Verden

Tyrkia anklager syrisk kvinne og PKK for bombeangrep

Tyrkisk politi anklager en syrisk kvinne for å ha plantet bomben som drepte seks mennesker i Istanbul søndag. I alt 46 personer skal være pågrepet.

Saken er oppdatert

Tyrkisk politi navnga mandag kvinnen og hevdet at hun har tilstått å ha fått ordren fra Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK).

I alt 46 personer er ifølge politiet pågrepet i forbindelse med saken, melder nyhetsbyrået Reuters.

– Ifølge våre funn er terrororganisasjonen PKK ansvarlig, sier innenriksminister Sulayman Soylu ifølge nyhetsbyrået Anadolu.

Den navngitte kvinnen hevdes å ha reist inn i Tyrkia via regionen Afrin i Nord-Syria, ett av de kurdiskdominerte områdene som Tyrkia og tyrkiskvennlige syriske opprørere har tatt kontroll over siden 2016.

Videobilder av kvinne

TV-kanalen NTV har offentliggjort bilder fra et overvåkingskamera som viser en ung kvinne i bukser og med et løst skjerf over hodet løpe bort fra folkemengden. Det er denne kvinnen tyrkiske myndigheter hevder etterlot seg en bombe på stedet. Hun skal før dette ha sittet på en benk i over 40 minutter.

Bomben som eksploderte i et populært forretningsstrøk i sentrum av Istanbul, tok livet av seks personer, mens over 80 personer ble såret, ifølge tyrkiske myndigheter.

Blant ofrene var en ni år gammel jente som ble drept sammen med sin far, og en 15 år gammel jente som ble drept sammen med sin mor.

Ingen har så langt påtatt seg ansvaret for bombeeksplosjonen.

Terrorlistet

Tyrkiske myndigheter har lenge hevdet at den syriskkurdiske YPG-militsen, som har spilt en sentral rolle i kampen mot IS i Syria, er en forlengelse av PKK, som er terrorlistet i både Tyrkia og EU.

Mens PKK har kjempet for kurdisk selvstyre sørøst i Tyrkia i flere tiår, kontrollerer YPG mesteparten av den nordøstlige delen av Syria.

YPG er imidlertid ikke terrorlistet i vestlige land. I stedet har den hatt et tett samarbeid med USA og andre vestlige land i krigen i Syria.

PKK og YPG har også fått en sentral rolle i forhandlingene mellom Tyrkia og Sverige om svensk Nato-medlemskap. Tyrkia krever at Sverige blant annet skal utlevere en rekke kurdere som tyrkiske myndigheter har stemplet som «terrorister».

Kamper mellom opprørere

De siste ukene er det også blitt meldt om nye kamper i områdene som tyrkiske regjeringsstyrker har rykket inn i siden 2016. Mer ytterliggående islamister fra Idlib-provinsen har tatt kontroll over flere byer og landsbyer på bekostning av tyrkiskvennlige opprørere.

Tyrkia har ikke grepet inn, noe som har ført til spekulasjoner om hvorvidt Tyrkia har gitt grønt lys for framrykkingen og i så tilfelle hvorfor.

Blant regionene som nå kontrolleres av ytterliggående islamister med bånd til al-Qaida, er Afrin, regionen som tyrkisk politi hevder at den pågrepne kvinnen kom fra.

Valg neste år

Tyrkia avholder valg i juni neste år, et valg som kan gi president Recep Tayyip Erdogan fem nye år ved makten.

For mange tyrkere vekker søndagens bombeangrep minner fra perioden før forrige valg. Også da ble Tyrkia rammet av en rekke bombeangrep, som enten IS eller PKK fikk skylden for.

– I valgperioder kan det skje. Det kan skje her eller i hvilken som helst annen by. Vi lever i frykt, sier Kemal Ozturk, som driver forretning i området er bomben gikk av.

Bombeangrepene styrket Erdogans stilling både før folkeavstemningen om en ny grunnlov i 2017, og før valget i 2018, som endte med at Erdogan fikk en ny femårsperiode ved makten.

Grunnloven som ble vedtatt året før, ga dessuten presidenten flere fullmakter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen