demokrater heier

Men hva med Demokratene? Mange av dem ønsker å møte Trump i et presidentvalg.

– Som amerikaner er tanken på nok en Trump-kampanje og alle hans løgner og splittende effekt og hans forsøk på å undergrave amerikansk demokrati et totalt horror-show, sier senator Bernie Sanders til The New York Times.

– På den annen side må jeg si at, som en politiker som ønsker å se at ingen republikaner blir valgt til Det hvite hus i 2024, er hans kandidatur sannsynligvis en god ting, sett fra det perspektivet, sier Sanders, som er registrert som uavhengig, men som stilte som kandidat i Demokratenes primærvalg både i 2016 og 2020.

– Jeg tror vi alle vil at Donald Trump skal stille igjen, sa Terry McAuliffe, tidligere Virginia-guvernør og leder for Demokratenes nasjonale komité, i et intervju nylig.

Mange har påpekt at Republikanerne etter at Trump ble dominerende i partiet mistet flertallet i Representantenes hus i 2018, i Senatet nå i 2022, og ikke vant presidentvalget i 2020. Resonnementet er at selv om Trump har en stor fanskare i eget parti, sliter han med å fange flertallet av velgerne i USA.

Bør ikke avskrives

Hilmar Mjelde sier dette på spørsmål om det er bra for Demokratene å møte Trump:

– Det kommer helt an på hvem de selv nominerer i 2024.

President Joe Biden har sagt at han vil bestemme seg tidlig i 2023 om han vil stille igjen. Han fyller 80 år 20. november og vil være 82 når neste presidentperiode begynner.

– Jeg ser bare svake kandidater på demokratisk side. Presidentembetet i seg selv er en kraftressurs, men Biden anses av alle som for gammel, sier Mjelde.

Mjelde mener man ikke skal avskrive Trump.

– Jeg tror Demokratene er for tilbakeskuende og undervurderer Trump. 2024-valget vil ikke være som 2016- og 2020-valget, men vil skje i en ny kontekst. Husk at de siste to presidentvalgene i USA har vært uhyre jevne i de delstatene som avgjør. Det ble stang-inn for Trump i 2016, stang-ut i 2020, sier Mjelde, som sier han tenkt å slutte med prediksjoner i presidentvalg, fordi mange av lovmessighetene i amerikansk politikk er utdaterte.

Det sier også andre.

– Det er noen som mener det er bra at han stiller, at han vil være lett å slå, mens andre inntar en mer avventende holdning, sier Ken Martin, nestleder i Demokratenes nasjonalkomité til CNN.

– Jeg mener Amerika sa klart ifra og avviste hans politikk, men samtidig bør ingen undervurdere ham, sier Ken Martin.

Mindre appell nå?

CNN-redaktør Chris Cillizza skriver i en analyse at selv om demokrater heier på et nytt Trump-forsøk, betyr det ikke at han blir lett å slå.

– Men det er samtidig ikke noe tvil om at dagens Trump har betydelig mindre appell enn versjonen av Trump som stilte i 2016, skriver han.

– Den gang fremstilte han seg selv som den ultimate outsideren, en som kunne bruke det at han var gatesmart og hadde erfaring fra forretningslivet til å lede landet. Folk ville ha noe annet, og Trump svarte definitivt til det. Men bildet ser veldig annerledes ut nå. Mange flere republikanere har vært villig til å si offentlig at partiet må gå videre etter et skuffende mellomvalg, påpeker han.

På spørsmål til president Joe Biden nylig om han helst vil møte Donald Trump eller Ron DeSantis i en valgkamp, unnlot Biden å svare. I stedet sa han:

– Det ville være gøy å se dem kjempe mot hverandre.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen